And I've got a weakness for them.

Jeg våkner morgenen etter siste eksamen i ei stor seng med hvitt sengetrekk. Det er for tidlig til å stå opp, tenker jeg. Alt for tidlig. Første dag i juleferien, i et kjølig, fremmed rom, og jeg vil så sjukt sove mer. Er svimmel og prøver å huske hvem som lurte i meg akevitt.

Kvelden før trodde jeg ikke at jeg turte, men nå, når jeg ligger i senga til en kompis på studiet mitt og er kanskje litt full enda, så angrer jeg ikke. Klapper meg selv på skuldra for å ha overkommet angsten og dratt likevel. Så sjukt flink du er, Maria, så sjukt bra at du dro. Med disse tankene reiser jeg meg og finner veien til badet. Det er varmekabler i gulvet, fy faen så misunnelig jeg er, og jeg fomler i mørket for å få skrudd på vasken. Drikker vann, tre-fire glass til sammen, før jeg snubler inn på soverommet igjen. Senga er svær, men han våkner likevel til når jeg legger meg på min side av den. Jeg pakker halve dobbeltdyna mellom oss og later som jeg sovner med en gang.

Da jeg til slutt bestemmer meg for å la han vite at jeg er våken småsnakker vi litt om kvelden før og hvor gøy det var, før jeg klager på at det er for tidlig å være våken. Det viser seg at klokka er elleve og at vi faktisk har sovet i nærmere åtte timer. Kan huske å ha gitt de andre guttene en klem og sagt god jul, men jeg husker ikke å ha sovna, herremin, det slår meg hvor grei han er som lot meg overnatte. Jeg ligger med ryggen til, han maserer skuldrene mine, i bakrusen tenker jeg på hvor godt det er å ha venner.

"Du er så anspent. Sjukt anspent."

Jeg svarer at det er det et angstfylt liv gjør med deg. Det er jo ingen grunn til å være angstfylt, sier han. Og jeg veit jo det. Det er derfor jeg forlater huset mitt for å dra på fest mens jeg føler meg sjuk i hodet og kroppen, med tanken om at dette, det er tull. Ta deg sammen. Og det gjør jeg, jeg trosser angsten og jeg lever det livet jeg alltid har villet leve, så godt det lar seg gjøre. Puster dypt inn og forteller meg selv at det går bra og at jeg er ålreit. Jeg har noen å skravle med mellom forelesninger, jeg har folk å dra på fest med, jeg har kompiser jeg kan sove hos når jeg ikke gidder å gå hjem, jeg tror hundre prosent seriøst jeg har funnet meg kompiser som ikke bare vil ha sex med meg og det er fuckings deilig. Tenker litt mer på dette over en kopp te mens han rydder, og jeg håper dette kan fortsette, dette livet hvor jeg har venner og ikke sitter aleine hver jævla helg. Til slutt går jeg til bussholdeplassen mens jeg tenker på hvor bra dette semesteret har vært.

Hjemme hos mamma spiller jeg kabal på mobilen klokka tre på natta. Hun jeg bor med har nettopp snakket med meg i en time på telefonen, hun er på fest og drita full. Vi har diskutert alt kjøkkenutstyret vi har fått til jul og hvor bra alt skal bli, det blir kanskje et fint år, kanskje det. "Auto complete to win" står det på skjermen. Ser de virtuelle kortene fly på plass. Tenker at okei, nå, faktisk, så er livet mitt en kabal som går opp. Jeg har venner å dra på fest med og tid til å lese bøkene jeg vil, jeg står kanskje på eksamenene mine og jeg trives på studiet. Kabalen går opp.

Det er innmari godt med ferie.

4 såpebobler

k.

26.12.2013 kl.22:32

!! så bra, hurra, nå ble jeg glad!

likegyldighet

27.12.2013 kl.03:23

elsker dette, både fordi det er så utrolig trivelig at det går bra, og fordi jeg kjenner meg igjen. skål for å pushe grenser, finne seg sjæl og overleve eksamner. (god jul og godt nytt år)

Øyvind

27.12.2013 kl.04:00

Bra for deg :) ! God jul!

v

27.12.2013 kl.14:03

det k sa!! hurra hurra!

Blås en ny såpeboble

hits