I remember waking up in Georgia.

Muntlig eksamen i Marin teknikk overstått. Bare en eksamen igjen nå, men den veit jeg at jeg stryker på, jeg veit det, det er greit, akseptert. Føles sjukt å ha akseptert at jeg skal stryke, men jeg har altså tatt juleferie, det er lov å feile. Beroliger meg selv og prøver å puste. Det slår meg hardt og brutalt at det er en uke til julaften og dette har gått så alt for fort, dette semesteret, herregud, dette semesteret, hvor er tiden. Jeg trenger mer tid, som alltidalltidalltid trenger jeg mer tid.

Har lyst til å kompensere for at jeg nærmest glemte jula, kompensere med å bake all mulig julebakst og gi verdens fineste julegaver og ta en skikkelig julevask. Men det går ikke, det går ikke, jeg klarer bare sove, jeg er så sliten, denne ferien blir det beste som har skjedd meg på en stund. Setter meg disse sinnsyke målene og kjøper inn og gjør klart, men in the end orker jeg bare ikke. Og det er lov. Jeg har lov til å være sliten, sier jeg til meg selv, og sovner klokka to på dagen.

I dusjen er vannet alt for varmt, jeg står med håndflatene vendt opp midt i strålen og ser på blodårene mine. De røde hendene, de blålilla strekene som snirkler seg under huden, jeg ser for meg en kombinasjon av å surre hendene inn i tilfeldige mengder tråd og å tegne streker på kryss og tvers for å fargelegge hulrommene mellom de. Så jeg går ut av dusjen, vasker toalettet og vasken, kler på meg, tar en penn, streker opp blodårene og fargelegger mellom de med markeringstusj. Så finner jeg frem et såpestykke og skrubber det vekk. Jeg er ikke interessert i å være bevisst på blodet som strømmer gjennom meg med mindre jeg må. Men hver jævla gang jeg står i dusjen for tida er det alt jeg klarer å tenke på.

Hører på denne sangen igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og går fuckings aldri lei. Har den høyt klokka ett på natta og håper det ikke er lytt, jeg har lurt på det i fem månder nå, om naboene mine bare er veldig stille eller om det er så godt lydisolert, jeg veit ikke. Håper bare at naboene ikke hører noen ting, at jeg ikke er hun som holder de våkne. Likevel, alt i alt hadde jeg vel hørt på den for høyt uansett, selv om jeg visste at det var lytt. Egentlig er jeg fryktelig selvsentrert.

All snøen har regnet bort.

Én såpeboble

likegyldighet

18.12.2013 kl.01:42

det er lov å feile, og det er lov å gå glipp av jula, sånn nesten. mitt tips er å kjøpe en gave til seg selv. det hjelper. jeg lover <3

k.

18.12.2013 kl.12:27

å herregud under en uke til julaften D:

Blås en ny såpeboble

hits