Echo.

Det er den andre sndagen i november og i det bussen passerer City Syd ser jeg at den frste snen har lagt seg i et tynt lag p bakken. Vinterskoene mine er p reparasjon, n har jeg p converse, de er ikke laget for glatt fre. Nr jeg gr av bussen sklir jeg bortover bakken, faller nesten, men holder meg p beina helt til jeg kommer hjem. Tenker litt optimistisk for meg selv at okei, jeg tror kanskje jeg ikke er stabil, men ut i fra dette kan jeg nok si at om jeg var et skip hadde jeg ikke sunket. Jeg hadde nok rettet meg opp etter krengning likevel.

Han som var stupforelska i meg er ikke det lengre, og selv om jeg visste det skulle skje, selv om jeg nrmest ba om det, s er jeg trist. Men det fine, det er at jeg skriver. Kanskje er det snn atjeg nesten bare m vre litt miserabel for f skrevet noe som helst fornuftig. Grte inn i puta i en time, men klokka ett p natta bestemme at n er det nok, pne Word og bare skrive. Og straks fles liksom alt s mye bedre. Og igjen tenker jeg p at jeg kunne skrevet i et r, bare skrevet, muligheten var der,men jeg valgte skrogvekt og tyngdepunkt og bjelketeori. Til tross for alt, at jeg savner skrive, at jeg savner ha tid til andre ting, s tror jeg at jeg valgte rett. Jeg har jobegynt skrive igjen, jeg leser min tredje bok for semesteret, dette lsner, dette lsner. Balansebalansebalanse. Jeg begynner skjnne greia n, og alt fles ikke s jvlig, selv om jeg kommer til stryke p eksamen og selv om jeg fremdeles vil ta med meg fremmede menn hjem.

Natt til lrdag sitter jeg og hun ene jeg bor med(som er en av mine aller beste venner) og ser tv p stua, klokka halv tre lager vi te og putter vodka i den, dette er livet og det er s jvlig bra. Men lrdag kveld, allerede i det frste vinglasset, stenker jeg at jeg burde slutte drikke, for jeg kjenner det, jeg kommer til begynne grine, selv om det ikke er noe grine for.

Hrer p denne sangen om og om igjen, p bussen i kantina p senga under dyna.Har bra dager, er dritengasjert i studiene og tar det at eksamensperioden nrmer seg med knusende ro, ja, s stryker jeg, s gjr jeg det, men det gr bra. Alt fles ikke s jvlig for tiden. Det fles egentlig sjukt bra.

Puster som aldri fr.

2 spebobler

k.

17.11.2013 kl.15:14

hres litt vinglete men bra ut! s lenge du puster s burde det jo egentlig g, eller? klem!

likegyldighet

17.11.2013 kl.16:42

likte denne veldig godt. kjenner meg selv igjen; balansen mellom studie, mestringsflelse, press, det du skal, m burde og absolutt ikke burde gjre. er ikke s lett kordinere alt alltid. men s lenge man puster og skriver; da tror jeg vi er safe. forretsen er jeg helt motsatt av deg, klarer bare skrive p bra dager!

Bls en ny speboble

hits