mai 2010

Most days.

Vennene mine arrangerte overraskelsesfest for meg på fredag fordi jeg ikke ville feire bursdagen min.
Det var litt skummelt, for jeg fikk bind for øynene og ble kjørt et helt annet sted enn jeg tenkte.
Men jeg klarte ikke å bli sur heller. Herregud, kan jo ikke bli sur.
De er så fine og snille. Sier det ikke ofte nok, men jeg er glad i vennene mine.

Alt er veldig bra. Fremdeles. Bare enda litt bedre.
Jeg er veldig redd, for når ting går så bra kan det jo umulig vare, men alt er altså veldig bra.
Natt til i dag var fin. Kjempefin. Litt rar og skummel, men mest fin.
Ølsmak i munnen, sand i skoene, tanker om å bade som jeg heldigvis slo fra meg, noen som passer på så jeg ikke faller i vannet eller ned fra berget (selv om jeg var sikker på at det gikk så fint så) og saltvann i håret og på beina.
Det var en bra kveld.
For vet du hva? Ting gikk faktisk min vei.
Helt sykt. For en gangs skyld gikk alt bra.
Jeg har plutselig fått noen å holde i hånda.
Og jeg synes det er teit å skrive om det.
Men jeg må nesten. Klarer ikke å holde kjeft.
Så får vi se hvordan det utvikler seg.

Jeg er veldig nervøs og redd og stressa, men alleraller mest glad.
Og det er så dumt at jeg skriver dette for jeg kommer til å angre, jeg synes det blir så teit og flaut, men herregud, jeg skal la meg selv få lov til å si at jeg har det bra. Det må da være lov.
Og jeg synes det er teit at alle sier gratulerer med dagen, men jeg tenkte jeg skulle være litt okei nå mot slutten siden alle er så okei mot meg.
Gratulerer med dagen, Norge.

If you can wait for me.

Det gikk veldig galt og jeg gråt litt, alt sluttet plutselig helt å være fint, men nå har jeg fått skikkelig fin globus og alt er nesten like fint igjen og jeg er glad.



Jeg har bursdag i dag, og det har skjedd veldig lite, ingen har gjort så mye ut av det og det er fint. Det er litt rart, men dagen har egentlig ikke ført med seg noe annet enn at noen har sagt gratulerer med dagen, at jeg fikk klem av spansklæreren min og at jeg har fått noen gaver. Bare... enkelt.
Det er sånn jeg vil ha det også, litt stusselig og kjedelig men jeg orker bare ikke noe mer enn det, det er mer enn nok.
Alle sier jeg skal feire, men det skal jeg ikke. Jeg har så mye annet å tenke på at jeg orker ikke å gjøre alt så vanskelig ved å tenke på sånt også, for jeg synes bare bursdagsfeiringer er vanskelig og unødvendige. 
Ting er rolig og bra og fint nå, og det har jeg ikke tenkt å endre på frivillig.
Nesten alt går veldig bra enda, det er litt som ikke er så fint men jeg prøver bare å ikke tenke på det og da går det bra.
(Hei, hvorfor kan du ikke snakke med meg? Hyler litt lavt for meg selv.)

Skal sitte og se litt mer på globusen min nå, det er kanskje den fineste gaven jeg har fått på flere år selv om den førte mye fælt med seg helt med en gang, for jeg klarer ikke ting som er ment bra men ikke går bra.
Men nå er det bra igjen, nesten så bra som det kan få blitt. 
Globusen lyser og jeg skal bare se på den i hele kveld.

Jeg er bare helt tom, litt vond tomhet men aller mest god.
Livet er ganske bra, faktisk.

Still holding on.

Jeg har det veldig bra.
Det snør mye (ikke akkurat i dag da, heldigvis), jeg føler at jeg gjør det elendig på skolen, jeg har bursdag om fem dager, jeg har ikke penger, jeg er syk, jeg føler meg bittelitt alene, men likevel har jeg det bra. 
Det er litt rart.
Og litt teit. Veldig teit egentlig. Jeg har følt at det har vært teit kjempelenge nå, og hver gang jeg har hatt lyst til å snakke om hvor fint alt er har jeg bare følt meg teit. Men det har begynt å gi seg. Synes ikke det er så teit lengre.
Det er mest av alt fint.

Alt er veldig fint.
Jeg snakker tusen ganger for fort og tusen ganger for mye og alle blir kjempelei av at jeg sier det samme igjen og igjen, men alt er så fint at jeg bare må. Hører på en eldgammel sang igjen og igjen og smiler nesten hele tiden. 
Og det er ikke lurt av meg å si dette, men jeg føler at ting går min vei. Alt i hele verden går min vei.
Og når jeg sier sånt så går det sikkert ikke min vei likevel, men jeg sier det.
Det er så sjeldent jeg tror ting skal gå bra at når jeg først tror det må jeg dele det, klarer ikke å holde kjeft.

Jeg lever på paracet og er helt tett i nesa, så egentlig føler jeg ikke at noe som helst er fint. Typisk at jeg skulle bli syk midt i alt det som er bra.
Blir så sutrete når jeg er syk. Ligger bare i senga og synes synd på meg selv. Men det gjør at jeg får tenkt mye da, og lest mye. Så sånn sett er det jo bra, for jeg leser alt for lite for tiden. Boktips, anyone?

Håper alt forsetter å være fint.
Jeg tror det gjør det. Nesten helt sikker.
Jeg hamstret kolibriegg før påska var over, og i dag tror jeg at jeg skal få lov til å spise et.
Tenk, så fint er alt.
hits