februar 2013

I don't wanna be the bad guy anymore.

Forleden dag var jeg og så Wreck-it Ralph på kino med familien. Gratis kino + popkorn og sjokolade er ikke noe man sier nei til, ikke sant. Den var søt og levde opp til forventningene mine, som ikke var skyhøye men likevel høye nok. Men det som begeistret meg alleraller mest var kortfilmen som vistes før filmen. Den heter Paperman, varte i typ seks minutter og den var SÅ FIN. Smeltet helt hundre prosent. Slenger med traileren til den her.

Seriøst sjukt fin, se den! Var bare det, egentlig.

Linjan dæm går inn og linjan dæm går ut.

Det er vinterferie og jeg får ikke nok tid alene, som vanlig. Har vært på ei hytte i tre dager. Gått inn i mørket for å tenne lysene og tenkt at kanskje er jeg i en skrekkfilm. Kanskje dør jeg nå, i det jeg tenner det første stearinlyset kommer morderen, det haded vært typisk. Men jeg har ikke dødd, jeg har tent lysene og jeg har lest bøker og stirret på snøen.

Jeg er ofte svimmel igjen, må holde meg fast i dørkarmer og kommoder, og det er ikke alt som feiler meg for tiden. Føles som kroppen stenger av alt. Tenker at jeg sikkert har kreft, typisk min flaks, men har ikke legetime før om to uker så jeg leser bare på nettet og skremmer meg selv. Det er så klart ikke noe farlig. Kommer til å få en tredagers antibiotikakur eller lignende og bli helt fin igjen. Dør ikke denne gangen heller.

Kjører til butikken, men når jeg først er der så har jeg glemt hva jeg skal ha. Går målløs rundt, stirrer på ting i hyllene, kjeks og brød og rømme og krydder. Ender opp med å ta med litt frukt og en yoghurt, skjønner ikke hvorfor jeg dro på butikken i utgangspunktet. Og når jeg kjører hjem er rattet iskaldt, skulle tatt på hanskene før jeg begynte å kjøre, jeg prøver å få på meg hanskene før jeg kommer inn i rundkjøringen og tenker at om det hadde vært mer trafikk nå, vel, kanskje jeg kunne dødd her. Det er glatt på veien og jeg fikler med hanskene, det er sånt folk dør av. Purple rain kommer på radioen, det er så lenge siden, hadde glemt den sangen. Setter opp lyden så høyt jeg kan, det gjør vondt i ørene og kniterer i høyttalerene men jeg synger med, det er mørkt ute, purple rain, og når jeg kommer hjem blir jeg sittende i bilen til sangen er ferdig.

I stua mi er det mørkt hele tiden. Jeg orker ikke skru på lysene lenger, ligger bare i senga med en bok eller pc uansett, får dårlig samvittighet for blomstene på stuebordet som jeg ikke sitter og ser på. Blomster som visner aleine, herregud, blir på gråten bare ved tanken. Må ta i bruk stua igjen, skifte duk, skru på lyset, flytte meg ut av senga. Skal gjøre det snart, i kveld kanskje, tror det, gjør det.

Leser bøker igjen, da. Føles godt.

hits