Before we get a little bit closer.

Klokka er seks på morgenen. Jeg ligger på saltstenger og kakesmuler, på bordet står det utallige flasker og det er slengt servietter, limeskall og seigmenn over alt. Rundt om i huset ligger det folk, disse menneskene, og det slår meg hvor glad jeg er for at dette, akkurat der og da, er livet mitt, et liv jeg aldri trodde jeg kom til å ha. Tenker at det er så nært en episode av Skins jeg kommer, og vurderer å bare reise meg, samle tingene mine og dra hjem. Vandre ut i det grå været med en treliter vin i hånda og den opprevne strømpebuksa mi, en walk of shame som tatt ut av en film. Men jeg gjør det ikke. Jeg legger meg ned i sofaen som jeg deler med en annen, gjør meg så liten som mulig så det skal være plass til begge og prøver så godt jeg kan å sove.

Rundt klokka ti er jeg den eneste som er våken. På gulvet ligger en fyr som har sovet som en stein siden klokka seks, og jeg er så misunnelig, jeg skulle ønske jeg fikk sove, har prøvd så iherdig men tankene spinner. Han som er i sofaen med meg snorker svakt, og jeg har noen øyeblikk av smertefull klarhet, en helt fryktelig selvinnsikt. For det er dette jeg gjør. Jeg prøver å få de til å like meg, jeg blir lykkelig når jeg klarer det, og jeg blir motløs når de slutter å like meg. Jeg kan si at jeg ikke vil ha forhold, ikke vil at noen skal ville ha meg, men det er bare jug, for jeg vil likevel så inderlig at de skal like meg, ville ha meg, synes at jeg er bra nok. Til evig tid kommer jeg til å ønske det, samme hvor nysingel og lei av kjærlighet jeg er. Og det som er, er at selv om jeg elsket det den gangen ei spurte om hvem i rommet som hadde tenkt på å ha sex med meg og alle rakte opp hånda, selv om det gjorde at jeg følte meg jævlig bra, så hater jeg å være henne. Jeg hater at det er så viktig for meg at folk liker meg, på alle måter. Det er faen ikke greit. Det er helt på trynet at det skal være sånn.

Og jeg sitter med hånda hans rundt meg og lurer på hvordan dette skjedde. Er det dette jeg er avhengig av? Det er jo jævlig fint, jeg føler meg jævlig bra, jeg tror han føler seg bra også, men faen altså. Jeg blir så irritert på meg selv men jeg er så veik, jeg tar meg i å flørte, sjarmere, det ligger liksom i meg. Og jeg prøver ikke å få dem til sengs, jeg prøver ikke å få en kjæreste, jeg prøver ikke på noe som helst annet enn å gjøre dem interessert. Det er ikke verre enn det, men jeg blir bare så oppgitt. Det er for dumt at det skal være sånn som dette. Men jeg vil de skal like meg. Jeg higer sånn etter å få bekreftelse, at noen skal synes jeg er udiskutabelt bra nok. Det fundamentale problemet mitt er at jeg vil bli likt.

Jeg gulper i meg flere glass vann, står på kjøkkenet og har denne grusomme selvinnsikten. Har dårlig samvittighet, føler meg som tidenes bitch, tenker at bak ryggen min sier de nok at jeg er løs, og selv om jeg veit det ikke er sant vil jeg ikke at det skal være det folk tror. Geleshottene mine står på benken, jeg heller ut en åpnet vinflaske som det bare er drukket ett glass av. Sender en sms, "Jeg er så desperat på bekreftelse og det er ikke okei!", søker råd. Får tilbake at jeg ikke skal drepe meg selv over det, alle er jo litt sånn. Men jeg, er jeg bare litt sånn? Finner frem en søpplepose.

Timene går, menneskene våkner sakte men sikkert. Jeg sa jeg ikke skulle rydde, at det ikke var mitt ansvar, men uten at jeg tenker over det samler jeg sammen fat, glass, flasker og søppel, setter på oppvaskmaskinen, tar ansvar likevel. Så drar jeg hjem, klokka er fire på dagen og jeg sovner.

Jeg blir sjuk av meg selv.

3 såpebobler

Meru

21.07.2013 kl.04:10

Man trenger ikke bli sammen med folk man finner på fest:) (Har gjort det selv altså, men det er vel sånn man lærer å styre unna etterhvert)

Jeg synes nå det er greit å få rast litt fra seg. De aller fleste blir jo roligere med aldern.

Maria.

21.07.2013 kl.13:13

Meru: Det handler ikke om å bli sammen med, eller sex, eller noe av det der, det handler om at jeg trenger bekreftelsen på at jeg er okei, at de viser interesse, og skulle ønske jeg ikke gjorde det.

Meru

22.07.2013 kl.01:36

men hvem trenger ikke bekreftelse? Vi er mennesker og flokkdyr. det er liksom lagt opp til at vi skal flørte og være sosiale:P

Blås en ny såpeboble

hits