Ottawa.

Det er fredag, og mens jeg sitter p bussen p vei hjem til Trondheim sier hun jeg skal p quiz med at vi kanskje bare skal droppe det siden det bare blir oss to. Det er to stopp til jeg skal av og jeg tenker at jeg kanskje bare skal g av og g p en som gr andre veien, dra p besk til familien igjen, for det fles meningslst plutselig ikke ha noen planer for kvelden likevel. Jeg prver overtale alle de andre vennene jeg har, men de er opptatte, "jeg blir garantert med neste gang!" sier de, men det spiller ingen rolle for det er n som teller. Jeg sier halvt p tulltil venninna miat kanskje bare jeg og hun skal dra likevel, quizlag p to, det gr jo bra.

P bussen opp til Tyholt bestemmer jeg at dette skal bli en bra kveld selv om vi bare er to. Da jeg gr av bussen ser jeg henne,hun ernesten fremme ved holdeplassen og jeg er glad jeg slipper g aleine inn i lokalet. Vi strever litt med nkkelkortet fr vi kommer oss inn, og i garderoben finner jeg lua som jeg mista sist fest og allerede har kjpt maken til. Rett fr vi gr inn p kjelleren stopper jeg.
"Du, kan ikke du g frst?" Men hun vil heller ikke g frst, s jeg ender opp med lede vei til den eneste ledige bordet i lokalet, tar styringa.

"Jeg er glad vi dro. Dette blir bra."
"Ja, det blir rbra. Vi skal vinne hele greia." Egentlig veit jeg at vi ikke kommer til gjre det. Vi er to personer og det eneste vi kan er hovedsteder, men det er ikke s farlig, vi trenger ikke vinne. Jeg ser meg rundt i lokalet og innser at det ikke egentig er noen jeg kjenner her i det hele tatt.Det er noen kjentefjes, men ingen jeg kommer til vge snakke til. Etter ti minutter kommer en fyr inn og jeg jubler innvendig, for han vet jeg hvem er. Bak han kommer flere folk fra vrt kull,mange av destr usikkert og lurer p hvor de skal sette seg siden det allerede er fullt. Jeg er glad vi kom tidlig.

"Danner dere quizlag?" Han m si det seks ganger fr noen av oss skjnner hva han sier. S gr det opp et lys for meg, jeg kobler hva han sier og jeg svarer atja, ja, det gjr vi, sett deg ned. Og fr vi vet ordet av det kommer en fyr til, og en tredje, og plutselig er vi tte stykker p laget.

Jeg drikker fryktelig mange l og har ikke spist noe, men jeg er ikke spesielt full.
"Husker du i starten av forrige semester, da vi sa vi skulle lre oss drikke l?" Venninna mi nikker, jeg betrakter len i hnda mi og er stolt. Ingen av oss likte l i det hele tatt, men vi klarte det til slutt, bruker ikke en time p 0,33L lengre. P et punkt sier en av gutta at jeg ikke fr drikke mer fordi de trenger meg skjerpet til Disneykategorien, og jeg fler meg akkurat viktig nok. Nr den kategorien endelig kommer er det imidlertid bare kjempelette sprsml og jeg furter fordi jeg hadde egentlig lyst til vise frem hvor mye kunnskap jeg har, briljere med det eneste jeg kan, men det fr bli en annen gang.

I den siste kategorien klarer vi ikke et eneste sprsml, jeg er oppgitt fordi jeg hadde rett p ett men de valgte skrive noe annet, men in the end gjr det ingenting, for vi tror at vi vinner uansett. Jeg eroverdrevent glad fordi kveldenhar blitt s mye bedre enn jeg troddeog vil ideelt gi alle og enhver en klem,menjeg nyer meg med enog prver holde hendene mine rolige.Nr lkassa blir satt p bordet vrt tar alle frem mobilen og tar skrytebilder utenom meg, jeg har mttet p do lenge. Inne p jentedoen ser jeg meg selv i speilet og er fornyd med den jeg er.

Jeg str ved bardisken og klager p mangelen p kake, sier at til neste quiz skal jeg bake for dem, rlig talt, det trengs mer kake, og mens jeg str byd over baren og sier dette slr det meg at det er akkurat snn livet skal vre.Da jeg til slutt er ferdig med klage p kakemanglen har jeglyst til danse, men ingenvil danse med meg.Etter ha prvd overtale flere huker jeg tak i formannen i linjeforeninga, sier at han m vre et godt forbilde, og han blir merkelig nok med meg i et halvt minutt.

En flakse med l glipper ut av fingrene mine og knuser p steingulvet. Jeg samler opp s mye glassbrtt jeg kan,tenker tilbake til august da jeg falt p glassbrtt her ogendte medtolv sting i kneet, det virker s lenge siden, flere istider unna ntid. Jeg bestemmer meg for at det er nok l for i kveld, har ingen anelse p hvor mange jeg har drukket i alt, det kan vre seks og det kan vre 16, men jeg er helt perfekt full og forblir det, en snn rus hvor du husker alt som skjer og bare fler deg lykkelig.

Han frste som blemed p laget vrtflger meg hele veien hjem, gir meg en klem ved ytterdra og begynner p sin egen hjemtur. Etter jeg har ftt av meg skoene lager jeg raskt litt nattmat og ser en episode Girls fr jeg er s trtt at jeg ikke klarer holde ynene oppe lengre. Jeg er s himla fantastisk glad, det fles som om det har vrt den beste kvelden i hele mitt liv og jeg vil ha dette quizlaget for evig og alltid og vinne hver eneste gang og fle tilhrigheten. Da jeg sovner drmmer jeg ingenting og da jeg vkner dagen etter fles livet fremdeles like bra, selv uten alkoholen.

Og kanskje var den eneste hovedstaden de spurte om Canada sin, kanskje var detkveldensmest skuffende sprsml, men det gjr ingen verdens ting.

2 spebobler

likegyldighet

26.01.2014 kl.16:55

ELSKER nr kvelden blir bedre enn forventet. man f skikkelig livslyst av det

Cecilie

28.01.2014 kl.21:01

Dette var et kjempefint innlegg. Stor klem <3

Weronika Ellen Irena

02.02.2014 kl.23:30

Det er s herlig nr man gruer seg til en ting som blir helt fantatsisk tilslutt. Det er alltid best vge bli med! Dette minnet meg ogs om nr broren min forteller meg om filmquizene han er p i Trondheim!

Bls en ny speboble

hits