juni 2012

Can't wait at all.

Akkurat n er det snn at jeg koker egg og steker pannekaker og pakker ting ned i poser. I morgen drar jeg til Hoverfestivalen og skal tilbringe 14 timer med reise. Hper jeg kommer frem og at alt gr i orden. Kjpte tre liter vin i dag og knekkebrd, tenker det skal gjre susen. Er egentlig hundre prosent stressa og utslitt. Skal st opp klokka seks i morgen og klokka er ett n og jeg har ikke lagt meg. Kjresten prver vre grei og roe meg ned men ingenting fungerer. Jeg er bare sutrerte og sliten og redd for glemme pakke noe viktig. Sukk.

Krysser av ting p pakkelista og m serist sove snart. Fr bare ha glemt det som er glemt. Slenger med et teit bilde av meg og den der kjresten som jeg drar med meg p festival og hper p ei skikkelig bra uke (som det s klart blir, hallo, Hove liksom). Tar meg litt sammen og er glad igjen. Blir bra. Alt gr fint.



God natt. M sove i noen timer nog sove i flere timer p toget. Blir ei hard, men fin, uke.

Tortues.

S, mens jeg er opptatt med alt mulig for tiden, s tenkte jeg at jeg kunne vise frem noen skilpadder. I fjor sommer var jeg nemlig i en skilpaddepark i Frankrike som var utrolig fin og bra, hvor de tok inn skadde skilpadder og hadde sm babyskilpadder og alt mulig. Himla fint.





Det frste man kom til var de skadde skilpaddene, i egne rom hvor de sto hva som hadde skjedd som gjorde at de kom dit.

















Dette var en av babyskilpaddene. Du ser det ikke s godt p bildet, men den var kjempeliten. Sammenlign den med lvene p bildet, jeg mener, hallo, bitteliten!









Skilpadder er alt i alt himla fine dyr.

You were always wasting my time.

S, jeg tar toget igjen, stirrer ut vinduet og tenker p alt og ingenting mens boka mi ligger urrt i fanget. Det er snn det blir, forsvinner inn i meg selv.Toget ruller inn p en stasjon og jeg tenker at her er det fryktelig lenge siden sist jeg gikk av,fryktelig lenge siden jeg sist hadde noen som ventet p meg her. Jeg tror aldri jeg kommer til g av p den stasjonen igjen.

Men det str ei dame der, hun er kanskje en plass i tredverene, med dongerijakke og solbriller, blondt, langt hr. Hun har gtt ut av bilen og str der, speidende. Ser etter noen som skal g av toget, jeg veit ikke hvem, kanskje en kjreste, kanskje en tante, kanskje en datter, det er ikke godt si. S jeg flger med p dama, venter p at gjennkjennelse skal lyse opp ynene hennes, og jeg skanner perrongen s godt jeg kan fordi jeg vil se hvem det er hun er der for hente, det er denne nysgjerrigheten. Men jeg ser ingen og det gjr ikke hun heller.Toget begynner kjre videre, men hun str der fremdeles og ser tomt utover. Jeg sitter i den bakerste vognen og tenker at hvem enn hun venter p s gikk sikkert vedkommende ut lengre frem, s jeg ser etter noen, hvem som helst, nr toget kjrer. Men det er ingen der. Det er ingen som har gtt av toget p denne stasjonen, og det siste jeg ser er at blikket hennes blir tomt i det hun setter seg inn i bilen igjen.

Det er alle disse menneskene jeg ser og lager historier om i hodet mitt, som om de ikke helt gir slipp, og jeg vil bare vite hva som egentlig skjer, hvorfor gikk ingen av toget, hvorfor sto hun der hvis hun ikke ventet p noen, hvorfor gjr mennesker som de gjr. Herregud, bare... hvorfor stohun p stasjonen?Det er alle disse intrikate, vakre, vonde, fantastiskesm historiene som alle gr rundtog brer p og jeg vil hre alle, men det finnes ikke nok tid og det finnes ikke nok kapasitet og det er uansett alt for f somvil fortelle,det er bare snn det er. Men noen av disse menneskene jeg ser, de fester seg s innmari og jeg lurer p hva historien er, hvem de er, hvorfor de gjr det de gjr.

Practice makes perfect sense to me.

Densistetiden har jeg spist msli og knekkebrd og egg og det er stortsett alt. Tatt meg tid til lage skikkelig frokost fordi jeg har fri hele tiden og liker det overraskende godt. Resultat av for mangermed middag som eneste mltid, vil jeg tro. Forvrig s skulle jeg koke et egg til frokost forleden dagog mistet eggekartongen slik at to egg knuste inni den. Det var to veier det kunne g, enten kunne jeg begynne grte og falle sammen, eller s kunne jeg fikse det. Laget en enkel omelett med de to knuste eggene og hadde en fin frokost. Det er bare ta seg sammen og fikse det hele. Frokostmotivasjon alts, det er snn det fles. Veit ikke hvor lang tid det tar fr jeg blir lei av dette, men enn s lenge s er det bare skikkelig fint. Msli med vaniljekesam alts, himla godt.

Sommerferien nrmer seg med stormskritt og jeg tenker stortsett bare p Hovefestivalen og hva jeg skal pakke og hvem andre som skal dit og hvilke band jeg skal se hvilke dager oghvor mye mat jeg m kjpe med og om jeg skal gidde ha medvin ogomalle togbyttene gr i orden og... vel, ja,alt snt. Gleder meg uendelig mye. Hove er s himla braog ir blir det femte ret mitt der.Planlegger i haugevis og kjresten blir irritert nr jeg insisterer p at vi skal skrive hver vr dagsplan for festivalen. Han skriver ned tolv navn, enten de han har hrt om eller de som har kult navn, og jeg har over dobbelt s mange som han skrevet opp. Det er ikke noen hemmelighet at han blir med bare for min skyld, men jeg elsker det. Fint at han gjr det for min skyld.

S, jeg tror det er litt obligatorisk sprre om noen andre skal p Hove i r, eventuelt andre festivaler?

Videre har jeg som vanlig ikke noe interessant skrive her, jeg veit, det er snn hver gang. Lese til jeg sovner og hper det blir sol. Eventuelt veldig varmt og regn. Det gr ogs.

Herregud, jeg m slutte tenke s mye p vret.

hits