januar 2015

Snn er det.

Jeg sitter og stirrer p mailadressen til studieveilederen til studieprogrammet mitt, men jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg vet at jeg trenger hjelp men jeg vet ikke hva slags hjelp jeg trenger, jeg vet ikke, jeg vet ikke hva man sier.

"Hei. Jeg trenger hjelp. Jeg har strket i for mye og n veit jeg ikke hva jeg skal gjre. Verden raser sammen. Hjelp."

For verden raser sammen. Hvis jeg ikke klarer denne mastergraden veit jeg ikke hva jeg skal gjre. Hvis jeg m g et rom igjen veit jeg ikke om jeg takler det. For sannheten er at jeg tror jeg strk i det samme faget for tredje gang, og da er det kanskje p tide innse at dette ikke er det jeg skal gjre.

Men hva faen skal jeg gjre da.

Hva faen skal jeg gjre om det ikke er dette. Det finnes ingen andre studier jeg vil ta. Det finnes ingen butikker jeg vil jobbe i. Det finnes ingenting. Det finnes bare dette, hvor jeg fr B i noen fag og stryker i resten. Og kanskje er normert tid oppskrytt, men jeg klarer ikke miste alle disse vennene og prve f nye irskurset under meg. Jeg jobbet s hardt med f disse, og om jeg ikke en gang har dem s veit jeg ikke om dette gr i det hele tatt.

Dropper jeg ut mister jeg vennene, jeg mister kjresten, jeg mister hybelen, jeg mister sikkerheten og jeg mister friheten. Dropper jeg ut mister jeg alt.

Kanskje overdriver jeg. Sannsynligheten er stor for at jeg gjr det. Men jeg veit pokker ikke hva jeg skal gjre. Aldri har livet fltes s meningslst fr.

Og alt i alt, s slr det meg at da jeg for snartett og et halvtsiden hadde valget, s skulle jeg kanskje valgt forfatterstudiet i stedet for denne mastergraden.

Snn er det. Og det er godt ha det sagt, uten ha noen som skyter tilbake med "Det gr s bra s" for jeg er jvlig lei av at ingen tar bekymringene mine serist. Titter innom bloggen bare for ha et sted det er lov vre trist og full av hplshet. Snn har det blitt. Jeg er ssliten av fle at alt gr til helvete.

Jeg m maile veilederen i morgen. Jeg m det.

hits