mars 2010

We know the price we pay.

Det var da jeg kjente hnda p skuldra mi, snudde meg og s at han smilte, at jeg skjnte at her er det noe galt. Frst skvatt jeg, for jeg ble overbevist om at jeg allerede skulle f kveldens frste kommentar om "Du passer ikke inn her, faen som du ser ut!", men jeg tror om mulig jeg ble enda mer skeptisk nr jeg s at han sto der og smilte, med hnda p skuldra mi og liksom spurte om jeg huska sist vi mttes.
Kleint.
Det ble en kort og rar samtale fr jeg nrmest lp min vei.
For jeg vet ikke hvorfor dette skjedde. Jeg vet ikke hvorfor i alle dager han var hyggelig mot meg, i og med at det ikke er noen som helst logisk grunn til det. Jeg ble s nervs at jeg ikke visste hva jeg skulle si.
Jeg klarer det ikkenr folk gjr ting og jeg ikke vet hvorfor og ikke vet hvordan jeg skal takle det. Folk jeg s vidt vet hvem er m slutte vre hyggelige, jeg blir jo nesten bare paranoid og redd av det. Vet jo at det skal vre fint at folk er hyggelige og smiler, og jeg synes egentlig det ogs,menmed enkelte klarer jegbare ikke la vre lure p hvorfor i alle dager de gjr det.
Hadde sikkert vrt mye lettere f nye venner om jeg ikke overanalyserte alt.
Man m jo ikke vre s mistroisk til alle og tenke det verste, men etter noen r hvor ingen er hyggelige blir det vanskelig skjnne at de faktisk er det, ikke sant. Jeg har vanskelig for stole p at folk faktisk er snille og koselige.

Men hei alts, jeg var p den frste offentlige festen hvor jeg fikk fem "S kul stil du har!" og ingen "Ha deg vekk, du har ikke noe her gjre!". Herregud. Jeg merker envoksende flelse av aksept. Ikke at det er s viktig, men det er litt godt kunne dra ut i offentligheten og vite at ikke alle tenker slemme tanker. Fint vite at ikke hele menneskeheten er idioter, liksom. Gjr meg glad, nesten s jeg slutter plages med alle de som er snille helt uten grunn og mening.
Ja, jeg vet at jeg er teit og hyklersk og hvem vet, men selv om jeg liker at folk smiler og er snille liker jeg det ikke s godt nr jeg vet at det kan vre ekle grunner til det.
S jeg skal slutte tenke p det.
(Prve.)

I kveld dytter vioppi de ingrediensene vi fler for og hper p det beste, vi lager regnbuekake og tenker at dette skal bli bra. Sist vi hadde en overnatting og tenkte vi var flinke og ikkegjorde noe vi ikke burde endte jeg p legevakta og mtte sy,men i natt tror jeg virkelig alt skal g bra.
P onsdag drar jeg p hytta, selv om detvar like fr jeg ikke fikk dra,og det skal bli bra selv om det som vanliger masse fremmed slekt som jeg kanskje m forholde meg til(Skummeltskummeltskummelt), men jeg skal satse p gjemme meg inne og lese en bok og bare ikke tenke p alt jeg tenker p. Slutte overanalysere og slutte vre redd.
Trenger litt tid borte fra folk for samle meg, ta meg sammen og komme ut av ferien med en mindre mistenksom innstilling.
Trenger vre midt i ingenting i noen dager.
Holde meg langt unna alle i hele verden og bare slutte vre teit.

Dette ble bare rot. Alt er bare rot igjen.
Hei, jeg elsker pske, det er yndlingshytiden min og jegnekterdelegge den.
S. God pske.

Hvor kom den fra?

De siste dagene har besttt av vinke til biler som kjrer samme vei som toget og d litt av glede nr de som sitter i bilen vinker tilbake helt tilvi ikke kan se hverandre lengreog dele enmango utenfor bunnpris og male kirsebr og vannmeloner p veggene mine. Det skjer ikke s mye, men det som skjer er fint. Det er en ganske enkel tilvrelse. Jeg har flyttet inn i leiligheten og har det bra her, jeg har s mye mer plass, s mange flere muligheter. Og det har blitt s pent her, jeg liker det virkelig. Jeg bor et sted jeg liker, det er ikke verst. Jeg har vinduskarmer jeg kan sitte i, og i den ene har jeg satt opp speboblesamlingen min. Det ser bra ut, bare se:

(Er litt glad i speboblene mine.)

Og n sitter jeg med en drink i hnda, den har paraply og sitron og jeg og Sissel ser Bare Bea og ler av hvor flau den er. Men det er fint. Det er helt greit og fint se filmer som var s kule og le av hvor teite de er n. Og vi danser til sanger fra Lvenes Konge og synger og har det kjempebra og spiser nonstop og popcorn.
Det blir mye "og" n, fler jeg. Jeg har gtt over til drikke Tom Collins og gtt tom for ting si.
Jeg har en fin leilighet og jeg har det kjempenbra for tiden, for det skjer s mange sm, fine ting i livet.
Det oppsummerer egentlig alt.

(Sissel mener dette er et teit innlegg. Unnskyld for det, i s fall)

Om danse selv om man ikke kan danse.

vre vken hele natta og spise en stor frokost bestende av knekkebrd, frokostblanding, egg og appelsinjus i Tarzanglasset var ganske fint og veldig uvanlig. Det er noe jeg skal gjre oftere, jeg var s aktiv og snakket s mye og var s glad. Det erhimla godt vre glad, og jeg har vrt mye glad i det siste.
For eksempel i dag.

Jeg danset i dag. Det spilles musikk i friminuttene og det kom p en litt teit sang, en snn jeg egentlig ikke liker men som man godt kan danse til,og jeg fikk bare s lyst til danse.
S jeg gjorde det, og vennene mine ble flaue og ville at jeg skulle slutte frst men jeg nekta for jeg var i s godt humr. Det var ingen grunn til ikke gjre det, det var sn og det var sol og det var glede, s hvorfor ikke danse?

Jeg tror folk er vant til at jeg gjr rare ting innen n, men det er lenge siden s mange har sett p meg. Jeg sto langt unna folk men likevel s de meg. Man kan rett og slett ikke st og danse for seg selv og se teit ut uten at folk syns du er helt pussig.Og det kan jeg jo forst, sdet er helt greit, for jeg ernok helt pussig. De fleste er nok litt pussige, det er bare at det ikke er alle som lar resten av verden vite det.
Og jeg skjnner nr folk sier at jeg kanskje burde tenke litt mer p hva folk tror om meg, men det har jeg ikke lyst til.
Folk fr tro hva de vil.

Men til slutt,da de ga opp f meg til slutte,begynte vennene mine filme, og det var rundt da alt begynte fles rart. Plutselig var det s mange som hadde sluttet med det de holdt p med og i stedet sto og s p meg, og jeg lo mens jeg snakket om at det er lenge siden folk har syntes jeg er s rar, men egentlig hadde jeg mest lyst til slutte for jeg la merke til at jeg ikke baredanset fordi jeg ville lengre, jeg danset fordi de s p og jeg ikke syntes jeg kunne gi meg fr sangen var ferdig. Plutselig flte jeg at det ikke var for min egen skyld, at jeg gjorde det for underholde. Det var en ekkel flelse, men den ga seg litt etterhvert.Men ikke helt, den hang igjen og det siste minuttet av sangen ble litt tvungent.

Da sangen var slutt ogjeg ga meg begynte en hel haug klappe. Jeg tror det var snn klapping for understreke hvor teit jeg er og for f frem at de s meg, forsk p gjre meg flau. Men problemet er at jeg nesten aldri blir flau. Jegskvatt litt frst, men sbare lo jeg og ga de thumbs up, og selv om de sikkert tror det feiler meg noe s synes jeg det var fint. Det var snn at jeg ble litt varm inni meg, for jeg vet at selv om de alle synes jeg var rar s gjr det meg ikke noe, jeg tar imot og smiler, og jeg er s glad for at jeg har selvironi og ikke tar meg selv s hytidelig alltid. At de klappet gjorde ingenting, det gjorde egentlig alt enda finere. En stor andel av skolen gir meg applaus helt uten videre, det er jo egentlig bare gy.
Jeg fr tross alt ikke applaus s ofte.

Og jeg tenker at jeg kanskje skal slutte gjre rare ting, for folk tror jo helt sikkert jeg er tilbakestende eller noe snt, og jeg tenker at jeg ikke skal fortelle om det her, for jeg burde heller skrive ting jeg tror folk har lyst til lese. Og jeg prver faktisk, jeg prver ikke gjre s rare ting nr jeg er med folk, og jeg prver ikke fortelles mye om de rare tingenejeg gjr.Men selv om alle syns det er kjemperart at jeg plutselig begynner danse selv om jeg ikke kan danse s syns jeg hele greia var kjempefin, og da kan jeg liksom ikke la vre gjre det eller fortelle om det.

Men n er jeg trtt. Jeg ville bare dele noe jeg syns varfint fr jeg legger meg.
hits