Her Voice Resides.

Bursdagen min var på torsdag og det var en god dag. Fikk overraskelseskake fra fineste Anne, som egentlig befinner seg i England for tiden. To rosebuketter, jordbær og jordbærvin ventet da jeg kom hjem. Slo til med en liten fest på fredagskvelden, etter å ha fått den mest spennende telefonen i mitt liv (og jeg tok den ikke, fordi det var et ukjent nummer og jeg er redd for sånt. Så søkte jeg det opp og neste gang det ringte tok jeg den fort som bare det og følte meg syk i noen timer. Muligens mer om det senere.) og da shottet vi vodka og de sølte øl og spirt og allting utover både bordet og gulvet. Jeg var klinkende edru selv om jeg drakk, som om jeg ikke klarte ta det til meg. Måtte vaske gulvet på lørdagsmorgenen, men det var verdt det.

Er generelt veldig glad, sånn helt egentlig. Føler jeg har fine venner og fin familie og fint liv akkurat nå. Går konstant med en sånn jævla stor klump i magen just nu, men det er av den bra typen. Skikkelig bra. Kjæresten min strikket tøfler til meg og det slår meg på en måte hvor omvendte kjønnsrollene våre er. Jeg kan ikke å strikke noe som helst annet enn skjerf. Hører litt på Ed Sheeran og Fredrik William Olsen, du veit, bare puster. Har hatt en god helg.

Knallsol og jeg har skille, i alle fall i dag. Skulle gjøre så mye fornuftig men når det først er skyfritt så glemmes det og jeg sitter ute så lenge jeg orker. Fikk nye bøker i posten og tok pause fra Halvbroren. Kommer til å være ferdig med den jeg begynte på i morgen, da den bare er 250 sider eller så. Skal gå greit. Prøver å ikke ta pause i bøker for da er jeg ikke alltid så flink til å begynne igjen.

Vil fortelle at min største personlige triumf den siste tiden var da jeg fikk mot til å dra i svømmehallen og svømme lengder. Holdt på å snu minst fem ganger før jeg kom dit, men så gjorde jeg det likevel til slutt og det gikk helt fint. Godt fornøyd med meg selv.

Mennesker jeg så i svømmehallen:

- En gammel dame som var den eneste andre av mitt kjønn mens jeg svømte, som hjalp meg å få på dusjen.

- En gammel mann som svømte med brillene sine på.

- Ingen med vått hår den første halvtimen jeg var der.

- En fyr på noen og tjue med vinger tatovert på ryggen som kom med vannflaske og svømte lengder i full fart i femten minutter før han tøyde ut i tjue.

- Dame i badstua som lo da jeg dunka hodet mitt i taket.

- En fyr som sto på den grunne enden og hoppet opp og ned.

- Tre personer som svømte alle lengdene sine i fellesskap og stoppet for å snakke mellom hver.

Og det fineste med svømmehallen er at når jeg ikke orker å høre mer eller det kommer en gutt som svømmer fort men plasker og plasker og plasker så kan jeg bare svømme på ryggen slik at ørene mine er under vann og det eneste jeg hører er den fjerne klingingen av en skapnøkkel noen har rundt ankelen. Vannet bærer lyden av den og det er alt jeg trenger å høre. Nå skal jeg prøve dra en gang i uka for jeg vet det er bra og fint og ikkeikke farlig.

Glemte å skifte måned på kalenderen. Fiksa det nå.

Så, da er vi her, mai. Med sol og regn om hverandre og unger som henger utenfor de videregående skolene for å få russekort. Første mai dro jeg på skogstur og spiste yoghurtis fra 7/11, det var knallsol og generelt en skikkelig bra dag. Nå er det ikke sånn, det regner en del og er grått, men likevel, det er varmere.

I hodet mitt, så er det fire måneder sommer, og mai er en av dem. I alle fall den siste halvdelen. Ser at det begynner å komme knopper på buskene og trærne, blir så fint når alt endelig skal bli grønt igjen. Da jeg var yngere syntes jeg at grønn var den styggeste fargen av alle, men så har det heller blitt sånn at jeg tenker på grønt gress og blader på trær og plutselig ble grønn en skikkelig fin farge likevel.

Leser fremdeles Halvbroren og det går utrolig sakte. Når jeg er ferdig med den har jeg lest 17 bøker av Lars Saabye Christensen, men det er det med bøkene hans, at av og til tar de måneder for meg å komme gjennom. Redd denne er en av dem. Har ikke tid og krefter, og egentlig ikke konsentrasjon heller. Det er så mange andre bøker jeg heller vil lese, jeg blir ofte sånn med lange bøker. Kommenterte forøvrig bloggen til en forfatter som skreiv ei bok jeg elsket før jeg hadde lest den og han lovte å signere den i sommer. Små gleder i hverdagen. Den eneste signerte boken jeg har er det Tore Renberg som har signert, men det var til gjengjeld noe av det fineste i hele verden. Det er dette med å ville kjenne og være venn med forfattere som har skrevet bøker du elsker, ikke sant.

Begynt å sovne midt på dagen, igjen. Tror det er lurt å legge seg tidligere om kveldene. Det er dette med tid, igjen.

Laget sjokoladefondant som ble kjempegod og herved er favorittdesseretten min. Kjæresten sovner på ryggen med meg liggende på brystet hans og jeg tenker at han høres litt ut som en sint okse eller en irritert gris når han snorker sånn svakt. Ei jente sa hun nesten ikke kjente meg igjen uten fargene og jeg farger håret med litt grønt, rosa og blått, det er lenge siden sist.

Jeg har vorspiel med meg selv i kveld, musikken er høy og snart skal jeg finne frem vinen fra kjøleskapet. Tenker bittelitt på hvor sinnssykt ukul jeg og at det er okei. Helt okei. Hvitvinen fra oktober går aldri tom, men i kveld skal den bli tom, drikkes fra hvitvinsglasset med jordbær på, helt tom. Og jeg prøver å finne klær å ha på meg, hva som helst, noe fint eller kult eller praktisk. Så skal jeg dra på festen jeg tror er på stranda i kveld helt aleine og håpe at noen vil være vennen min for en kveld, eller at jeg kanskje til og med finner en av de ekte vennene mine. Det er planen og det er en god en og fy faen, jeg er alltid så stolt når jeg finner motet til å dra aleine på fest.

(Og egentlig, så er jeg veldig sint uten å vite hvorfor og bare... herregud.)

April skal bli mai og det er ti dager til bursdagen min. Aldri brydd meg så jævlig men i år er det liksom poff, jeg har bursdag den tiende mai, alle sammen, hallo, husk meg. Noen ganger vil man bare at folk skal huske at man finnes og si gratulerer og sånt. Er lov det, vel.

Og mai skal gå over og våren skal gå over og sommeren skal forsvinne. Folk skal forsvinne. Og jeg skal bygge hverdagen på nytt igjen, hvorfor er det sånn hvert år, jeg er så lei av å bygge nye hverdager når sommerferien er over. Hvorfor skal alt liksom begynne på nytt.

Men nå er det på tide å få frem den vinen og leve. Møte mennesker og verden og mai med et smil.

Det er så mye sol og varme. Har hatt ei sånn helg hvor jeg har kjøpt kake på Deli de Luca og spist pæreis i sola. Og kjæresten har blitt nødt til å spise halvparten av begge fordi jeg tror alltid jeg vil men jeg klarer aldri. Har ligget mye i senga og bare hatt det bra. Og på et punkt slår det meg at jeg nesten aldri er sosial med noen andre enn kjæresten, og det var jo en sånn jeg aldri skulle bli. Så blir jeg litt sint og irritert inni meg fordi han opptar alle helgene mine, men så tar jeg meg i det. Ærlig talt liksom. Jeg liker jo å våkne om morgenen og ikke være alene i senga. Det er lov å like det.

Finner frem spillelista fra denne tiden i fjor og tenker litt på at jeg var forelska i en gutt som helt plutselig ikke ville ha meg. Kjenner litt på hvor vondt det var og tenker litt på hvordan ting kunne gått. Jeg syns det er så uendelig rart hvordan ting skjer og ikke skjer og hva alt det fører til. Hodet mitt er til en hver tid fylt til randen av tanker om hva som kunne skjedd.

Noen ganger føler jeg at livet bare går i ring, men akkurat nå føles det som ting går fremover igjen.

Når jeg ikke har noe å gjøre ender jeg med å ligge i senga og lese med katten ved siden av meg. Har begynt på Halvbroren og kommer sikkert til å bruke en måned på å bli ferdig med den fordi det er så mye annet som skjer for tiden. Har lest fryktelig sakte de siste ukene, men det er sånn det blir. Går i bølger. Noen ganger leser jeg 6 bøker på en uke og noen ganger leser jeg en bok på 4 uker.

For noen få dager siden lå det litt snø enda, men det var så varmt at jeg kunne gå i bare t-skjorte likevel. Sol og så lyst at det var vanskelig å holde øynene oppe.

Men nå er snøen endelig nesten helt borte og i dag har det vært strålende sol og varmt. Dro med kjæresten ut på tur og hadde det veldig fint. Fant en huske på en lekeplass og ble der i sikkert en time. Nå altså, nå er det vår. Kommer det snø en gang til nå så blir jeg skikkelig irritert. Men det gjør ikke det. Det er vår og hestehover og grønt gress og sol og det er sånn jeg liker det aller best.

Akkurat nå sover kjæresten i senga og jeg lurer på om jeg skal lage middag snart eller vente til han våkner av seg selv. Det er sånt som føles enkelt og fint. Han sover i det blomstrete sengetrekket mitt og jeg rydder og vasker med Team Me og annen gladmusikk på. Fint vær gjør meg så innmari motivert til å gjøre ting.

Av og til, så føles ting så meningsløst og jævlig. Men så er det dagene med sol og sjokolade og god te og alt blir bra. Da kan muffinsene jeg lager se ut som vulkaner som har hatt utbrudd og det gjør ingenting.

Den samme musikken igjen og igjen og igjen.

Så er ferien snart over og jeg har som vanlig godt av det. Det er noe med å være på hytta, dra direkte til kjæreste, dra hjem og så ende opp med å bruke kvelden på å drikke rødvin og spise flatbrød. Flatbrød er så fryktelig undervurdert, jeg kunne levd på flatbrød, helt sikker. Tenker at jeg må vaske glassene som har ligget i oppvaskkummen i snart to uker eller noe sånt. Blir så sløv og har ikke tid, men egentlig så har jeg jo masse tid. For noen dager siden sølte jeg grønnsåpe over hele badegulvet. Vasket og vasket i over en time for å få vekk alt. Men det ble rent, da.

Har på en rosa neglelakk som heter Strawberry Lollipop og lurer på hvem som egentlig finner på alle disse navnene, jeg mener, det må finnes noe bedre å kalle en rosa neglelakk. Og innimellom, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg har venner, for de sender sms og ringer og jeg svarer så innmari sjelden. Det er ikke det at jeg ikke liker folk, det er bare at, vel, jeg orker ikke.



Har fått tre påskeegg og forstår ikke hvorfor, jeg spiser jo nesten ikke godteri, jeg liker nesten ingenting, men okei. Sparer noe av det til kjæresten og spiser det jeg orker selv. Tilbyr katten, men hun vil heldigvis ikke ha.

Observert: Jente som skal til å gå på bussen. Får klem av venninna si, som plutselig tar frem et stort påskeegg fra veska. Jenta blir knallrød og prøver å dytte det over i hendene på venninna igjen, sier at hun kan jo ikke gjøre sånn fordi hun har jo ikke ordnet med noe egg. Men bussen hennes skal til å gå, så til slutt tar hun egget, fremdeles knallrød i ansiktet, sier takk og gir venninna enda en klem. Forsvinner inn på bussen og vinker ut vinduet.

Jeg drikker hvitvin fra oktober på natta mens jeg skriver til jeg ikke orker mer. Liker det. Spiser påskemarispan og får sikret meg en hyttetur i løpet av ferien. Er en av de der som virkelig liker å være på hytta. Sannsynligvis fordi jeg bare er der én gang i året og ingen tvinger meg til å gå på ski.

Så, vel, det virker som været tenker at nå er det påske og da vil alle ha snø. Det er jeg ikkes å enig i, men okei, greit, fint, snø. Jeg hadde erklært vår, men det kommer, snøen blir ikke liggende. Nekter jeg å tro. Hadde på støvler forleden dag og kunne ikke føle tærne mine. Ullsokker og vintersko i en kort periode igjen, med andre ord.



Var på en gård hvor de hadde kyllinger. Fikk holde en og var livredd for at den skulle hoppe ut av hendene mine og knuse mot bakken. Men den var fin, da. Myk. Før hadde jeg kjempelyst til å ha høner. Men så vil jeg egentlig ha alle dyr jeg syns er fine, og det er egentlig de aller fleste. Nøyer meg med en katt som sover under dyna med meg.

God påske, verden.

Det er bilturer midt på natta og pannekakefrokost på en søndag. Bading i iskaldt vann og fremdeles baking alt for ofte. Jeg er så jævlig lei av å bake men jeg gjør det likevel. Kjeks og muffins og boller. Herregud.

Har jo sluttet å prøve å bli del av verden og være venn med alle. Jeg ga jo opp det da jeg skjønte at jeg aldri blir helt med. Men likevel. Jeg sykler forbi mennesker jeg ville sagt hei til på denne tiden i fjor, og jeg stirrer bare ned i bakken for jeg vet det ikke er sånn lengre. At vi ikke er på hils en gang. Du veit sånne kule folk som du ikke våger snakke med? Sånn er det for meg, med omtrent alle sammen. Innimellom hadde det vært ganske ålreit om det ikke var sånn, ikke sant. Men samme hvor hyggelig jeg er så får jeg det liksom ikke til.

Har drevet med "Prosjekt krøller" denne uka. Ga opp på dag tre. Første dag var krølltang, dag to lå jeg om natta med håret tvinnet og festet i sånne små topper på hodet, og dag tre surret jeg alt rundt et hårbånd før jeg la meg. Men ingenting går. Holder seg i kanskje en time, hvis jeg er heldig. Hater håret mitt, helt linjalrett. Krøller er noe av det absolutt fineste jeg vet. Om man har krøller blir man automatisk penere og mer sjarmerende og alt som er, syns jeg.  Oh, krøller altså.

Det er noe med å ville ha alt man ikke har.

Har kjøpt meg en boks til å ha sukker i. Syns den er greit superfin og elsker den. Hører på mye på Beirut og Active Child mens jeg gleder meg til Hove og baker kjeks. Laget forleden åtti stykker og følte meg produktiv.

Tiden min går mest med på å skrive noveller og gjøre skolearbeid og gå ute i regnet og bake og bade og alt mulig, så bloggen blir glemt. Tiden går bare så fort avgårde, ikke sant. Jeg og kjæresten har snart vært sammen i ni måneder og jeg syns det er helt rart å tenke på at noen har holdt ut med meg så lenge. At jeg har holdt ut med noen så lenge. Men det er veldig fint, da. Greit å vite at jeg er ålreit, liksom.

Sovner midt på dagen nesten hver dag for tiden. Katten ligger i sengen og jeg skal bare kose litt, og plutselig, så våkner jeg og det har gått en time. Sløser tid, som om jeg ikke mangler nok fra før av. Jeg føler alt for ofte at jeg ikke har all tiden jeg trenger. Tid er skikkelig, skikkelig mangelvare noen ganger.

Tror nesten ikke jeg har lest mer enn én eneste bok denne måneden. Det er litt stusselig. Veldig, egentlig. Tørkeperiode fordi jeg ikke har noen bøker jeg brenner etter å lese og fordi jeg heller skriver selv. Godt å føle at jeg får til å skrive igjen, selv om jeg da ikke får til å skrive noe som helst her.

Men det er jo prioriteringer, ikke sant.