mars 2012

And as the sunlight burns the sky.

Det er bilturer midt på natta og pannekakefrokost på en søndag. Bading i iskaldt vann og fremdeles baking alt for ofte. Jeg er så jævlig lei av å bake men jeg gjør det likevel. Kjeks og muffins og boller. Herregud.

Har jo sluttet å prøve å bli del av verden og være venn med alle. Jeg ga jo opp det da jeg skjønte at jeg aldri blir helt med. Men likevel. Jeg sykler forbi mennesker jeg ville sagt hei til på denne tiden i fjor, og jeg stirrer bare ned i bakken for jeg vet det ikke er sånn lengre. At vi ikke er på hils en gang. Du veit sånne kule folk som du ikke våger snakke med? Sånn er det for meg, med omtrent alle sammen. Innimellom hadde det vært ganske ålreit om det ikke var sånn, ikke sant. Men samme hvor hyggelig jeg er så får jeg det liksom ikke til.

Har drevet med "Prosjekt krøller" denne uka. Ga opp på dag tre. Første dag var krølltang, dag to lå jeg om natta med håret tvinnet og festet i sånne små topper på hodet, og dag tre surret jeg alt rundt et hårbånd før jeg la meg. Men ingenting går. Holder seg i kanskje en time, hvis jeg er heldig. Hater håret mitt, helt linjalrett. Krøller er noe av det absolutt fineste jeg vet. Om man har krøller blir man automatisk penere og mer sjarmerende og alt som er, syns jeg.  Oh, krøller altså.

Det er noe med å ville ha alt man ikke har.

Soon the waves and I found the rip tide.

Har kjøpt meg en boks til å ha sukker i. Syns den er greit superfin og elsker den. Hører på mye på Beirut og Active Child mens jeg gleder meg til Hove og baker kjeks. Laget forleden åtti stykker og følte meg produktiv.



Tiden min går mest med på å skrive noveller og gjøre skolearbeid og gå ute i regnet og bake og bade og alt mulig, så bloggen blir glemt. Tiden går bare så fort avgårde, ikke sant. Jeg og kjæresten har snart vært sammen i ni måneder og jeg syns det er helt rart å tenke på at noen har holdt ut med meg så lenge. At jeg har holdt ut med noen så lenge. Men det er veldig fint, da. Greit å vite at jeg er ålreit, liksom.

Sovner midt på dagen nesten hver dag for tiden. Katten ligger i sengen og jeg skal bare kose litt, og plutselig, så våkner jeg og det har gått en time. Sløser tid, som om jeg ikke mangler nok fra før av. Jeg føler alt for ofte at jeg ikke har all tiden jeg trenger. Tid er skikkelig, skikkelig mangelvare noen ganger.

Tror nesten ikke jeg har lest mer enn én eneste bok denne måneden. Det er litt stusselig. Veldig, egentlig. Tørkeperiode fordi jeg ikke har noen bøker jeg brenner etter å lese og fordi jeg heller skriver selv. Godt å føle at jeg får til å skrive igjen, selv om jeg da ikke får til å skrive noe som helst her.

Men det er jo prioriteringer, ikke sant.

Standing on the rooftops.

Prøver å huske å gå ut i sola. Katten stikker snuten opp i kameraet og vi erklærer vår.





Får tjue roser i fire forskjellige farger av kjæresten. Står opp halv ti på en søndag for å ta oppvasken og skifte på senga. Sovner om kveldene mens jeg tenker på å sende tekstmeldinger til alle jeg ikke kjenner lengre, men det blir for mange og man sender ikke meldinger klokka ett på natta. Glemmer tre boller i ovnene og tar de ut svartsvidde.

Det er liksom ikke så innmari mye å si. Skriver en liten haug noveller og tar livet med ro.

All day at once.

Drukner meg selv i navn fra Statistisk sentralbyrå og skriver liste på liste med de aller fineste, de mest brukbare og de som passer best sammen. Leser en halv bok på en time og må be meg selv ta en pause, spare den. Ikke sluke den, men føle den, ta meg god tid, ikke sant. Men jeg leser den ut på én dag likevel. Gråter en del. Kommer til å lese den igjen i morgen.(Faren min sa en gang at han vil kvitte seg med bøker når de er lest, for det er ikke vits i å lese dem igjen. Det er ikke slik jeg ser det. Jeg leser dem igjen og igjen om de er verdt det.)

Kolibrieggene er i butikkene sammen med all påskepynten og jeg sier det er greit, la oss starte påska med en gang. Går lørdagstur i skogen med kjæreste som kysser meg og ler av meg når jeg faller i snøen. Sola stikker i øynene og jeg får snø i støvlene, de når meg til knærne men jeg klarer å få snø i dem likevel. Men i verden, i hverdagen min, her er snøen nesten borte. Jeg sykler igjen nå, det er nesten bart over alt. Våren er her nå. Jeg sitter inne i sola og skriver om maneter, fat som knuser, kjærlighet som aldri ble og snømenn, sola går ned ute men jeg vet at det er sol i morgen også.



I morgen skal jeg ta meg tid til å gå ut en tur. Bytte fra boblejakke til noe lettere. Finne frem vårsko. Huske hansker om morgenen.

hits