I'll never take any pictures cause I know I'll just be right back.

Snor meg i senga, ligger på høyre side, ligger på venstre side, sitter halveis oppreist, ligger under dyna og nyter mørket. I vinduskarmen min ligger det syv bøker, på nattbordet ligger det to til, jeg drikker mange kopper rosa te og leser mye mer enn jeg egentlig har tid til. Og i det jeg er ferdig med et kapittel, tenker at nå kanskje jeg burde gjøre noe fornuftig, så vrir jeg meg i senga, frem og tilbake et par ganger, legger hodet ved siden av puta og sovner. Og til tross for denne uregelmessige døgnrytmen er jeg den første som dukker opp i forelesningene nesten hver dag, 30 minutter for tidlig, fordi jeg nå, i motsetning til forrige semester, våkner mer enn ti minutter før bussen går. Jeg har god tid om morgenen og jeg kan ikke huske sist det var slik, at jeg kom meg opp tidlig nok, og dette skjer selv om jeg leser til klokka to på natta, selv om jeg er den ufornuftige jenta jeg alltid har vært. Møter kanskje en vegg snart, hvor overskuddet av tid må gi tapt for behovet for søvn og mat, men enn så lenge føler jeg meg uovervinnelig. Jeg har nok tid til alt, jeg får til alt.

Det er svinkaldt ute, frostrøyken står hvit ut av munnen, vinden blåser gjennom lua mi, jeg overnatter hos ei venninne i stedet for å gå iskald hjem klokka ett på natta, og likevel, likevel er det vår i hodet mitt. Det føles så veldig som vår selv om jeg veit det ikke er det, det er januar, men jeg er så håpefull og alt føles bra nå, jeg har tro på livet, og det er det største vårsymptomet jeg har. Det knaser under skoene mine av det lille som er igjen av snøen og jeg vil egentlig mest av alt gå lange turer i sola og bade, svømme til jeg slutter å merke hvor kaldt det er. Men det er ikke nok sol enda, jeg dropper mindre viktige forelesninger for å få med meg dagslyset, henter flere bøker på postkontoret, gjør de obligatoriske oppgavene i senga ved vinduet, nyter lyset. Gleder meg mer enn noen sinne til det er vår på ekte, ikke bare i fantasien.

Én såpeboble

Likegyldighet

22.01.2014 kl.17:00

Folk jeg følger har en tendens til bare å skrive når det er kjipt. Det er jo enklere- tross alt. Så da er det ekstra digg å finne skikkelig bra feel good tekster. Denne var en sånn en. Har samme problem som deg, leser og leser skjønnlitteratur selv om det burde vært pensum bøker. Og jeg ligger våken, og våkner 10. Men det er ok- eksamenstid uten forelesninger betyr at jeg kan leve som det b mennesket jeg uhelbredelig er. Mest fordi det er så flott. Å være våken når andre sover.

k.

24.01.2014 kl.11:26

en mental vår høres ikke verst ut.

Blås en ny såpeboble

hits