Jeg er blitt likegyldig, det er et dårlig tegn.

Det er høsten igjen, og den går som den alltid går. Jeg imploderer, står paralysert og ser på at ting går til helvete. Har denne fæle følelsen av at jeg ikke kommer til å klare dette, våkner om morgenen og tenker at i dag, i dag blir jeg hjemme, jeg drar ikke på forelesning, det er ikke vits uansett. Det er ikke vits, så jeg kan like greit ligge i senga og gråte. Men jeg drar, hver eneste morgen. Jeg drar og jeg sitter der og jeg noterer og når jeg sitter med øvinger på tirsdager får jeg faktisk til noe. Jeg gir ikke opp, samme hvor mye jeg vil. Er ikke mentalt i stand til det. Men på fredag har jeg midtsemester og jeg veit jeg stryker. Har aldri strøket på noe i hele mitt liv, tar det helt rolig, jeg veit ikke hvem jeg er lengre. Trøster meg selv med at sånn som dette er det hvert år, følelsen av at ingenting går bra, og at om jeg bare overlever til våren så ordner det seg. Det gjør alltid det.



Men det er fint ute, da. Kan si mye dritt om høsten, men den er ålreit når bladene ikke helt har begynt å råtne på bakken enda, når de nettopp har falt og det er bitende kaldt om morgenen med en hvit himmel og sola som sakte kommer i løpet av dagen. Da er det ganske okei. Jeg sparker blader og går rundt på Gløshaugen i ny, rosa dunjakke. Tenker at jeg er en av disse jentene, dunjakkejentene, men det er ålreit, det også. Har et stappfullt kjøleskap, veksler mellom å tenke at jeg ikke kan spise en ting mer, og å tenke at jeg må, for hvis ikke går det ut på dato. Lever likevel for det meste på te og ser druene mugle og melka bli klumpete uten å tenke over det.

Knuste blomsterpotta mi i dag. Bitene ligger fortsatt på gulvet, store deler og små skår. Går rundt dem i stedet for å plukke de opp. Det er slik det blir av og til. Satser på sol og mer tid og krefter til å gjøre ting i morgen.

3 såpebobler

Øyvind

17.10.2013 kl.01:49

Du ser utrolig ung ut til å være 102! Du holder deg godt!

Har vært innom den likegyldigheten jeg og, betydde ikke så mye der og da, men er litt ekkelt å tenke tilbake på. God bedring!

k.

17.10.2013 kl.07:31

håper du finner noe som kan vekke deg før våren kommer. man burde ikke trenge å gå i hi, men det skjer. og det er ikke verdens undergang om du stryker (take it from someone who knows - var min første gang i våres etter en vinter av dype proporsjoner.)

Anja

18.10.2013 kl.14:56

Jeg føler akkurat på samme måten hver eneste høst/vinter (mørketid!), men så går det alltid bra da, uansett hvor jævlig alt er :)

likegyldighet

20.10.2013 kl.17:19

Vell som du ser av navnet på bloggen min kan jeg kjenne meg igjen. Nydelig skerevet

Fulgte deg på bloglovin - gleder meg til masse fine updates

Blås en ny såpeboble

hits