april 2010

Du vet jeg tar den.

Jeg var helt, helt edru og vi var helt, helt alene og jeg tenkte på at jeg hater alle i hele verden og at dette var det dummeste jeg noensinne hadde vært med på og jeg hadde mest av alt lyst til å si at han skulle ha seg hjem med en gang fordi det bare var teit at vi prøvde å være sosiale når vi begge ser ut til å mangle sosial intelligens. Men så gjorde jeg ikke det. Jeg tenkte at okei, nå skal jeg bevise at jeg klarer dette, for jeg vil jo. Jeg beit tenna sammen og lo litt og prøvde å starte en samtale og da jeg etter noen timer fant ut at det var passende å be han dra hjem tenkte jeg at jeg hadde vært flink og at det var veldig fint og at jeg ikke hater alle likevel. Jeg er veldig glad likevel selv om jeg ikke husker så mye av hva vi snakket om for når jeg blir nervøs får jeg black out og husker ingenting og er det noe jeg virkelig var så er det nervøs. Men selv om jeg var nervøs gikk det ganske bra, det var koselig og jeg er litt glad i Ronja som inviterte han hit og jeg er stolt av at jeg klarte å snakke i noen timer, jeg blir flinkere med mennesker, men jeg skjønner ingenting av hva som foregår.

I dag er det blod i vasken og musikk på så høyt jeg får det, alt for høyt, mens jeg sitter i vinduskarmen med notatboka og skriver meg vekk fra alt, skriver om globuser og gråt og alt som ikke er innenfor rekkevidde. Alt er så rart og ingenting blir som jeg tenker at det skal bli og selv om det alltid ordner seg til slutt så er det ikke greit, for det er ikke sånn det skal være. Du vet hva jeg synes men jeg aner ikke hva du synes og det plager meg for det er ikke sånn det skal være.
Det er ingen som skjønner noe som helst.

Jeg ligger i senga og hører på samme sang igjen og igjen, da jeg reiser meg opp ser jeg merkene etter puta på hånda mi og skjønner at jeg har ligget der alt for lenge uten å komme frem til noe som helst. Det er kanskje ikke så mye å komme frem til. Det er kanskje ikke vits i det.
Skal slutte å tenke så mye. Bare sette meg i vinduskarmen igjen og ikke tenke på alt som ikke går som det skal, bare skrive om alt som aldri har funnet sted mens musikken fremdeles er for høy.

(Nå leste jeg nettopp gjennom innlegget og skjønte at ingen skjønner noen ting men jeg måtte bare skrive det så det får bare være.)

They can't break me.

Jeg ga meg selv valget mellom å sove eller å steke pannekaker.
Vel. Jeg sover ikke da, som du kan se. Hih, pannekaker vant.
Jeg har fri i morgen, så det er egentlig ikke så farlig. Jeg skal på tivoli, og tivoli er den eneste lykken man kan kjøpe for penger, virkelig, jeg mener det. Det finnes ikke noe i hele verden som får meg i bedre humør, det er jeg nesten helt sikker på. Så jeg gleder meg, med andre ord. Det kommer til å regne, men jeg er inne i en av de periodene hvor jeg spurter ut barfot når det regner, derfor har det ikke så mye å si.
Forresten så det ut som det hølja ned i dag, så jeg gikk ut barfot og i nattbukse og gleda meg til å bli søkkvåt og ha det fint. Gjett hvor skuffa jeg ble når jeg fant ut at det var våt snø da? Det er ikke noe gøy. Så jeg håper at hvis det ikke blir sol og fint i morgen (Hvilket det ikke blir) så regner det masse så jeg kan danse litt og være glad. Trenger det så veldig, veldig mye.

Alt går veldig fort og helt uten at jeg får det med meg har jeg havna på soverommet og står i mørket foran ovnen og så ser jeg noe som rører seg på gulvet og begynner halvveis rope at herregud, det er en skolopender på gulvet, på mitt gulv, og min første reaksjon er å løpe rundt i rommet og skru på alle lysene mens jeg fremdeles snakker om at det er en skolopender på gulvet og det er midt i alt dette at jeg skjønner at nå må jeg ta meg sammen for alt som skjer er bare rart og ekkelt og jeg reagerer ikke sånn som jeg burde på noe som helst og det har jeg ikke gjort på veldig, veldig lenge.
Jeg begynner å tro at det står verre fatt med meg enn jeg egentlig trodde, og det skremmer vettet av meg.
Tok meg sammen til slutt da, klarte å gjøre noe annet enn å skru på lys liksom. Skolopendere er egentlig helt okei insekter, så lenge de ikke vet at du vet at de er der. Han oppførte seg fint helt til jeg fikk han opp på postkortet, da ble han litt urolig. Men fikk den ut, da, etter mye om og men. Suksess.
Herregud, hvorfor skriver jeg om at det var en skolopender på gulvet mitt. Jeg må skjerpe meg og skjønne hva man skal skrive og hva man ikke skal skrive. Holde kjeft om enkelte ting. Men jeg har skrevet teite ting så mange ganger allerede at det kanskje ikke har noe å si nå, for denne var tross alt ikke så ille. Jaja. Jeg har det ganske bra da, egentlig. Jeg mener, hallo, jeg skal på tivoli i morgen. Hvordan kan jeg ikke ha det bra om jeg skal på tivoli?

Nå er pannekakene ferdige og jeg drikker av verdens fineste vinglass, det har jordbær på og er nydelig.
Skal ta oppvasken og så legger jeg meg, prøver i alle fall.

Miles away.

Nå har jeg tatt meg litt sammen.
I dag er bare sånn her

(Jeg er så trøtt og sliten og vil bare sovee)
Og litt sånn
036-2.gif picture by _-_BlackAndWhite_-_
 (Forresten, jeg malte nattbordet mitt hvitt og strødde glitter på, og jeg håper på å få ny, stor, fin globus om ca. en måned altså)

Så jeg har det ganske okei nå, selv om jeg har en litt ekkel følelse i magen. Det går greit da, for hvis jeg tar litt mot til meg kan jeg være nesten helt sikker på å bli litt fnisete og teit i kveld også, sånn god glede fordi jeg tror at ting går min vei. Spiller ikke så stor rolle at det ikke varer så lenge, bare jeg blir litt glad.
Jeg kan alle hovedstedene i hele verden skikkelig nå, ikke på rams, men spør du meg så kan jeg alle, jeg gikk bare utenfor hytta en eneste gang i løpet av påskeferien så da hadde jeg så god tid til å sørge for at de sitter. Passer ikke inn blant slekta, så da holder jeg meg heller for meg selv. Jeg mener, da jeg stakk hodet ut av hytta kom ei bort til meg og sa noe lignende som "Ja, så du leser bøker i stedet for å gå på ski du? Og kan masse hovedsteder? Jaja, noen må vel gjøre sånt også." på en sånn måte som om hun ikke godkjente det.
Men så gidder jeg ikke å prøve å bli godkjent heller, så jeg hadde en fin og glad påske.

Faktisk er jeg egentlig veldig glad generelt nå, for jeg har erklært at det er vår, så nå er det conversesko og blå jakke igjen, herligherlig, og sol! Jeg sykla for første gang i år og det var så fint selv om jeg hadde alt for lite klær på, men jeg fryser nesten aldri så da gikk det bra likevel.
Og jeg fikk tilbake nynorsktentamen i dag. Gjorde dagen litt bedre det også, jeg er litt stolt av stilen min, egentlig. Egentlig så jeg har lyst til å poste den her, men etter å ha hørt den blitt lest høyt to ganger syns jeg bare den blir teitere og teitere. Kliss. Har ikke likt noe jeg har skrevet skikkelig godt siden kaktushistorien, altså, jeg likte som sagt nynorskstilen min helt til jeg hørte den lest høyt, da ble den bare verre og verre.
Like selvkritisk som hele resten av verden, med andre ord.
Glad likevel da.

Men alt i alt er det ganske fint for tiden. Dette er alt jeg klarer å skrive om, sånn har det vært i flere måneder nå, at jeg bare kan spytte ut noe om hvordan jeg har det. Jaja.
En negativ ting med å ha leilighet forresten; Jeg snakker med meg selv foruroligende mye. Hele tiden. Konstant. Om alt.
Det er ikke bra for meg å være et sted hvor ingen kan høre meg.
Jeg begynner å se det mer og mer at jeg grenser til sinnsyk noen ganger, men la oss si at så lenge jeg ikke er deprimert i tillegg så går det bra, haha.

Det er litt rot enda, til tross for å ha tatt meg litt sammen føler jeg ikke at jeg har noe skikkelig å meddele. Oppramsing. Jaja. Jaja.
Så hei, har du hatt en fin påske?
hits