januar 2013

Katt + snø.

Presenterer herved veslepus Sebastian sin første tur ut, som skjedde på lørdag. Han har jo blitt så stor og må nesten få prøve seg litt ute. Jeg kjøpte et bånd til han og det skal han bruke til evig tid, i alle fall i noen måneder. Fikk skrekken etter forrige katt forsvant, så har egentlig ikke lyst til å slippe han her ut av syne noen gang. Han får vel prøve seg uten bånd før eller siden, men enn så lenge får han bare finne seg i det.







Greia med å ha bånd på er at han hater det skikkelig, men han har nå skjønt såpass at det betyr at han får ut. Tror han veier det positive mot det negative og kommer frem til at det er verdt det, selv om han syns det er kjempeskummelt å være ute. Det er så spennende at han ikke kan la være.





En veldig kald og energisk katt ble med inn, og sprang veggimellom og mjauet i en time etterpå. Han har fått smaken på utelivet og jeg kommer aldri til å få fred. Siden lørdag har han vært ute litt hver dag og syns det er morsommere og morsommere. Nesten ingen kamp når jeg skal få på han selen lengre heller! Hurra. Jeg tror ikke han kommer til å bli som en hund, det blir nok ingen lange gåturer med katt i bånd, men dette fungerer veldig bra for meg som ikke klarer å slippe min lille pus ut alene enda.

Skøytelørdag.

På lørdag tok jeg og kjæresten med oss mine to yngere søstre for å gå på skøyter mens det enda var lyst. Er det noe jeg virkelig liker å gjøre om vinteren så er det å gå på skøyter, seriøst noe av det fineste som er. Og mens alle de andre har på seg skikkelige klær kommer jeg i ullgenser og skjørt, men det duger i massevis og jeg falt bare en gang. Liker det sånn.



Vi gikk mye i tog! Den som er først drar de som er bak. Jeg syntes kanskje det var enda morsommere enn ungene, til og med når jeg dro.







Alt i alt en bra lørdags ettermiddag. Jeg går aldri så mye på skøyter som jeg egentlig vil, men det er det der med å ta seg tid og så er det ikke så gøy alene, så man må nesten få med seg noen også, og da blir det plutselig alt for sjelden. Dette livet som går forbi, alt det der, ikke sant.

(Ps. Har endelig konvertert til kameraet jeg fikk til jul. Vi er definitivt ikke venner enda og jeg syns bildekvaliteten er mye dårlige enn det den burde være, men det kommer seg.)

But no, I won't be controlled.

Når du svelger unna livet og prøver å skrive noe. Det er sånn det er. 2013 har kommet, jeg begynte året med å bli syk i en uke, har aldri vært syk så lenge før og forsvant på en måte. Glemte at det finnes en verden der ute som jeg er med i. Sitter i sofaen, pakket inn i et teppe og timene går.

Og når vasket jeg håret sist? Jeg dusjet i går men vasket jeg håret? Jeg tror ikke det herregud kanskje det er en uke siden jeg vasket håret. Så jeg vasker håret og jeg gjør det to dager på rad og jeg glemmer det og plutselig, når jeg tror at jeg har gjort det, så har det gått for mange dager og jeg har faktisk glemt å vaske det. Og på søndagskvelden tenker jeg nå eller aldri, om ti minutter kommer du ikke til å orke, så jeg kommer meg inn i dusjen og tenker jeg at jeg burde vaske den, så jeg tenker nå eller aldri, vasker dusjen og vasker deretter meg selv, og med en kraftanstrengelse koster jeg badetgulvet mens jeg fremdeles bare har truse og BH på. Og julesnopet som blir dårlig i kjøleskapet, oppvasken som samler seg opp, jeg manner meg til slutt opp til å vaske opp men jeg makter ikke å tørke og sette inn i skapet. Har tatt to bilder i år og ett av de er fra nyttårsaften, det er jo ikke nok lys til å ta bilde av noe som helst. Dette mørket som kommer alt for tidlig og varer alt for lenge. Makter ikke.

Det er alle disse tingene som må gjøres som jeg ikke får gjort. Sover bort dagene eller stirrer ut i lufta. Har bare lest én bok i januar, det er villt, hva er dette for et liv. Og alt til tross, så føler jeg meg helt okei. Det er ingenting galt, jeg orker bare ingenting. Men jeg smiler til menneskene og snakker 45 minutter i telefonen. Kjører ut på butikken for å kjøpe mel så jeg kan bake rundstykker. Det løsner sakte men sikkert, i takt med at timene med dagslys blir flere.

Men likevel altså, så bruker jeg tre dager på å skrive et blogginnlegg. Jeg vet ikke hva jeg skal si og plutselig har dagen gått, igjen, dagene forsvinner bare. Men i det siste har jeg ryddet og vasket toalettet og pyntet meg med øredobber og blomst i håret. Det går rett vei, jeg rekker å se sola så vidt og overskuddet vender sakte men sikkert tilbake. Selv om det er 17 minus og jeg går hjem i snøen, så blir det liksom okei når det er sol. Tåler ikke alt dette mørket.

Har troen på at februar blir bedre enn januar har vært.

hits