We slow for no one.

Denne sommeren har to ting skjedd som jeg burde se på som nederlag.

1. Jeg har mistet evnen til å være alene.

Jeg prøvde tappert i 6 måneder og jeg har aldri vært så selvdestruktiv og håpløs før. Det er gøy å være hun de ler av på mandag og skriver om i avisa til linjeforeninga, men bare en liten stund. Det kommer til et punkt hvor man ser seg selv utenfra og gråter over den man har blitt. Så en morgen sa jeg "Du vil ikke bli sammen med meg, da?" og han sa "okei" og det er det beste jeg har gjort i år. Jeg er ikke selvdestruktiv lengre, jeg ligger ikke om nettene og kveles av meg selv, jeg drikker ikke alene i ukedagene og jeg har ingen nye blåmerker. Og jeg burde se det som er nederlag. Jeg burde klare å være alene. Men jeg er bare så kronisk ensom og sannheten er at jeg ikke har vært alene siden 2011 og 6 måneder var nok for jeg ødela meg selv. Jeg er så lei av å prøve å klare meg selv.

2. Jeg hadde to eksamener denne uka og jeg tror jeg strøyk på begge.

Den første prøvde jeg hardt på, men jeg er redd det ikke gikk likevel. Den andre dukket jeg opp på, for andre gang, uten å ha lest. Og det er greit. for jeg er verdt mer enn eksamensresultatene mine og neste gang skal jeg kanskje klare å stå, klare å lese, klare å ikke fokusere på alt annet. Men denne sommeren brukte jeg på meg, på å la meg selv føle meg okei, på å bygge meg opp og ha det bra med meg selv, og det er lov. Jeg er verdt det. Om jeg står på eksamen men er miserabel så hjelper det nemlig ikke. Jeg veit jeg ikke lykkelig, men jeg har det så mye bedre nå enn jeg hadde, selv om jeg gjorde det elendig på eksamen. Jeg har ikke felt en eneste tåre over disse eksamenene, i motsetning til eksamensperioden i vår. Og det er faen så deilig å ikke gråte fordi jeg tror jeg stryker, men puste rolig og tenke at det er greit.

Og det er greit. Dette er ikke nederlag. Dette er slik det måtte bli, og det er greit.

Jeg skammer meg ikke.

Det er greit, for jeg veit jeg er verdt noe selv om jeg stryker på eksamen og har knytta livet mitt opp mot et annet menneske. Jeg er så mye mer enn dette.

Det er lov å trenge andre og det er lov å feile. Det er ikke nederlag. Det er greit.

4 såpebobler

Cecilie

10.08.2014 kl.23:32

har du eksamen nå? har du gått på skole i sommer?

(jeg er så fascinert av at det går an å spørre noen om å være sammen med 'deg' og at de faktisk sier ja.)

Maria.

11.08.2014 kl.15:38

Cecilie: På NTNU har vi et tilbud som kalles konteeksamen, som er eksamen i august for de som støyk til jul eller til sommeren. Så vi har ikke skole om sommeren, men sitter selvstendig og leser til eksamen om vi har lyst til å stå denne gangen.

Elise

08.09.2014 kl.13:14

Så utrolig vakkert du skriver. Og det er helt sant at du er verdt mer enn eksamensresultatene dine - mye mer faktisk.

(En annen) Elise

07.10.2014 kl.20:46

I mitt første studiesemester mens jeg sakte kveles av arbeidsmengden er dette betryggende å lese. Har vært vanskelig å bruke tid på meg selv, men du har helt rett. Lykken er mer enn bestått eksamen. Tusen takk for at du skriver like bra som alltid. Vi mailet en gang (for flere år siden). Fint å se at du har det ok.

Blås en ny såpeboble

hits