I've been up for days.

Jeg kjører hjem, klokka er halv to på natta, det er mørkt og musikken er høy. Sola har ikke begynt å komme opp enda, er ute i det lille tidsrommet hvor det faktisk ser ut som natt. Nattsvermere lyser opp når de flyr foran bilen, jeg har langlysene på og alt virker så unaturlig. Er skvetten, tror jeg ser andre biler på veien men det er bare refleksjonen av langlysene i folk sine kjøkkenvinduer. Det er haugevis med flaggermus, de kaster seg foran bilen og jeg er livredd for å treffe de. Men det går bra, jeg dreper ingen denne gangen heller. Møter ikke en eneste bil på veien hjem, og jeg tenker det, i noen sekunder, at hvor ille hadde det egentlig vært uansett, om det kom en fyllekjører og traff meg? Om det bare sluttet nå? Men jeg tar meg i det, jeg har ikke et dødsønske, jeg har ikke det. Svinger ekstra ut til høyre hver gang jeg tror jeg ser en bil, bare for å være på den sikre siden. Tenker at dette er bra, å kjøre hjem på denne måten, på denne tiden, det er bra. Føler at jeg lever. 

Kommer hjem, men sovner ikke. Sover nesten ikke lengre, etter denne helga som har vært, jeg har liksom mistet evnen. Er våken flere timer i strekk, sover i 3-4, og så er det på'n igjen. Blir gal av meg selv, jeg er jo så sliten, bare la meg sove, men jeg lar ikke meg selv sove. Er sammen med folk og når jeg endelig er aleine så tenker jeg så altalt for mye. Sov to timer midt på dagen og veit jeg kommer til å være våken for lenge i natt også. Kjenner meg selv.

Og jeg sender meldinger helt ukritisk, herregud, hva er det jeg driver med? Det er akkurat det jeg tenker, så går jeg på badet, banner litt til meg selv i speilet. Faenfaenfaen. Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv? Trekker pusten, skuler på mitt eget speilbilde og prøver å ikke bry meg. Jeg har lyst til å påstå at jeg hadde det jo så fint helt til nå, men er det sant da, er det? Veit ikke om jeg egentlig har hatt det så fint i det siste. Det er så vanskelig å avgjøre, en slags nummenhet som fester seg, mangler evnen til å reflektere over min egen sinnstilstand. Ble spurt om jeg har det bra, og det slo meg at jeg ikke veit når noen sist spurte meg om det. Må være år siden, det er i alle fall slik det føles. Faen, det er ingen som spør, jeg spør jo ikke jeg heller, mennesker altså, er det mulig. Men når de først spør, hva sier man da? Jeg veit ikke. Det føltes bra å bli spurt, i det minste. Som om noen bryr seg, selv om jeg tror det bare var av plikfølelse. Det er okei, og etter å ha tenkt litt, så tror jeg egentlig at de siste dagene har jeg hatt det bedre enn på lenge. Det er disse menneskene, ikke sant. Jeg skulle ønske at de ikke hadde noe å si, men de har det, på godt og vondt.

Jeg sier til meg selv at jeg må tenke litt mer på hva jeg skriver, ikke bare publisere alt som foregår i hodet mitt. Men jeg gidder ikke nå for tiden. Er kanskje litt sint og likegyldig. Har liksom bestemt meg for at det er ærlighet som gjelder og at jeg ikke har noe å tape uansett.

3 såpebobler

k.

24.07.2013 kl.23:15

det er fint å kjøre om natten. det er ikke alltid like bra å kjøre alene, for det går så fort galt. jeg tar med meg hunden eller lillebroren min så er det plutselig mye lettere å unngå fjellveggen.

Weronika Ellen Irena

27.07.2013 kl.19:31

Jeg får heller ikke sove om nettene. ligger og vrir meg, forestiller meg folk som ser på meg med ondskapsfulle øyner. Jeg er magisk flink til å forestille meg vesener som vil drepe meg. Jeg synes det er viktig med ærlighet. Det er bedre å få det ut enn å ha det slukt inn i degselv.

Synne

02.08.2013 kl.10:15

Åh, flaggermus er så tøffe (men jeg ville ikke hatt dem flagrende foran bilen, da)!

Det er ikke alltid så lett å sove eller slappe av når varmegradene er mange, nettene korte og tankene forvirrende. Jeg håper harmonien kommer med høsten, for slik er det i alle fall for meg noen ganger. I mellomtida får man bare spise is og moreller og sitte oppe hele natta.

God helg!

Blås en ny såpeboble

hits