juni 2010

She'll make it rain.

N er jeg skikkelig, skikkelig lei av at ting er som de er.
S n har jeg bestemt meg for at jeg skal skjerpe meg og slutte si at jeg ikke takler mennesker og slutte si at jeg har det flt, slutte vre s sinnsykt teitog bare fokusere p alt det som er bra. For faen, ta deg sammen jente.
Herregud, jeg veit da hvordan man har det bra, det er jeg overbevist om.


Sankthans var fint. Jeg har aldri feira det fr, aldri sett store bl og aldri brydd meg egentlig. Det har liksom aldri vrt s mye fokus p det her.
Men s kom jeg frem til at det var en god unnskyldning til vre sosial, s jeg slo til og s ble det grilling og bading p stranda. Jeg sa "h, hvordan funker en engangsgrill?" og klarte ikke skjre maisen min i to, s selve grillinga var ikke s viktig for min del. Jeg bada da, etter ha mast i sikkert en time fr de endelig ble med, det var veldig fint og kaldt og alle frys snn men jeg sa vr s snill bad litt mer med meg vr s sniiiill og da slapp jeg vre alene.
S Sankthans var litt snn



Med fjortispose i sola


og klatre opp i et tre men ikke helt vite hvordan man skal komme seg ned.


Og fine sko og kameralinse som ikke pner seg helt.


Og Karin og TP som er ste sammen.

Og helt til slutt mtte Karin riste teppet og vi pakket sammen og takk for oss.

Hih, n tenkte jeg nesten legge ut bilder som er litt teite men som gjr meg litt glad men jeg ombestemte meg fordi det blir for store sjanser ta for meg. Jaja, en dag kommer vel snt ogs, nr jeg blir litt tryggere.
Vet du hva det strste som har skjedd de siste ukene er?
Jeg har lyst til omgs mennesker. Det er... rart. For jeg vet ikke helt hvordan man foreslr vre sosial. Og jeg klarer fremdeles ikke s lenge i gangen. Men jeg har dager hvor jeg plutselig fr himla lyst til leke med noen.
Det gjr meg veldig stolt og glad og fornyd og jeg fler at det gr fremover med meg selv om jeg har sttt helt i roalt forlenge. Kanskje jeg blir normal igjen snart, hih.

Snart er det Hove og Danmark og lenge borte fra folk men jeg tror det blir fint.
Jeg har savna Hove n. Trenger ligge p gresset foran Hovedscenen for sove om morgenen og lese mellom konsertene. Har nesten ingen leke med i r men det gr greit for jeg er flink til vre alene p festival, det er fint bare ta det med ro og puste.

N skal jeg lage ti flagg fra Asia, det blir tft selv om jeg ikke kan tegne.

To be the last one.

Da jeg var yngere var jeg mer optimistisk. Til alt.
Kanskjespesielt kjrlighet.
Jeg husker en gang p hytta hvor jeg var alene med bestemor og bestefar, og jeg spurte om de var gift. Da sa de ja, at de hadde giftet seg for veldig lenge siden. Jeg syntes det var for lenge siden, s jeg sa at de burde fornye det. Hadde hrt om fornye ekteskapslfter og tenkte det var snn man gjorde det.
S jeg var prest og pyntet bestemor med snne blomster som man har p lysestaker for det var det eneste vi hadde i hytta som var fint nok til bryllup og fikk henne til komme gende opp gangen og bestefar sto ved siden av meg midt p stuegulvet foran tv'n og jeg sa det jeg kunne, snn som "I gode og onde dager" og "N kan du kysse bruden". Og n, flere r senere, hver pske, nr vi sitter og mimrer om fineting som har skjedd p hytta, s kommer alltid fornyelsen av bryllupet deres opp og det er frst n jeg skjnner. Jeg ser p de nr de spr om jeg husker, nr de sier at de har blitt gift to ganger, og jeg ser at de fremdeles er kjempeforelska og det er frst n jeg skjnner hva jeg faktisk gjorde.
Jeg minnet de p det. Jeg ga de en grunn til tenke p det i alle fall en gang i ret.
Det er jeg stolt av. Man burde aldri la noen glemme hvor forelska de var en gang, og enda er.
Jeg synes det er fint tenke p.

Lillesster er mer optimistisk enn meg.Til kjrlighetog vennskap og verdengenerelt.Alt.
Vet du hva hun nettopp gjorde?
Jeg er barnevakt i kveld, og hun kom lpende ned p stua til meg og sa "Maria, du m kommeog se! N!". S jeg ble med opp og hun pekte ut vinduet og spurte om jeg s lyset, s jeg det som lyste det ute? Og frst s jeg bare sola, men s oppdaget jeg masse insekter i sollyset og skjnte at hun trodde det var ildfluer. Jeg skulle nske jeg klarte tro det var ildfluer.
Man er mer optimistisk nr man er ung fordi man ikke vet nok. Jeg vet at det bare var fordi de fly rundt i sollyset at det s ut som de lyste, men jeg sa det ikke. Jeg sa "Oi, s mange! Har vi snne her da?" og lillesster var oppspilt, for det hadde hun aldri trodd, at det skulle vre snne her. Ikke jeg heller, sa jeg, og ynene hennes var store og smilet var enda strre.
Kanskje det er feil la henne tro det, men jeg husker s mange tilfeller fra min egen barndom hvor jeg skulle nske de ikke fortalte meg sannheten, og mange tilfeller hvor de ikke gjorde det som jeg kan se tilbake p n og skjnne. Skjnne hvorfor de lot meg tro at ting var snn selv om jeg egentlig tok feil. Det er lov. Det er greit. Det er bra la barn vre barn.
Jeg vil lre lillesster bye verb rett og ikke bruke s lang tid p f frem det hun skal si, men jeg vil ikke lre henne vre like negativ som meg.
Det synes jeg hun skal slippe s lenge hun kan.
Og s lenge hun er optimistisk til alt og forteller meg om det gjr hun dagen litt bedre for meg ogs. Jeg liker egentlig ikke barn, men det er s herlig hre hvordan de ser p verden. De ser alt p en mye enklere mte enn det jeg gjr.
Noen ganger forbanner jeg all litteraturen jeg leste, og alt det andresom gjorde at jeg s virkeligheten klart nr jeg var like gammel som henne. Det kunne vrt fint vre uskyldig litt lengre. Jeg fant en bok fra ttende hvor jeg skrev om ungdomstid, og jeg skrev at det var fint fordi du ikke ser alvoret, men hva skjermed de somallerede har oppdaget hvor alvorlig alt er? Hva skjer med de som delegger alt for seg selv fordi de tror verden er grusom?
Det varda jegleste det atjeg inns at jeg ble negativ alt for tidlig.
Tror jeg skal hre mer p lillessteren min. Jeg tror jeg kan lre mye av det.
Mer enn jeg vil innrmme.

Do you know what it feels like?

Spansklreren sier jeg m ha tro p meg selv. Nr jeg sier "Men jeg kan jo ingenting!" s sier han at jeg kan s mye mer enn jeg tror.
Jeg tror jeg har begynt skjnne det n.
Jeg tror jeg kommer til savne spansklreren min litt.

Hei. Jeg heter Maria ogbegynte grteundermuntlig eksamen i spansk.
Og mens jeg ventet p karakteren bryt jeg helt sammen, for jeg flte at jeg ikke klarte noen ting, bare verb i infinitiv i samhandlingsdelen og drlig presentasjon om meg selvog mangelfulle svar i lyttedelen ogalt varflt, s jeg satt p gangen og hikstet og skalv og tenkte at jeg ikke hadde lyst til vite karakteren min, aldrialdrialdri.
S hentet spansklreren meg mens han smilte og sa atdet ikke var noen grunn til grteog jeg s i bakken og holdt rundt meg selv, og fikk fem.Jeg. Som har sagt at jeg ikke kan et ord spansk. Fikk fem. P eksamen. Seks i standpunkt var vanskelig nok tro, men fem p eksamen? Herregud.
De sa presentasjonen min var s bra og rlig at den skilte seg ut, og jeg klarte ikke si annet enn "Hva skulle jeg sagt hvis jeg ikke sa sannheten?"
For det vet jeg ikke. Jeg aner ikke hva ellers jeg skulle sagt. Nr man snakker om seg selv, hva annet skal man si enn det som er sant? Hva annet er det si? Jeg aner ikke. Man sier det jo som det er. Jeggidder ikke sensurere livet mitt. Sannheten er alt jeg har.

N puster jeg skikkelig. Alt det fle fr bare eksistere s mye det vil, men jeg nekter tenke p det mer. N er jeg ferdig. Jeg kan hate meg selv og alle andre,jeg kanbekymre meg for hvafolk mener og tenker, men jeg skal la vre. Gidder ikke tenke.N er eksamen over og ingenting er viktig mer. Ingenting. Alt teit som skjer n kan fikses, alt teit som skjer n er uviktig.

Herfra er alt okeii noen mneder.
Bare fine sanger og lysende globus og sjokoladedots og muligheten til puste normalt.

Vannmelon og snt jeg ikke klarer f frem.

081-2.gif picture by _-_BlackAndWhite_-_

Se an hvor du skal bite, glefs tak, trk deg rundt munnen og gjenta.

Jeg har lrt spise vannmelon uten muligheten til skjre den i biter og jeg har tatt rets frste bad selv om det var kjempekaldt. Ganske stolt. Sommer.

Jeg er ogs inne i en periode med likegyldighet. Den er kjekk ha, for datar jeg ingenting s tungt,men det erlitt i veien ogs. Jeg fikk standpunktkarakterene i dag og klarer ikke vre glad for de selv om jeg gjorde det bra, for jeg er bare likegyldig til nesten alt. Og egentlig har jeg det jo s bra men p sndag ble jeg plutselig kjempetrist og ville ikke mer og da grep likegyldigheten meg. S jeg skulle slippe bry meg. Jeg trenger det litt til tror jeg, men jeg kan godt begynne fle noe ganske snart igjen. Blir s sliten av alt dette, sover hele tiden.
Men hei, alt ordner seg jo. Det gr bra til slutt.

Uansett har jeg det bra. Det er snart sommer. Da skal jeg puste.
Fler at jeg ikkehar pustet skikkelig p evigheter, ir er det verre enn noen gang fr, det erkanskje fordi alt er litt for mye. Glemmer trekke pusten.
Men snart skal jeg puste ordentlig igjen. Jeg m bare overleve muntlig eksamen i spansk frst.
Og jeg vet ikke helt sikkert at det er spansk jeg har kommet opp i, men jeg er rundt 99 % sikker. S jeg sier til alle at jeg kommer opp i spansk og de ler og sier det kan du ikke vite. Men det tror jeg at jeg kan. Bare vet det, det bare m skje, s jeg hrer p sangene fra Tarzan p spansk og gruer meg til i morgen nr jeg fr det bekreftet.

Bare rot. Unnskyld. Det er s mye jeg skulle ha sagt men jeg fr det ikke frem.
Tror greia er at akkurat n har jeg det ganske bra.
Det er bare at jeg vet ikke hva jeg skal gjre selv om alt er bra.
Usammenhengende og rart og MGP sanger i hodet og shortsskille p lrene og edderkopper p badet og vondt i ryggen og knuter p tanketrdene og turkis neglelakk og n skal jeg bare legge meg og hpe at etter helga er alt snn som jeg synes det skal vre.

hits