februar 2012

Sometimes, I still need you.

I dag har jeg begynt å strigråte to ganger over en bok jeg enda ikke har lest. Har den ikke i hus en gang. Jeg har bare så stor tro på den og jeg gråter så lett. Det er en sånn dag, ikke sant. En sånn periode, for å være ærlig. Det skal ikke så mye til, gråter uten gyldig grunn. Det er så vakkert eller det er så vondt eller det er så stygt, bare det treffer. Jeg gråter for dem alle, for hele verden.

Har begynt å samle på et servise. Det er blomstrete og veldig fint. Sånn at jeg lyser opp hver gang jeg ser det. Føler meg som et seriøst menneske.

Drikker te fra den nye koppen, det er midt på natta men jeg kan ikke sove. Jeg skriver igjen, endelig skriver jeg skikkelig, så himla mye på en gang, jeg kan ikke sove for tiden. Og om morgenene våkner jeg med kvalmen, den jeg ikke har hatt på så innmari lenge. Den jeg får når jeg har vært våken for lenge, sovet for lite, og dagene mine har blitt annerledes. De er nye og gamle. Kalde, rolige, fjerne, slik de alltid var, et permanent lag med beskyttende tåke. Det er uvant nå, men det er bra, jeg kommer hjem og jeg skriver for det meste til jeg ikke kan være våken mer. Og når jeg ikke skriver så baker jeg. Boller, muffins, kaker, hva som helst. Jeg kjeder meg i det minste ikke for tiden, jeg er så aktiv og det er deilig.

Blomstene mine er visne men jeg lar dem stå litt til. Skader ikke.

We walk the plank.

Lyset er rødt for fotgjengere, men bilene står stille. "Vi løper!"

Full fart over og bråstopp på den andre siden. Og du veit, følelsen av å gå inn i en butikk hvor du bare ikke kan være i et sekund til likevel, haste ut av den, prøve å puste, noe med musikken de spiller eller menneskene eller mangelen på mennesker eller hun som jobber der som spør om du trenger hjelp? Den urimelige følelsen av at det ikke er mulig å være der et eneste sekund til. Men så er det også det med å bare stå helt rolig fordi de spiller akkurat den sangen, den fine, og du vil bare høre den ferdig. Det er litt av alt og det er vel egentlig bra.

Har kjøpt knallgul, glitrene påskeduk som jeg sikkert bruker fra nå til det blir høst. Føler at ferien har vart alt for lenge og alt for kort, vil bare at alt skal være rutiner igjen samtidig som jeg ikke vil gjøre noe som helst. "Du baker nesten hver dag, jo." og det er jo fordi jeg må ha noe å gjøre, jeg baker eller vasker eller gjør hva som helst som virker avstressende. Har ingen til å spise alt jeg har bakt så langt i ferien. Kom innom og få en muffins, da.

Det er dette med å være stykkevis og delt, å gjøre alt stykkevis og delt, ikke sant. Aldri føle at det er gjennomført og bra. En gang for to år siden var det en fremmed gutt som kalte meg gjennomført, men jeg tror at jeg har blitt middelmådig med årene. Som om alt fra utseende til skriving gjøres halvveis. Det er da det er okei når en fremmed på gata stopper og sier at jeg er himla fin, en tilfeldig kommentar på bloggen, hva som helst, for da vet jeg at de ikke sier det fordi de må. Det høres slemt ut, men det er bare sånn. Komplimenter fra fremmede er de beste jeg får. Det er sånt jeg får tid til å tenke på nå. Tenker himla mye på folk jeg brukte å kjenne og folk jeg ikke kjenner og alt som er.

Skal bruke resten av ferien på å lese mer og bake mindre.

With our eyes wide open.

Just nu er det vinterferie og jeg veksler mellom støvler og vintersko. Spiller spill på mobilen og er ute når det er fint vær. Har bakt hver dag, helt bakemani. Boller og sjokoladefondant og cupcakes med lysrosa glasur og hva det enn skal være. Er veldig glad og fornøyd.





Går med håret i hestehale uten lue, for det er varmt nok til å bare ha hansker men ikke lue og jakke. Får frokost på senga og ser en god del Brødrene Dal. Ferie er bra saker.

Staying afloat for the moment.

Det er litt lys ute, innimellom. Mye regn og mye snø. Jeg har ikke tid til å være ute i det uansett, så det er like greit at det nesten ikke er sol.

Har begynt å planlegge sommeren. Vil ha en fin og bra sommer, har så mange planer og ideer. Største målet er å få til Hove i år. Jeg var ikke i fjor og det gjør vondt, siden jeg har vært der hver sommer siden de startet opp. Hove er så bra. Har egentlig aller helst lyst til å pakke og ordne ting til sommeren allerede. Men først kommer vinterferien, som er bra nok for nå. Det blir sunt og bra, for det har vært så mye de siste ukene. Skal gå på skøyter og dra på kino og lage kakao og boller og tenne stearinlys og bare gjøre fine, bra ting.

Hentet knallrosa støvler og knallrosa veske på postkontoret i dag. Veksa er perfekt størrelse, ikke for stor og ikke for liten, sånn at jeg akkurat får med meg bok, notatbøker, kamera, lommebok og eventuelle andre småting. Veldig fint. Materielle gleder når all snøen regner bort ute.

Henger opp bilder på veggene med hvitløkspresse som hammer og hører på den samme spillelista igjen og igjen, som alltid, til jeg begynner å bli smålei. Leser om planetarisk tåke og hvite dverger. Det er aldri så mye som skjer, men så føles det som det er så mye likevel.

Trenger å bake boller igjen.

It wraps me in the sparkling twilight.

Det snør ute og alt er hvitt, mens jeg sitter inne og gråter svarte tårer. Sminken renner nedover hele ansiktet, men det er ikke så farlig. I det siste har jeg lest mange gode bøker, noen sånne hvor jeg gråter meg gjennom sluttten, og det liker jeg egentlig veldig godt. Så i dag tenkte jeg bare at jeg skulle dele to gode bøker jeg leste denne uken.



Extremely Loud & Incerdibly Close av Jonathan Safran Foer. Utrolig fin og spesiell og alt mulig, en sånn bok hvor jeg vil markere sitater med penn nesten hele tiden. Har skulle lest den i flere år, men nå som kinofilmen kommer så måtte jeg se til å få det gjort. Angrer ikke. (Noen ganger blir jeg så trist over bøker jeg har skullet lese lenge og ventet med, for når de er himla bra tenker jeg bare "Hvorfor leste jeg den ikke før?" og jeg blir også lei meg fordi jeg aldri kan lese den for første gang igjen. Bøker altså.) 
Den andre boken er The Fault In Our Stars av John Green. Jeg er generelt veldig glad i John Green. Leste ferdig denne i natt og ble særs opprørt. Han skriver så fine historier og spesielt i denne boken syns jeg han brukte fryktelig fint språk.

Skal begynne på The Picture of Dorian Gray nå tror jeg. Har så utrolig mange bøker jeg vil lese for tiden, så når jeg er mellom bøker er det alltid like vanskelig å velge.

Psst; Ugleklokke.

Hører på M83 og tenker på sommer mens rosinbollene hever seg. Godt liv.

Rådyr på en lørdag.

Jeg har vært våken siden klokken åtte i dag, som er skandaløst tidlig til å være en lørdag. Men det fine er at når jeg våknet lå denne søte rådyrkalven rett utenfor soveromsvinduet mitt. Himla fin.












Den lå der i noen timer og spiste gress, før den reiste seg og hinket bortover. Høyre bakfot var skadet og jeg syns sånt er veldig vondt og trist. Men jeg leste på nettet at mammarådyret ikke er langt unna i slike tilfeller og det var litt betryggende. Ringte politiet og ble satt over til noen andre, men de sa at det var ikke noe de kunne gjøre. Håper inderlig det går bra med den.

Uansett veldig fin start på dagen å se et fint, lite rådyr utenfor vinduet.

hits