juni 2011

I'm not gonna waste these words.

Jeg har s mye jeg vil si, men jeg kan ikke vgerikke makter ikke burde ikke.





S jeg sier heller at jeg savner syriner innmari mye og at jeg teknisksett har vrt ute av huset seks dager prad.Ikke verst. Jeg tenker generelt lite og humret er stabilt, s ting er veldig okei n. Kanskje ikke s mye sol, men veldig varmt. Smiler nesten hele tiden. Gidder ikke delegge ting igjen, n skal alt g bra.
Og det gjr det jo, faktisk.

Det kan vr lett glem.

Lykkerus.

Det var regn og lyset speilet seg i asfalten, jeg var gjennomvt p beina og sliten av alt, jeg var p et fremmed sted, fremmede mennesker snakket til meg, og jeg var superflink.



Igrreiste jeg i en og en halv time til et fremmed sted og s Krkeslv. Det regnet og var ingen mennesker der dajegdukket opp, sto p den beste plassenmed regn i hret.Og etter konserten, mens de rigget ned, jentene ved siden av meg hylte og snakketom ville gifte seg med dem,ogjeg stoder helt stille og s p at Kristoffer kveilet ledninger. Og s, plutselig, s hanp meg, smilte, og sa "Takk for sist". Til meg. Henvendte seg helt p egenhnd til meg, fordi han husket meg fra de to gangene jeg s og mtte de i fjor sommer. 61 konserter, 10 mneder og 24dagersiden sist, og hanhusket meg.

Glad. De husket meg alle sammen, og de signerte Bomtur til jorda som jeg hadde med. Finnes ingen mte fortelle om dette p uten hres ut som en komplett idiot,mistet all evne til ordlegge meg, ikke sant. Tredje gang jeg prver skrive innlegg om det, men alts, jeg er superglad. Jeg dro p Krkeslvkonsert (med en venn, for frste gang i historien, en skikkelig fin venn som tlte meg da jeg sto der og ikke klarte puste en gang), de spilte superbra som alltid, og de husket meg. Kanskje det er noen fordeler med se litt rar ut, eller hva.

Skalv og skalv og skalv da jeg kom hjem, tok av meg de vte sokkene og inns at dette er sannsynligvis den beste dagen jeg kommer til ha p veldig lenge. Himla glad og fornyd, kanskje skal jeg ikke p Hovefestivalen og kanskje har jeg hele sommeren ledig, men dette topper nok det meste uansett.

Og det som er greia, er at kanskje fles det som alle glemmer meg og ikke bryr seg om meg, det er jo det jeg tror hele tiden, atde bare husker meg fordi de m, bare snakker til meg fordi jeg snakker til dem,men herregud, Krkeslv, som er nrmest det fineste i hele verden, de husket meg. Da kan jeg ikke vre s ille, vel?

Kan jo ikke det.

N for tiden fler jeg meg nemlig himla bra.

Doesn't follow me.

Grunnen til at det alltid er jeg som knuser er at jeg gir alt jeg har og ikke fr noe tilbake. Og plutselig vil de ikke en gangtai mot lengre, og jeg innser at jeg str der tomhendt. Snart skjer det igjen, jeg vet det jo, men jeg fortsetter likevel. Jeg vil liksom aldri gi meg.

Hvorfor bruker jeg egentlig tid og energi p folk? Aner ikke. Men kanskje det er fordinoen f faktisk erverdt det.











Bilder, nei, jeg aner ikke hva greia er, hvorfor det plutselig har blitt snn.

Lang tur i skogen, frem og tilbake over bekken, joda, jeg kan komme meg ut av huset jeg ogs. Noen ganger. Det er fint.P besk hosen av de f menneskene som ser ut til holde ut med meg i det uendelige, aldri g lei. At slike finnes er helt rart, og jeg setter s himla stor pris p det.

Men jeg tenker for tiden mye p de som glemmer meg, de som gr lei av meg og hvordan alt fles som det gjentar seg. De sier jeg ikke kan forutsi mennesker ogsammenligne de,men jeg gjr det likevel, og jeg har som oftest rett. S jeg sitter her, klokka fire p natta, og tenker p alle disse menneskene som kommer og gr og hvor lite jeg liker det. Flelsesmesssig ustabil og grter plutselig uten grunn, slr i veggen uten forvarsel og prver bare slappe av litt. Menneskene kan gjre hva de vil, jeg kommer til vre hyggelig uansett, jeg kommer til gi og jeg kommer aldri til kreve noe tilbake. Selv om det straffer seg gang p gang s fr det bare g bra.

Skal til hyle igjen, men tar meg i det, n er det nok. Hva s om mennesker er hplse, hva bryr det meg, for jeg har det bra likevel.Det finnes jo faktisk de som ikke gr lei av meg og ikke glemmer meg. Og det er jo veldigfint.

Ting jeg kommer til savne.

S har jeg egentlighatt ferie ganske lenge allerede, jeg har ftt karakterene mine og er superfornyd med snittet mitt,og i dag leverte jeg bkene mine. Hodet mitt venter pat det skal bli vanlige skoledager igjen, men det blir det ikke, det er ferie og jeg sitter hele dager og gjr ingenting.Sitter bare inne og venter p at verden skal begynne igjen, men det er lenge til.

Jeg var s utrolig redd i starten av skoleret, men n har jeg klart meg gjennom det frste ret her og da skal jeg klare de to neste ogs, med nye folk og nye lrere og det skal g bra selv om jeg ikke vil. Jeg ble kanskje aldri helt del av verden,men jeg har jo blitt s flink til dette n, nye ting og fremmede mennesker.

Men det er en del ting jeg kommer til savne, som jeg til og med savner allerede.

- Mattelreren min, fordi hun var s snill og tok hensyn, selv om jeg trorhun syns jeg er teit.
- Klassen min, de var s bra mennesker og jeg vil ikke vil ikke vil ikke ha nye. Vil ha de for alltid, ogn glemmer demeg fordi jeg merket de mer enn de merket meg.
- Mattetimene, fordi jeg var best i faget men ingen visste det fordi jeg satt alene og ikke sa et ord.
- sitte og ikke flge med men plutselig innse at de snakker som om jeg er med i samtalen.
- Naturfaglreren min som sa "Hei, er du tidlig ute igjen ja. Vel, kom inn da, selv om timen ikke begynner enda."
- Den faste plassen min i spansktimene, bakerst, tre pulter til venstre og hvordan det sluttet vre rart at jeg alltid satte meg der selv om det var mye annet ledig.
- Klasserommet, plassert rett ved skapene og inngangen, med innestengt luft og hull i veggen.
- glemme sette opp stolen hver eneste dag.
- smile til gutten jeg gikk forbi nesten hver torsdag.
- Dagene de kranglet om hvem som skulle klatre opp p pulten og skru p prosjektoren.
- se neglene til hun i klassen som er s kreativ med neglelakk. En dag her hadde hun lakkert de som jordbr.
- De gangene samfunnsfaglreren spurte om en hovedstad ognoen snudde seg og ventet p at jeg skulle svare.
- sitte p klasserommet i maten og hre p alt det de andre snakket om.
- sitte p gulvet i gangen og lese, men se beina p de som gr forbi og identifisere de ut i fra skoene.
- De gangene noen plutselig sa navnet mitt og fortalte meg noe som om det var det mest naturlige i verden.
- At dejeg hargtti klasse medhilser p meg nr de ser meg. Neste r kommer ikke de samme menneskene til si hei.

Det blir p en mte veldig trist og veldig godt samtidig, men mest rart. Jeg fler alltid at sommerferien er noe folk kaster til meg som jeg ikke vet hva jeg skal gjre med, og denne gangen er intet untak. Jeg kommer til savne dette skoleret, for kanskje var det mye flt men jeg klarer bare tenke p alt det fine som er borte til hsten. I dag s de p meg og jeg tenkte at jeg burde si noe, men jeg mumlet bare god sommer og dro hjem selv om jeg hadde lyst til grte. Nye folk neste r skal g fint, men jeg kunne godt hatt disse litt lengre.

Men alt i alt, s har jeg vrt veldig flink i r, og jeg er stolt av meg selv. Det gikk jo bra, jo.

Og jeg liker ikke prve be om ting her, men det hadde vrt fint om noen ville fortelle om noe de savner, kommer til savne, har savnet, hva som helst, s jeg ikke trenger tenke s mye p alt jeg kommer til savne.

Everything we touched turned into gold.

Hei, sol og varme. 10 timer ute og jeg fler meg s bra.









Tar med muffins, vannmelon og polkadrops ut, nr jeg frst er vken tidlig kan jeg like greit det. Ble helt satt ut da jeg s sol og bl himmel da jeg vknet.Sitter p et teppe p gresset og skriver i notatboken med pennen som har fem forskjellige farger, leser litt i bker, sover en time i sola.Hrer p musikk med nye, fine repluggersom moren min har kjpt til meg.Og til slutt er det liksom tid for middag og jeg tar like greit den ogs ute. Vil ikke vre inne et sekund, alt regnet i det siste, det har drept meg og jeg trengte sola.

Velter helemugga full av kiwisaftut p gresset og skal til bli lei meg, men s tar jeg meg i det og blander bare mer. Det er faktisk ikke s farlig. Spiser en nektarin og kaster den s langt jeg klarer, og etter ha gjort det er det like fr jeg kaster glasset samme veien fordi jeg er s fornyd med ha kastet langt. Klokka er ti p kvelden og sola er fremdeles oppe, men det slr meg at n er det kanskje nok. Trekker meg inn og hper vret blir snn hele tiden fremover. Hadde vrt fint.

Everything always works out.

Vknerfr syv,blir sittende i senga og stirre p knrne mine fordi ting ikke gr som det skal. Str opp, slr i veggen og sparker i dra fr jeg begynner grte uten lyd, det blir snn noen ganger. Gr inn p toget med vond fot, prver huske at det er vits selv om ting ikke gr som jeg planlegger.Blir sittende i stillevognenp toget og prver sminke meg mens trene renner, det er s irrasjonelt, blir bare sint for jeg vet jo ikke hva jeg grter for men jeg gjr det likevel.

Det regner og jegblirredd nr jeg gr inn p butikkene med mange mennesker, og kanskjeenda reddere nr jeg gr inn p de med f menensker. S hva gjr man da, nr manhelt uten videreer redd for at det skal vre folk derog samtidigredd for at det ikke skal vre folk der? Gr en hel dag og fler at man hvert yeblikk stuper i bakken og blir liggende. Notatbkene ligger igjen hjemme og det er uansett vtt p benkene, gr og gr og gr. Sliten og ustabil, men likevel,alt kommer seg, blir bedre,selv om kroppen og hodet ikke alltid er enig,for det er faktisk fint traske rundt i regnet.Sliter med puste og fler at alle ser p meg, vurderer sette meg ned p asfalten og bare puste.

Men sgjr jeg ikke det, og jeg stuper ikke i bakken, jeggr og gr og grmen stopper helt opp midt p brua nr jeg ser at de har gjort om,blir hengende og stirre ned i elva, hvorfor m de alltid forandre ting.Sitter p togstasjonen i 40 minutter for plutselig syns jeg at jeg har ftt nok.Puster og er glad for at jeg dro ut av huset, mensyns det er trist nr mobilen gr tom for strm, og nr toget endelig kommer sover jeg nesten forbi stasjonen min fordi dagen har vrt alt for mye allerede.

S kommer jeg til slutt hjem, lager sitronte, tar en dusj, sover litt, og da blir det bra igjen. Det blir alltid bra igjen, det er det som er s viktig huske nr man overdriver og overreagerer og ikketenker rasjonelt. At ting er bra, blir bra, at verden er fin. Helt egentlig, s er det faktisk snn. Men etter for mange dager alene, hjemme, uten mte verden, blir det s hardt dra ut nr ting ikke gr som planlagt en gang, delegger mentaliteten. Ting er jo s veldig bra. Det er bare s vanskelig skjnne det med en gang, pdedagene alt fles meningslst og man bare vil grte, ikke sant.

Men man skjnner det til slutt.

And stay in for the night.

Jeg drikker vin med moren min p fredagskveldene og tenker at ja, s var jegaldri som de. Det er snn og jeg er der og de er det, men hva har jeg der gjre da. S drar jeg hjem. Lettest snn, kyss meg og gi meg en klem men jeg drar hjem likevel for noen ting blir bare for dumt, til og med for meg. Jeg gjr heller alt annet, ikke sant.

Griller i hagen, jeg spiser maiskolbene, vil helst la verden g forbi men tinggr ikke som planlagt.Og dagen etter er jeg hundre prosent ndt til ha alt som finnes av is. Kommer hjem med yoghurtis i beger og masse annet til ha i fryseren, men jeg fler ikke at det er nok og sier herregud hvordan kan du drikke te, det er is som er tingen. Blir aldri nok.

Men s regner det. Det tordner og lyner og regner, fra sol til psregn p ti sekunder og alle hyler og lper sin vei. Men ikke jeg. Jeg stiller meg midt p gresset, snurrer rundt igjen og igjen til jeg blir svimmel og faller. Skjrtet blir vtere og vtere, det drypper fra hret mitt, str p t og strekker meg mot regnet, jeg elsker denne rstiden og alt den har med seg. Tramper hardt i sm, varme vanndammer som oppstr utenfor dra og gr ikke inn fr lynet slr ned like i nrheten og de tvinger meg. Sitter og stirrer ut vinduet og tenker at dette er det fineste regnvret vi har hatt p lenge.

S spiser jeg is, enkelt og greit.

Everything is gonna be alright.

Det er nesten ikke skole lengre. En time her og en timeder. S jegsitter hjemme og forsvinner, noen dager p stua og noen dager p soverommet, prver ha litt variasjon.Men idag var det bare en skoletime, shjem, og det var sol og varmt ogfint og jeg sa kom igjen, stranden, lurte med mor og sster, ikke en gang jeg syns det er gy alene.
Ut av huset igjen.











S var vi helt alene p stranda, vet ikke hvor resten av verden var, de m vre idioter. Samlet skjell med sster og nei, vet du, n er ting bra.

Kjrte hjem og jeg hadde beina p dashbordet, som alltidalltidalltid og krasjer vi brekker jeg beggeto.Slste penger p to grnne eyelinere bare s jeg kan sminke meg som en vannmelon, selv om jeg kanskje kunne klart meg med bare en grnnfarge men jeg er nye. Det er lov og n har jeg vannmelonyne som matcher veska mi.

Helt lreit dag.

Garfield minus Garfield.




























http://garfieldminusgarfield.net/

Fordi jeg liker disse og hadde glemt de.De er s fine og triste og rare. Hadde lyst til poste over frti men begrenset meg.

Alt for lnge har jeg vret natteravn.



S hun sier hei, vil du komme hit en tur, og jeg beveger meg ut av huset for frste gang p flere dager. Det fles godt, drar til kakao, knekkebrd, deneneste melken jeg liker, hund ogkatthos et bra menneske.Og vret, det er p min side. Det blser kanskje og det er kanskje kaldt, men gi meg sol s gr jeg med bare legger og lr uten nle. Jeg er nestenalltid den frste til erklre sommer.

Men s blir det natt og jeg sitter oppe for lenge, jeg gjr det hver natt n, dgnet mitt er ikke som det burde vre. Vrt vken for mange netter men det er greit. Drikker klementinjuice ogtar p meg sko, skal bare ut og... aner ikke hva planen er, skal bare ut i noen sekunder. Men s kommer jeg utdra,alleredep at jeg faktisk bruker dra merker jeg det,og sser jeg det, fler det, lukter det. Nettene mine. De er her n. Det er bl himmel, sola kommer opp, det er iskaldt og det er dugg overalt. Disse nettene er her og jeg aner ikke hvorforjeg har sittet inne og gtt glipp av det.S jeg lper, dra str p vidt gap og jeg lper,ut p veien, ingen er vkne, jeg er alene i verden, kan lpe hvor jeg vil,fr jeg stopper og snurrer rundt igjen og igjen. Energien, jeg blir s utrolig himla glad og n kan jeg aldri sove igjen for de fine, vakre, herlige nettene er her og jeg m bare vre ute s mye jeg kan fr dagen begynner igjen.



Kan ikke sove, m bare vre ute og g og ligge i vtt gress og stirre p sola og vite at ingen kan se meg og tenke p alt de gr glipp av nr de sover. Fine dager er bra men fine netter er kanskjeenda bedre. Himmelen somer lysebl men ikke helt, hvit i kantene, kulden som fester seg i kroppen men som ikke er kald,lysogmatt lukt av syriner,glassklar stillhet fordi alt sover, at det ser ut som noen har strdd glitter i gresset.

Netter som dette er kanskje noe av det allerfineste jeg vet om.

Everything is understood.

Come on, give it a try.

Jeg skulle ikke vrt hjemme denne helga, skulle vrt p ya det tar ti minutter se alt p, men jeg ventet p at noen skulle ringe og ingen ringte, og jeg tok ikke saken i egne hender nr ingen gjorde det. Kanskje fordi jeg egentlig bare ville bli hjemme, jeg vet ikke, men det er nok like greit. Jeg egner meg bedre til vre hjemme enn til vre borte.

De siste dagene, ved vasken min.



Kort fortalt,ansiktsmasker for prve slappe litt av, parfyme og redobber for fle meg pen selv om jeg bare er hjemme, to forskjellige shampoflasker, saks og kam fordi jeg klipper og styrer med hret, yedrper fordi jeg er vken s lenge at ynene blir trre og kenguruarmbnd fordi det gjr meg glad. Og det er de siste dagene mine, enkelt oppsummert. Jeg er hjemme og bor nrmest i senga men jeg prver fle meg fin og bra likevel s jeg bor litt p badet ogs. Det fungerer ganske bra, til tross for at verden blser ned utenfor vinduet.

Drikker en del vann og diverse annet men spiser alt for lite, de siste dagene har jeg blitt svimmel og delagt hver gang jeg reiser meg. Holder meg fast ivasken, puster dugg p speilet og skal bare ikke falle. S tar jeg p en ansiktsmaske, ser p meg selv i speilet og mumler for meg selv at joda, jeg er ganskebra. Det er rstiden, tror jeg, som gjr meg bedre innstillt til alt og alle. Noen ganger klarer jeg tenke at jeg er okei helt uten videre, og det er veldig fint. Bare gi meg finere vr n, s jeg kan oppholde meg andre steder enn p badet. Grnt gress og lvetann i varmen, jeg gleder meg.

hits