mai 2012

Kald og passiv, men så standhaftig.

Det er alle disse små tingene. En halvfull kopp med kald te på kjøkkenbenken og visne roser på stuebordet. Smører meg inn med en fuktighetskrem jeg ikke liker lukta på og prøver å late som jeg ikke er solbrent. Det regner halve tida og er sol resten, men jeg er inne og har tatt sommerferie. Leser den der Fifty Shades of Grey trilogien og føler at jeg leser en lang erotisk novelle, men det godt vokabular og greit skrevet, så jeg forsetter. Utvider mine horisonter med å lese ting jeg ikke er vant til. Får tida til å gå mens jeg venter på alt.

Jeg hadde eksamen i dag og stirret ut vinduet halve tida. Tenkte på at Beate er et fryktelig godt navn og så en barnehage som gikk tur med følgebil. Røde sykler med norske flagg sto parkert og det var en edderkopp som hang utenfor vinduet og spant nettet sitt fint. Leste noen gamle dokumenter uten mål og mening. En fyr gikk forbi vinduet og jeg hadde aldri sett han før og kommer aldri til å se han igjen, men han hadde vakkert hår og et sånt underlig, seriøst uttrykk. Så tok jeg meg sammen på et punkt og skrev noe. Føler eksamen gikk bra og i hodet mitt har jeg offisielt sommerferie nå.

Kom hjem til denne og hører den om og om igjen. Kråkesølv altså, det er noe magisk med det hele.

Skal nyte livet, drikke litt vin og kaste ut de visne rosene. Få litt orden.

Don't you wanna curve away?

Trondheim, du er favorittbyen min.

Er det et sted jeg skulle ønske jeg tilbrakte mer tid, så er det Trondheim, med gatene og butikkene og menneskene og alt som er. Men siden jeg har en kjæreste som bor en og en halv time unna så tar jeg stortsett bare bussen gjennom Trondheim nå for tiden. Det er ganske stusselig, så i dag fant jeg ut at det var en fin dag å tilbringe i byen, med sol og varme. Hadde shorts og fine sko og musefletter og solbriller. Følte meg generelt veldig bra. Kjæresten dukka opp når han var ferdig på skolen og vi kjøpte en sekspakning med snickersis som vi spiste i en liten park. Jeg har så alt for få slike dager hvor jeg bare gjør bra ting, men det gjør dem desto finere når de først dukker opp.

Tok av meg skoene og danset rundt barfot mens kjæresten ble flau. Han forstår ikke hvordan jeg kan la være å bli flau selv, men om jeg først er i så godt humør at jeg vil danse uten mål og mening så bryr jeg meg svært lite om negative ting uansett. Dessuten er det dobbelt så gøy når han blir flau og nekter å danse med meg. Men det er greit, jeg klarer fint å danse med meg selv og være teit. Lever bare og har det bra. Sånne dager er de aller beste. 





Alt i alt en innmari god dag. Vondt i beina etter å ha gått for mye og solbrent på nesa, tegn på at jeg har levd litt. Føles bra.

My mind is a warrior.

Det er når han sier at han syntes jeg var kul på ungdomsskolen at jeg har lyst til å spørre hvorfor han ikke sa det før. Men hva hadde det endret? Kanskje alt. Kanskje ingenting. Men å vite det nå, vel, jeg hadde trengt det mer da jeg ikke hadde venner. Det er det som er problemet med å dra på fest, alle disse menneskene som skal tømme hjertet med ting jeg ikke vil høre. Og jeg, jeg er jenta som snakker med den døve rusmisbrukeren på fest selv om jeg er livredd for at han skal slå meg ned, bare fordi jeg syntes han så ensom ut, og det er dette som straffer seg hver gang, denne medmenneskeligheten.

Katten krøller seg sammen inni teppet jeg har rundt meg og rosene mine har begynt å visne.

Og i det bussen kjører forbi huset til faren min vurderer jeg å dra på besøk for å fortelle om det beste som har skjedd meg, så han kanskje skal bli stolt. Det er sånne ting jeg aldri blir kvitt, trangen til å imponere og få han til å si at jeg er flink. Men mens bussen kjører forbi tenker jeg for meg selv at det at de ser frem til videre samarbeid med meg og kaller meg kommende forfatter egentlig ikke er noe som helst, det er egentlig ikke noe å fortelle om og da føles det hele ubetydelig. Det er rart hvordan selv de største ting kan gjøres små. Men så tar jeg meg i det og forteller meg selv at det er verdt noe. Det er faen meg verdt jævlig mye.

Men stort mer om den saken vil jeg ikke skrive her. Noen ting må man bare holde litt kjeft om. Jeg har fri resten av uka og skal ligge i sola så mye jeg bare kan mens jeg spiser is og føler litt på livet. Slappe av og glede meg til sommeren. Tror det blir en himla bra sommer.

Burning in the back street.

Bursdagen min var på torsdag og det var en god dag. Fikk overraskelseskake fra fineste Anne, som egentlig befinner seg i England for tiden. To rosebuketter, jordbær og jordbærvin ventet da jeg kom hjem. Slo til med en liten fest på fredagskvelden, etter å ha fått den mest spennende telefonen i mitt liv (og jeg tok den ikke, fordi det var et ukjent nummer og jeg er redd for sånt. Så søkte jeg det opp og neste gang det ringte tok jeg den fort som bare det og følte meg syk i noen timer. Muligens mer om det senere.) og da shottet vi vodka og de sølte øl og spirt og allting utover både bordet og gulvet. Jeg var klinkende edru selv om jeg drakk, som om jeg ikke klarte ta det til meg. Måtte vaske gulvet på lørdagsmorgenen, men det var verdt det.

Er generelt veldig glad, sånn helt egentlig. Føler jeg har fine venner og fin familie og fint liv akkurat nå. Går konstant med en sånn jævla stor klump i magen just nu, men det er av den bra typen. Skikkelig bra. Kjæresten min strikket tøfler til meg og det slår meg på en måte hvor omvendte kjønnsrollene våre er. Jeg kan ikke å strikke noe som helst annet enn skjerf. Hører litt på Ed Sheeran og Fredrik William Olsen, du veit, bare puster. Har hatt en god helg.

This aching light.

Knallsol og jeg har skille, i alle fall i dag. Skulle gjøre så mye fornuftig men når det først er skyfritt så glemmes det og jeg sitter ute så lenge jeg orker. Fikk nye bøker i posten og tok pause fra Halvbroren. Kommer til å være ferdig med den jeg begynte på i morgen, da den bare er 250 sider eller så. Skal gå greit. Prøver å ikke ta pause i bøker for da er jeg ikke alltid så flink til å begynne igjen.

Vil fortelle at min største personlige triumf den siste tiden var da jeg fikk mot til å dra i svømmehallen og svømme lengder. Holdt på å snu minst fem ganger før jeg kom dit, men så gjorde jeg det likevel til slutt og det gikk helt fint. Godt fornøyd med meg selv.


Mennesker jeg så i svømmehallen:

- En gammel dame som var den eneste andre av mitt kjønn mens jeg svømte, som hjalp meg å få på dusjen.

- En gammel mann som svømte med brillene sine på.

- Ingen med vått hår den første halvtimen jeg var der.

- En fyr på noen og tjue med vinger tatovert på ryggen som kom med vannflaske og svømte lengder i full fart i femten minutter før han tøyde ut i tjue.

- Dame i badstua som lo da jeg dunka hodet mitt i taket.

- En fyr som sto på den grunne enden og hoppet opp og ned.

- Tre personer som svømte alle lengdene sine i fellesskap og stoppet for å snakke mellom hver.

Og det fineste med svømmehallen er at når jeg ikke orker å høre mer eller det kommer en gutt som svømmer fort men plasker og plasker og plasker så kan jeg bare svømme på ryggen slik at ørene mine er under vann og det eneste jeg hører er den fjerne klingingen av en skapnøkkel noen har rundt ankelen. Vannet bærer lyden av den og det er alt jeg trenger å høre. Nå skal jeg prøve dra en gang i uka for jeg vet det er bra og fint og ikkeikke farlig.

De sir at livet e for kort til å blåses opp.

Glemte å skifte måned på kalenderen. Fiksa det nå.

Så, da er vi her, mai. Med sol og regn om hverandre og unger som henger utenfor de videregående skolene for å få russekort. Første mai dro jeg på skogstur og spiste yoghurtis fra 7/11, det var knallsol og generelt en skikkelig bra dag. Nå er det ikke sånn, det regner en del og er grått, men likevel, det er varmere.

I hodet mitt, så er det fire måneder sommer, og mai er en av dem. I alle fall den siste halvdelen. Ser at det begynner å komme knopper på buskene og trærne, blir så fint når alt endelig skal bli grønt igjen. Da jeg var yngere syntes jeg at grønn var den styggeste fargen av alle, men så har det heller blitt sånn at jeg tenker på grønt gress og blader på trær og plutselig ble grønn en skikkelig fin farge likevel.



Leser fremdeles Halvbroren og det går utrolig sakte. Når jeg er ferdig med den har jeg lest 17 bøker av Lars Saabye Christensen, men det er det med bøkene hans, at av og til tar de måneder for meg å komme gjennom. Redd denne er en av dem. Har ikke tid og krefter, og egentlig ikke konsentrasjon heller. Det er så mange andre bøker jeg heller vil lese, jeg blir ofte sånn med lange bøker. Kommenterte forøvrig bloggen til en forfatter som skreiv ei bok jeg elsket før jeg hadde lest den og han lovte å signere den i sommer. Små gleder i hverdagen. Den eneste signerte boken jeg har er det Tore Renberg som har signert, men det var til gjengjeld noe av det fineste i hele verden. Det er dette med å ville kjenne og være venn med forfattere som har skrevet bøker du elsker, ikke sant.

Begynt å sovne midt på dagen, igjen. Tror det er lurt å legge seg tidligere om kveldene. Det er dette med tid, igjen.

hits