mars 2011

Om ting som er fint for tiden.

Det er fint at det er sol ute. Bl himmel og snen kan gjre hva den vil s lenge det er sol. Vret pvirker humret mitt s mye at det er helt rart.
Det er fint med den flelsenjeg fr nrjeg merker at de faktisk vil ha meg der og atjeg kanskje ikke er i veien likevel.
Det er fint nr folkjeg egentlig ikke kjenner snakker til meg som om det var det mest naturlige i hele verden ogjeg skvetter men klarer svare mensjeg tenker herregudhvaerdettesrarth.
Det er fint ha spebobler i jakkelomma og bruke de nr som helst, hvor som helst.
Det er fint lage muffins for komme i godt humr og merke at det fungerer. Ikke s viktig spise de, men hre musikk hyt mens jeg lager de og smile er helt okei.



Det er fint med mennesker som liker meg og bryr seg og vil vre sosiale med meg,uten noe mer om og men.
Det er fint at folk ikke oppfrer seg rart mot meg selv om jeg offisielt, for meg selv,har meldt meg ut. Fint at de later som ingenting og ikke bryr seg om alt det dumme ogsmiler til meg.
Det er fint hre at de skraper vekk isen men ikke fle at hodet faller av, tle lyden bedre enn p lenge.
Det er fint ha to poser kolibriegg liggende og vite at de skal selges lenge enda, at jeg ikke trenger hamstre helt med det frste.
Det er fint at det snartsnartsnart er april og da begynner alt g som det skal, det m det, sol og bra og smil.
Det er fint lage store kopper te og slappe heltav.
Det er fint at jeg kan gjre unna marsbadet i solen, selv om det ikke er flo er det mennesker med hund som ser p meg men jeg smiler bare. Fint at jeg blir varm og glad i hele kroppen etterp.


Det er fint at katten ligger ved siden av meg og bare er katt og ikke bryr seg om noe som helst.
Det er fint kunne legge seg i senga og bare slappe av uten noe bekymre seg for, se sola som kommer inn vinduet og bare puste.
Det er fint at jeg nesten fler meg litt pen for tiden.
Det er fint med rde epler som jeg ikke har gtt lei av enda.
Det er fint at jeg ikke tenker mer enn jeg trenger i det hele tatt og tar alt helt som det kommer og glemmer alt det vonde. Fint at jeg har vrt oppegende tre dager lengre enn jeg trodde, nesten s fint at jeg blir redd.

Det er faktisk ganske fint vre meg akkurat n.

Blir det for mye.

Sitter p gulvet i dusjen og innser at tja, det var kanskje litt kleint likevel, n som man tenker p det i ettertid. Men det gr jo bra, vel.

Joda, det gjr jo det. Jeg har hatt en fin helg. Sosial helg. Det er ikke s mye si, vi l p gulvet med en jakke som dyne, musikk p rene, det sndde ute og det var himla kaldt, menjeg tenkte at dette er faktisk s bra som det kan bli akkurat n. Spiste epler og snakket hull i hodet p alle. Tenkte at jeg liker disse menneskene og jeg liker vre sosial og ting kan vre s himla bra om man bare velger ikke ta telefonen. S det gjorde jeg ikke, men jeg sendte en sms og plutselig visste jeg alt for mye likevel og blmerker p kroppen og beslutningen om at nr mandag kommer skal jeg ikke snakke til noen i hele verden. Kanskje best snn, men jeg bestemmer meg for at jeg ikke skal f tenke mer p det fr helga er over og smiler likevel.

For s flink er jeg. S jeg har hatt det bra, selv om det var kaldt p gulvet, selv om ting var litt vondt, selv om jeg kanskje gjorde alt litt kleint, selv om jeg ikke hadde med meg madrass, alt har gtt bra likevel. Og hjemme igjen, kom inn dren, tok en dusj og sovnet p sofaen. Har ikke sovet nok. Ikke i det hele tatt. Klokken var halv seks og jeg sa hei, du, n sovner du fra meg, og plutselig var jeg alene og forsto hvor bra ting er selv om ikke alt er perfekt.

S nskal jeg sove igjen, og i morgen vet jeg ikke hva jeg gjr. Aner ikke hvordan jeg kan hndtere ting annet enn vre helt stille og late som jeg ikke finnes.Velger se det snn at alt annet er bra. Det har vrt en fin helg, for vet du hva,i dagliker jeg bareen bitteliten prosentandel av mennesker og de jeg var med i helga hadde jeg ikke noe i mot. Snt er bra og jeg er glad for at det er det jeg ser. Tankene mine er rot, jeg er stuptrtt nr jeg skriver dette, men det m bare sies at jeg offisielt klarer ikke tenke p annet enn det som er bra, kanskje for frste gang i historien.
Smiler.

Maybe you're changing.

Jeg er overaltoveraltoveralt, vet ikke hvorall energien og humretkommer fra, men det er s himla herlig.Spinner rundt meg selv og lager muffins og synger hyt og danserdanserdanser og vet jeg er for glad, for hyggelig, at verden blir sliten av meg,men tenker at de fr leve med det forjeg vetdet ikkevarer evig. S jeg holder p og smiler og ler og synger falsktog pynter muffins og tenker at etterp, da skal jeg vaske alt som vaskes kan.Tenker at livet er okei ogat jegelsker mennesker, lillesster sier at nrhun blir storskal hun bli som meg fordi jeg er s kul ogjeg tenker at ja, jeg vil ogs vre snn som jeg er n, for alltid.Men s blir jeg plutselig s veldig kald og sliten, og det neste jeg huskerer at jegligger utsltt p sofaen og sover og det var det. Plutselig er det slutt, rekker spise to muffins fr det er nok og jeg m stoppe alt.

Vkner og ser p mobilen at det er to meldinger og et ubesvart anrop men orker ikke noe som helst. Forstr ikke hvorfor det blir snn, fra helt i hundre til minustall. En dag dr jeg, tenker jeg. Og da har jeg ikke tid til dette. En dag er det slutt og jeg kan ikke fortsette slse tid p falle sammen, jeg m vre oppegende og overalt hele tiden, for noe annet har jeg ikke tid til. Snn er det bare. Og etter ha sovet noen timer bruker jeg bare litt tid p samle meg fr jeg er tilbake der jeg var fr alt begynte, kombinasjonen av alle flelsene i hele verden.
Hemmeligheten er smile og vre hyggelig s mye man kan selv om man egentlig ikke orker.

Vi har nye plasser i klasserommet men de har ikke flyttet meg og jeg liker at jeg slipper tenke p s mange forandringer p en gang. Tar av meg de vte skoene mens jeg nesten roper at herregud jeg har vte ullsokker og fler ikke at jeg trenger gjemme meg. Fler at folk vil ha meg der ogliker meg, samme hvor drlig dagene er s har det i det siste alltid vrt noen minutter hvor jeg fler meg nsket og det er nok.Spiste et perfekt eple, tok en bit og det rant nedover hnden min og over der jeg brant meg og jeg tenkte at snn kan verden helst vre hele tiden.

Noen ganger sier det brutalt stopp men jeg har blitt s flink til komme meg fort p beina igjen, og selv om jegfor tidenhar lyst til grine ofte, av alt fra en sang jeg konstant hrer p til en sms jeg fr, s gjr jeg det ikke og jeg smiler. For veit du hva, s lenge jeg smiler s gr alt bra til slutt.
S jeg smiler og jeg tror jeg mener det nr jeg sier at det gr bra.
Til tross for alt, s gr det faktisk ganske bra.

They can't see me.

Litt apatisk, litt alt annet.

Det er ikke kriminelt ha flelser, og jeg nekter la meg selv tro det. Jeg er ikke flesesls. Kommer aldri til bli og har aldri vrt. Jeg bare later som. Og at folk har begynt skjnne at det ikke er snn er helt okei. De kan tro og mene hva de vil, for nr alt kommer til alt har jeg faktisk lov til tenke og fle, uansett hva det innebrer. Og midt i alt styret som gr s stille forbi s vet jeg ikke om alt det som skjer er det jeg virkelig vil, eller om jeg egentlig bare vil at noen skal se meg. Alt er litt skummelt og plutselig fr jeg kjeft, skjerp deg, det er dette du vil, men jeg vet ikke. Kanskje har jegbare blittlei av ikke bli sett, ikke finnes.

Snen smelter igjen og det ikke er gy ikke vite hvordan man selv tenker. Jeg vet ikke om jeg er snn eller om jeg bare vil vre snn, og det gjr meg gal. Vet jeg ikke kan kreve at de ser meg, selvopptatt, men jeg vet bare ingenting samtidig.
Fr blmerker p lrene igjen.
They can't tell me who to be, de kan jo ikke det, ingen kan, ikke engang jeg. Det drypper og surkler utenfor vinduet, kanskjevr snart,og jeg fr ikke sove forditankene ikke stopper opp.

Vet ingenting lengre. Har jeg kanskje aldri gjort.
Det er som det er. Jeg fler og tenker og kanskje vet jeg ikke hva som foregr men det kan i alle fall ikke vre snn. Kan ikke fortsette ikke vite noe som helst.
They don't know me, cause I'm not here.
Et annet sted, det blser ute ogjeg sier at det erlov vre meg, uansett hvor hpls jeg er.
Jeg er glad og fornyd og trist og delagt og kombinert blir jeg apatisk og gal og river meg i hret.

Vil bare finne grensen og skjnne hva som skjer, ikke sant. Det blir litt slitsomt i lengden.

I need constant reminders of everything.

P tirsdag hadde jeg erklrt vr. Jeg satt p toget, det fineste toget jeghar vrt p, da det kom s jeg at det var nytt og fancy og jeg ble redd, men detgikk veldig himla bra. Det var solsolsol og da jeg kom av var det trr asfalt og varmt og bl himmel og jeg tenkte at n, n er det vr.
Vel, jeg tok feil.



I kveld skal jeg ut av huset ogdet er sn over alt, og jeg vet jeg kommer til lage snengler og jeg vet jeg kommer til vre gjennomvt og og jeg vet jeg kommer til blse spebobler og jeg vet dekommer til synes jeg er rar ogjeg vet jeg kommer til fle meg ensom. Blomstene i vasen er visne men jegkommer aldri s langt at jegkaster de, hndkleet har gtt fra hvitt til lysebltt og jeg sitter p gulvet og tenker at herregud jeg har ingenting ha p meg, ingen liker meg og hvorfor orker jeg. Moren min sier at jeg s klart kan g kledd snn og vet du hva, moren min er ganske okei. Og jeg vet jo at det blir gy. Jeg vet jeg kommer til vre litt ensom, men jeg vet ogs at det blir gy. For det blir det alltid og denne gangen tviler jeg ikke. Jeg konstaterer bare fakta.

Vann i rene, sitronsmak i munnen, kolibriegg p bordet, det begynner bli mrkt ute og jeg har musikken p hyt og undres over hvordan ting er. I won't sleep till the break of dawn, synger og danser for det er ingen her.
Ingen hrer eller ser, ogdet er himla bra.


(Ja, for en gang skyld. Ikke uklart og ikke redigert. Vet ikke, det er en snn dag.)

Skl, Maria. Ut og vis dem hvem du er.

Kanskje kan fl m litt mer nyttig da.

Det er kolibriegg i butikkene. I pose. Med tte egg. Jeg er lykkelig. Kolibripose. De har gjort dette for meg, fles det som. Kolibriegg er kanskje det jeg liker aller best i hele verden,mye bare fordi de heter kolibriegg, men det er egentlig ikke s viktig. De gjr meg glad, det er det som er poenget,hver pske hamstrer jeg og helt rlig har jeg fremdeles to i kjleskapet fra forrige pske, som jeg har spart til en dag de trengs veldig. S det er fint at de selges igjen, og enda finere at det selges kolibripose. Fintfintfint.

S jeg fyller ut skjema med rare sprsml og sier til meg selv at javel, s blir det ikke som du hadde tenkt, men det takler du. Og det gjr jeg, jeg gjennomfrer, takler det,jeg er s flink til gjennomfre og klare tingmen ingen andre enn meg gir meg ros for det. Det er fordi de ikke forstr, og det er egentlig helt greit.Fin periode hvor jeg tror at alt blir fint til slutt. Absolutt alt.
Tenker at verden er grei snn.

Ligger vken klokken fem p natten, alle musklene i kroppen strammer seg og jeg vet ikke hva det er men jeg kaster meg rundt og mumler herregud, svnmangel, derfor hodet ikke samarbeider. Og da jeg endelig sovner drmmer jegom begraves i sukker, delvis fordi jeg slte sukker over hele gulvet, minst 2 kg sukker over alt, og delvis fordi jeg har blitt redd for d i snen. Ting gjr inntrykk.

S jeg har kolibriegg og ting for det meste er okei.
Introen til sesong1 av Skins str p, veklser mellom den, soundtracket til Tarzan og Krkeslv og jeg er glad. Sol ute, og det passer meg fint.

Om ting som er feil.

Sitter p toget som gr feil vei, sitter p feil sete i feil vogn vendt bakover, mot kjreretning, sitter ved siden av en gammel mann som har vindusplasssen, jeg sitter sfeil som man fr detog toget kjrer feil vei. Alt er feil. Feilfeilfeil. Men okei, greit, toget kjrer ikke den veien du er vandt til men det er faktisk riktig vei, det er ikke feil vei, det erden veiendu skal, sier jeg til meg selv og det gr fint, plassen min p hyre side i vognen blir ledig og plutselig kjrer jeg ikke feil vei og sitter ikke p feil plass, jeg sitter bare i feil vogn og det er overkommelig. Ikke s galt at det ikke er godt for noe, ikke sant?
Jo.

Og noen ganger fles det som om det ikke er alt annet som er feil, men at det er jeg. Jeg er helt feil. S feil at ingenting gr.Noe av det vondeste er fle at man er helt feil, feilfeilfeil helt ubrukelig, feil og ikke godt for noe. Og da forsvinner jeg og grter, vil ikke mer og vil bare bli borte, det er deteneste jeg klarer gjre,men etter en stund slutter jeg alltid fle meg feil, jeg klarer fortelle meg selv at jeg ikke er det,fr eller siden blir jegok, det blir alltid okog noen ganger kan jeg vre riktig.Og idag har jeg vrt alt,begynte jeg med vre s himla feil, kjeftet p meg selv og ble ok, var ganske riktig en liten, finstund og n er jegok pluss, og det er ganske lreit det ogs. Tok toget og pustet i noen timer og tok toget hjem og ting var ok. Okbetyr at det ikke er feil, og det er mer enn bra nok.

Om ting er feil kan de bli riktige, m bare prve ikke tenke at det er feil og heller si at det er riktig veieller flytte seg til riktig plass i toget. Tilpasse seg, fikse det, ordne og f ting bra, mmm for jeg kan ikke la ting vre feil, skal jeg og verden og toget vre feil blir det rot i hodet og da gr ingenting. Det m vre riktig eller i det minste ok. S da m det bare g. Snn er det noen ganger og vet du hva, en av de tingene jeg ergladfor ater at jeg vet er dette, at det ikke kan vre feil og at det m fikses. S feil kan det bare ikke vre.

Feil i fasiten og det er riktig likevel.

In the end I wanna be standing at the beginning.

Det er sol og det er sitronte med verdens fineste tesil, ting gr fortfortfort og saktesaktesakte p samme tid. Snen blir til srpe og jeg m bytte tilbake til vinterskoene, men det gr greit. Klasserommet lyser opp fordi sola kommer frem fra skyene, gjr meg motivert til gjre det jeg skal og jegskifter farge for hver matteoppgave jeg lser, grnn oppgave, rosa oppgave, bl oppgave, jeg liker penna mi og skulle nske den hadde enda flere farger men et sted m jo grensen g. Finnes alltid en grense men greit ikke n den.

Prver forklare meg selv at selv om jeg syns noe er litt vanskelig trenger jeg ikke avlyse, trenger ikke det, for selv om jeg syns det er vanskelig syns alle andre at det er helt i orden uansett hvordan jeg gjr det. Men det er litt komplisert overbevise seg selv om at det ikke er noen grunn til forsvinne, for selv om jeg egentlig vet at ting ikke trenger vre snn er det ikke s lett la vre. Det blir snn likevel.Hodet mitt gjr ting som er sm og enkle til store og vanskelig problemer. Det er litt plagsomt i lengden, kan man si. Men vi jobber med det.
S vi avlyser ikke denne gangen, vi biter tennene sammen og prver overse at hele meg skriker at jeg ikke vil, at jeg vil lukke dren og forsvinne. For det er ikke noe bekymre segfor. Gjennomfrer.



Ting gr som de gr og n som det er sn kan jeg tenne stjerneskudd i baderomsvinduet uten tenke s veldig p om noe tar fyr. Snn sett er det ganske greit. Life is a road and I wanna keep going, ikke sant.

Jag har det bra.

Baker sjokoladekake bare fordi jeg vil og sovner med vtt hr. Vkner av telefonen og bruker for lang tid p forst hva jeg blir spurt om, rekker tenke at herregud ikke det der igjen, de fr tro hva de vil.Men s er det ikke snn og jeg kobler og vkner litt,det er sn ute og jegblir dratt med til Sverige helt uten videre. Jaja.

Har ftt dgnrytmen i orden igjen og det fles bra, ting er litt uklart men p den gode mten. Ser all snen p vei hjem fra Sverige og sier at sidenvi ikke har sett elg burde vi i det minste stoppe og lage snengler. S vi stopper og jeg synker ned i snen, lrhyde og jeg ler, lager en snengel og bryr meg ikke om de forbipasserende bilene som ser meg g p trynet over en snhaug. Jeg er jo ganske lei av sn og vil ha vr, men rlig talt er dette bedre enn all isen og det gr, triste. Sn er lys og fint, kombinert med sol er det helt okei.

Hrer p drlig musikk, musikk jeg egentlig ikke liker og bare hrer p fest, men det gjr meg ganske glad i dag og n skal jeg vaske, det er det jeg gjr nr jeg har overskudd, best snn. Skrur p lyset i globusene og lager te, n er ting akkurat slik de burde vre.
De kan tro hva de vil, for det angr ikke meg. Og det er veldig godt vite at jeg virkelig mener det og syns at jeg selver ganske lreit uansett. Det r en vanlig dag och jag har det bra.

What do we know?

Fremdeles frem og tilbake.
Men mest frem.

Februar er over og mars er jeg mye mer venn med, for da er det liksom vr selv om det er is og regn over alt. Mars er en illusjon, men en ganske fin en i det minste. Gr hele dagen uten falle og er s stolt, men i det jeg skal sette meg i bilen sklir jeg og slr hodet hardt i dra. Noen ting kan ikke unngs.

Blomstene er visne, jeg drikker te i massevis og sover fremdeles for mye, men de smiler til meg og snakker med meg som om det ikke gjr noe, som om de ikke bryr seg, eller kanskje enda bedre, som om de bryr seg. Det er ganske lreit. Fler meg bra nr jeg kommer hjem for tiden. Stuptrtt, men bra. For veit du hva? Jeg smiler og snakker og fletter hr og vinker til de jeg knapt kjenner og dette er s bra, de gangene jeg er snn liker jeg meg selv himla godt.

All the things you wouldn't say out loud, jeg sier alt n, ingen filter,de kan tro hva de vil. Vil jeg snakke s snakker jeg, samme hvor teit det kanskje er, samme om de ikke svarer meg. Spiller ingen rolle.Jeg er akkurat s utadvendt som jeg trenger vre for atting skal vre mest p pluss-siden, vret pvirker humret mitt mer enn man skulle tro og nr jeg kommer hjem fra skolen i dag skal jeg ikke sove, nekter,jeg skal bare drikke te og lese og verden er okei. Det gr i blger, jeg vet det gjr det,humret til alle gr i blger,men n er det p vei oppover og kanskje det holder seg snn en stund n som er blir vr. Tpelig tenkes mye p hvordan ting er, men det blir ofte snn.Ting er litt uklart og jeg er littborte, men for det mestegr det bra og det var p tide. Dette er egentlig bare et enkelt og teit innlegg for fortelle hvordan ting er. Skal skrive noe fint snart, bare ikke akkurat n.

For n skal jegha matte,jeg er et delkapittel foran demog kan slappe av.
Helt lreit.

hits