juli 2009

Det var n, ikke sant.

Tja.
Det har vrtganske
ddt.
Mamma kom hjem fra Oslo i dag og endelig fler jeg at familien er p beina igjen, jeg vekkes tidlig for vaske og rydde s det ser bra ut nr hun kommer hjem og jeg merker godt hvor drlig det fungerer her nr hun er borte. Hun hadde kjpt et skjrt og en dukke til meg, og jeg vet ikke helt hva det sier om meg at jeg fr en bitteliten Arieldukke og syns den er kjempefin. Jeg og mamma har ikke delt sko p flere r, hun har nestenftt de svarte conversene mine fordi jeg ikke bruker de lengres de teller ikke, men n har hun kjpt seg fine sko og de skal jeg ogs bruke har jeg bestemt selv om hun bruker en strrelse mindre enn meg, det gr greit for de var fine. Jeg har bare litt for brede ftter.
Liker ikke fttene mine.

Jeg mtte Maren i Trondheim p onsdag, vi blste spebobler og gikki bruktbutikker. Det var fint og det er egentlig det eneste som har skjedd, jeg har vrt en del ute av huset men det er ikke noe som er verdt nevne tror jeg.

018 copy

Men jeghar ftt tak i ganske mye fint i det siste, snn som strand p flaske og en fin liten globus og en tinnboks som fr meg til tenke p Jeux d'enfants, fineste filmen. Jeg vet jo ikke hva jeg skal med noe av det, men det ers fint at jeg tror jeg kjpte det bare fordi jeg blir glad av se p det. Og glede er egentlig min strste prioritering for tiden, jeg trenger det, alle trenger glede, og da er det jo lov bruke penger og plass p noe som bare gjr deg litt glad.

010 copy

Sissel var her en tur i kveld, hun redda meg fra et totalt nervesammenbrudd. ha venner som sier jeg er der om fem minutter er fint, hadde det ikke vrt for henne hadde jeg fremdeles ikke visst hva svaret var. Hei, Sissel, takk for at du kom en tur og fikk meg til ta meg sammen. Det er ikke gy skjelve og ha problemer med puste og sette sammen setninger, og nr jeg som aldri har bitt negler i mitt liv plutselig gjr det vet jeg ikke helt hva som feiler meg, hvorfor er jeg s redd.
Jeg ble litt interessert i deg, det hres ganske fint ut nr du frst leser det, i alle fall nr du forventa noe helt annet. Men i ettertid er det jo ikke s bra, litt er ikke nok til noe som helst, litt er bare litt, og nr litt kanskje er lgn ogs, da sitter du igjen med ingenting. Og ingenting... Det er bare litt for mye for meg takle, selv om ingenting egentlig ikke er mye, men lite, ingenting. Det er ingenting for meg takle.
Men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det uansett, s jeg ser Bare Bea og tenker herregud hvorfor var den filmen s kul nr jeg var yngere og herregudhvorfor troddevi den bare handla om sex.Lreren min sa nr vi s den p skolen at se hun er akkurat som deg men n tror lreren min at jeg ikke har noe drmmeyrke og det er like greit, da skuffer jeg bare meg selv. Uansett er det Surferosa som har musikken til filmen og jeg var lite taktisk av megfor da tenker jeg p leiren hvor de skulle ha spilt og da tenker jeg p litt interessert og bare nei.
Hvordan takler man litt som kanskje er ingenting nr man skulle nske det var mye?

De sa de skulle vekke meg klokka 9.
Men jeg kommer sikkertikke til legge meg fr 5 uansett.

Allerede.

Hvorfor er jeg hjemme.
Det sitter og gnager i tankene mine, men jeg vet jo hvorfor, vet jo det. Kom hjem i ttetiden og jeg er sur og trtt og lei, p bussen fikk jeg nesten ikke sove, en fyr satte seg ved siden av meg og hadde beina mine i fanget og fyren foran sov med hnda p lret mitt og jeg hadde vondt i nakken.
Har du fulgt med litt i nyhetene har du nok hrt om at svineinfluensa brt ut p enleir i sogn og fjordane. Ja, det var den jeg var p. Vi ble sendt hjem og jeg ville ikke, jeg ville bli, men plutselig hadde jeg ingen grunn til vre der likevel. Media sier at det bare er en person som har pvist svineinfluensa og rundt 40 p isolat, i alle fall sist jeg skjekket. Men det er minst to som har svineinfluensa, og det vet jeg fordi av alle mennesker er den fyren som jeggjorde mer enn gi klemmer til p isolat fordi han har ftt bekrefta sykdommen. Han tilbragte natt til fredag i teltet mitt og vi vknet ogsa farvel, vi snakkes p lrdag nr vi dro ut av leiren med gruppene vre, jeg skulle hjelpe han med farge hret grnt og alt var fint,men p lrdag fantjeg han ikke noe sted og da fortalte de meg at han er i isolat og at jeg kanskje burde vre litt nervs s mye som vi var sammen, jeg burde vre litt oppmerksom p symptomer. Vent, hva. Henger ikke med, er han p isolat? Nei, hankan jo ikke vre det? Han var jo frisk sist jeg s han?Bare...nei.
Vil ikke tenke p det. Rakk ikke skjekke meg fr vi dro, kanskje like greit, om jeg har det slapp jeg havne p isolat der nede. Men s klart har jeg flt meg kjempesyk helt siden jeg fikk vite at han er syk. Hper jeg er frisk selv om det egentlig ikke er farlig.

Men alts. Sett bort i fra dramaet og at leiren ble avsluttet etter tre dager. S var det kjempefint. Det var kjempefint helt fram til fredagskvelden nr alle fikk panikk. Gruppe 15, min gruppe, var p en skytebane og sov den natta, og alle lp rundt og trengte antibac til en hver tid og ringte hjem. Men det var ogsalt som var negativt alts.
P bussen nedover var det god stemning og jeg sov ikke et sekund. Jeg sov heller ikke nr vi kom frem, og den frste dagen varte i en evighet. Jeg farga hret til to personer og ble kjent med en haug med folk, og nrTruls fulgte meg til teltet i totiden hadde jeg vrt vken i 37 timer. 3 av de timene var vi teipa sammen, snn her:
017

Det var ganske koselig, men ogs ganske vanskelig siden vi ikke var p samme gruppe. S vi ga opp til slutt.
Se forresten, jeg har et armbnd mindre enn jeg skal ha. Det er egentlig helt greit.

032

Jeg kan fortelle at vi hadde drlig plass i teltet. Og den ene natta vi fikk en ekstra plass var jeg ganske kjapp med sprre mine teltkamerater om han kunne ligge der, men nr han ogjeg vkna dagen etter med beina utenfor teltduken inns jeg litt det der med at vi manglet plass. Men det var egentlig ganske fint, vi hadde folk i teltet vrt hele dagen, vi var et ganske populrt telt flte jeg.

007

Den jenta der er en av de vi fant. Vi sto nemlig nede i det andre campomrdet og sa hei til forbipasserende, og hun var en av de som var s hyggelig at hun stoppet, og hun var sammen med oss i noen timer. Fint. Det er det som er s bra med 4H, folk er som regel veldig hyggelige og imtekommende. Ogs har de ikke s mange hemninger heller tror jeg. P gruppa mi hadde vi nemlig en natursti, og en av oppgavene var lage en lang rekke av klr. Mitt lag, tre personer,klarte 28 meter og da hadde vi s vidt klr igjen, og rundt oss str lettkledde gutter og jenter som er hakket mer forsiktig med kle av seg. Kjempegy.

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si, for saken er jo at jeg ikke rakk gjre s mye. Jeg mtte noen nye folk og hadde det hyggelig, men det var egentlig alt. Kjempekoselig s lenge det varte, men jeg fler at jeg ikke fikk gjort noen ting. bli sendt hjem den tredje dagen var liksom ikke med i planen.
Men jeg er likefullt en opplevelse rikere. Og bitte litt tristere, men det er bare fordi leiren ble avlyst og jeg ikke fikk sagt skikkelig farvel til noen. Og jeg vet ikke hvordan noenting blir n. Sikkert ingenting.

Alt i alt var det jo fint. Jeg sitter igjen med en litt rar flelse av at det umulig kan vre over enda, men det er det.
Jeg fler meg ganske tom, men tror det bare er sjokk eller noe. Spiller ikke s stor rolle, egentlig. Jeg har mista leirkortet mitt og fler at jeg mangler det viktigste minnet fra leiren, det er ikke s greit. Dette innlegget erveldig uoversiktlig og usammenhengende, men jeg er trtt og har vanskelig for skrive ned ting, s du fr ha meg unnskyldt.
N skal jeg spise noe, det blir snn at jeg ikke spiser noe i det hele tatt.
Jeg er hjemme.

Jeg prver litt.

I det siste har jeg ikke skrevet noe.
Nei, det er lgn. I det siste har jeg prvd skrive, og skrevet masse, men jeg har stempla det som ubrukelig og latt vre poste det. Og det ene innlegget jeg faktisk posta sletta jeg.
Det ble bare rot alt sammen.
S.
Jeg kansi at jeg har s mye jeg vil fortelle, men jeg klarer ikke formulere meg. Jeg vil fortelle om at jeg ikke har det s bra akkurat n, jeg vil fortelle om tv'n min som ikke har vrt p siden juni, jeg vil fortelle om den fine sangen jeg har funnet. Men jeg klarer bare ikke f det ut p en skikkelig mte. Jeg finner ingen bra mte si det p uten at det blir for langt og rotete. Skal bare si spassat selv om jeg ikke har det s bra ognesten alt gjr litt vondt, s angrer jeg ikke. For jeg vet tross alt litt mer om meg selv og litt mer om vennene mine og litt mer om livet, og da kan det jo ikke vre s ille. S lenge man lrer gr det jo greit, egentlig. Merkelig s optimist jeg har blitt. Det har forresten endra seg fra forrige innlegg, jeg er ikke like glad og jeg har ikke like god selvtillit, men jeg er faktisk mer optimistisk.
Merkelig.

Akkurat n sitter jeg og drikker vann mens jeg spiser trt brd.Leve p vann og trt brd, litt snnfengsels opplegg, kanskje.Jeg har spist et halvtbrd i natt, det er helt rart. Jeg liker jo ikke brd, men det er tross alt litt godt s lenge det ikke er plegg. Pussig. Hva blir det neste, skal jeg begynne drikke melk og like pizza ogs? Skaffe iPod og slutte g med klokke p hndleddet? Ikke utenkelig, siden jeg n til og med harftt facebook. Hva skjer, jeg liker jo ikke facebook.
Men jeg har jo mista meg selv for lenge siden. Det er det som er saken med denne sommeren, jeg vet ikke hvem jeg er. Det frste jeg gjorde nr vi gikk ut i ferie var rote bortmeg selvog n aner jeg virkelig ikke hvem jeg har blitt. Det er egentlig ganske skummelt og ubehagelig, men jeg har begynt venne meg til det n. Det er snn jeg kommer til huske denne sommeren, uansett hva som skjer videre, for alle hendelsene samlet skaper bare sommeren jeg ikke visste hvem jeg var.
I det hele tatt.

Den eneste grunnen til at jeg poster dette innlegget (For som du ser er dette ogs bare rot, jeg klarer ikke f til noe som helst lengre) er at jeg skal dra borti en uke. P nordisk leir, s det kan jo bli spennende. Med 17 forskjellige land, nordisk du liksom.20 timer til bussen gr, jeg er egentlig bare vken n for pakke s jeg kan gjre ting i sisteminutt i morgen og slappe av litt, sende brev og snt. Men ja, jeg flte at jeg mtte fortelle det. Ikke at noen hadde merka at jeg er borte, men likevel.
Flte for det.
Jeg vet fremdeles ikke helt hvem jeg ligger i telt med en gang, s nr jeg kommer hjem er jeg etter all sannsynlighet overveldet og lettere forvirret. Eller helt delagt.Jeg bruker bli det etter jeg har vrt medfolk for lenge. Oi, n hrtes jeg asosial ut. Vi fr se, kanskje jeg kommerhjem glad som f.
Tror jeg skal pakke litt mer n. Forresten har jeg bare pakket en bukse, og det var motvillig. Jeg tar meg selv i lure p nr jeg sluttet like bukser. Kanskje nr sommeren begynte. Vet ikke. Vet bare at det skal regne hele leiren og jeg har pakket skjrt og shorts.

Nei. Skal slutte skrive n.
Kos deg, hper du fr en fin uke.

Ikke verst.

De leser hyt fra hytteboka og ler, jeg gltter p teksten og fr en neve i ryggen og fr hre gjennom latterhikst hvor bra skrevet det er, mens jeg griner p nesa og sier nei, n tar dere alle feil, jeg kan jo bedre enn det der, rlig talt. Men de leser hele greia igjen og ler like hyt, og gir meg like mye skryt som fr selv om jeg skrev drlig og utelot detaljer. S roper de at dette folkens, dette m gjentas, og jeg sier meg endelig enig, dette m gjentas.
Fles allerede som en evighet siden. Kanskje fordi natten var s lang. Men det var kjempefint, og jeg angrer ikke et sekund. Eller jo, kanskje et bitte lite sekund, men det er s lite at det ikke teller.
Knut m fortelle alle at det gikk vilt for seg p fest nr de ser det fullstendig rosa hret hans, selv om han gjorde det helt frivillig, men det fr jeg ikke si til noen. Han holder lfter da, tenk at jeg fikk farge hret hans rosa?Hihi.
Hele gjengen vet hvor gammel jeg er og prver late som de bryr seg om at jeg er s mye yngere, men jeg vet at det bare skal litt overtaling til fr de glemmer det. Jeg er rett og slett sleip. Linsene har vrt p for lenge og diamantdingsen sitter fremdeles under yet mitt, og nr jeg knepper opp skjorta og drar ned toppen mens jeg nesten holder pusten er det ikke s ille som forventet. Fttene er verre. Og de hadde vrt enda verre om ikke Karsten hadde passet p meg, og jeg tror aldri han helt skjnte alvoret i det jeg sa til han, tror ikke han tok meg serist. (Han trorkanskjejeg ikke husker, men jeg husker)
Jeg var visst den som var hyggeligst omgs, men jeg vet ikke om det er sant. Ogs erdet noen som sier at han er glad han endelig har blitt bedre kjent med meg, og jeg kjenner jeg har lyst til rope at dette ikke er meg, men jeg lar vr og byer meg fremover og Karsten tar tak i megfr jeg faller ned.

Har ikke lyst til komme med flere detaljer, det passer seg som vanlig ikke. Kommer det aldri til gjre heller.
Men jeg er glad, jeg. Og selvtillitten er p topp. Aldri hatt bedre selvtillit.
Ikke verst.

There is nothing left at all.

Trondheim by hner meg. Jeg var der i dag og de hadde satt blomster under Olav Trygvesnn statuen, akkurat der jeg bruker sitte er det n en gigantisk blomsterpotte.
Jeg fler meg utsttt, og alt gjr vondt, selv om jeg s klart vet at det er tpelig bli trist fordi jeg ikke fr sitte der jeg bruker. Fler at byen ler av meg nr jeg str der litt fortapt og lurer p hvor jeg skal sitte n, hva skal jeg gjre da, jeg bruker jo sitte der,og nr det begynner regne er det liksom nok for meg.
S jeg gikk. Og gikk. Og jeg smilte, og folkene med paraplyer og irriterte fjes s litt forundret p meg men jeg bare smilte bredt til de og noen smilte tilbake. Jeg blegjennomvt, det dryp fra hret mitt, men av en eller annen grunn brydde det meg ikke.
Og alle benkene i byen var tomme, ingen ville sitte p de, s til slutt satt jeg meg p en benk og selv om det ikke var der jeg bruker sitte smilte jeg, for jeg ble plutselig s glad av regnet selv om byen har forvist meg fra statuen.
Vet du, jeg s en far og en snn i sandaler og shorts og uten paraply, de smilte og lo og snnen sa "Pappa, vi er de eneste i byen som har sandaler p!" og faren smilte og sa at de skulle kjpe is og jeg satt der og ble helt delagt fordi det var s fint se p, satt og smilte som en idiot mens jeg s at de gikk bortover med vte tr i sandaleneog hrer bruddstykker av samtalen og latter,helt fantastisk fint. Detgr faktisk se pfolk selv om jeg ikke sitter under statuen. Men jeg fler fremdeles at det er feil, og jeg har litt vondt inni meg enda etter ha sett blomstene som sto der jeg skulle sitte. Hva kan jeg si, jeg liker ikke forandringer. Men det gikk jo bra.
Og jeg kjpte en kjole. P tilbud. I strrelse XL. Den er veldig stor, men veldig fin, kanskje fineste kjolen jeg har,s jeg velger ignorere det. Jeg tok den med p prverommet ogen av de ansatte s rart p meg, hun visste nok at debare hadde en strrelse igjen, og jeg visste at den var alt for stor nr jeg tok den p, men jeg kjpte den likevel.Kanskje jeg skal sy den om litt s den passer bedre. Nei, hvem er det jeg lurer, kanskje jeg skal f mamma til sy den om litt.
Jeg kan jo ikke sy.

Du, forrsten, har du laget sjiraff?For det burde du. www.onemilliongiraffes.com. Det er s fint og samlende og koselig, og jeg tvinger alle jeg kjenner til gjre det og jeg har til og med gjort det selv, og jeg kan ikke tegne, hih. Men det er s genialt at du bare m?

Jeg gikk gjennom sentrum p tirsdag for flge Kevin til bussen, han hadde overnatta. Jeg var usminka og hadde skitne klr og hpet at ingen s meg. Men det var det s klart noen som gjorde, og mtte fortelle meg det. Det er enda litt verre nr det er noen som jeg ikke aner hvem er. Hater at alle vet om meg her. Jeg vet jo ikke hvem noen er. Ekkelt.
Flte bare for si det. Det plager meg.

Det er mrkt i natt. Liker det ikke. Jeg er vandt til lyset n.
Skjnner ikke hvorfor det plutselig er mrkt.
Rot.

Det skjer ikke s mye.

Blunker og blunker og blunker, men linsa er ekkel og vondog jeg ender opp med sitte her med ett ye pent, jeg nekter ta den av, jeg vil se jeg vil se, orker ikke bli blind helt enda, jeg skal jo ut, kan ikke miste synet s tidlig.

De siste dagene har det ikke skjedd s mye.
004 copy
Jeg har ikke hatt sokker p.

007
077 copy
Jeg har funnet ut hvor fuktig det faktisk er p natta.

070
Jeg har plutselig hrt mjauing og sett den ene katten min som spr iherdig om hvorfor jeg er ute og gr klokka fire og om jeg vil leke med han? Og svart at ja, jeg kan godt leke med deg, og gtt lang tur med katten i hlene og stoppet p lekeplassen for lese og ftt katt p magen og det er bare fint selv om jeg egentlig ikke ville ha selskap.

015 copy
Og laget muffins bare for ha noe pynte. Tenk, jeg kjpte konditorfarge og fine muffinsformer og masse str og geletopper, og det var kjempegy bare lage muffins for vre litt kreativ selv om det var alt for mye melis p.

Og det er egentlig alt. Det er ikke noe mer, tre dager og jeg har ikke gjort noen ting av interesse.
Det blir liksom snn, at jeg ikke gjr s mye. Jeg mister oversikten og vet nesten ikke hvilken dag det er, og glemmer spise og nr shortsen min plutseliger for stor stiller jeg meg p vekta og oppdager at jeg har gtt ned tre kilo, jeg, som prver for harde livet ikke vre strrelse XS. Det er ikke rettferdig, hva skal jeg gjre da, jeg kan jo ikke noe for detog jeg vil s gjerne vre medium, det skal ikke vre lett. Og jeg har sovet med ynene pne, jeg vet det bare, for i drmmen s jeg veggen min helt klart, jeg har hatt ynene pne og drmt klart og tydelig om alt som er p veggene mine, og det er egentlig litt ekkelt tenke p.

Ga nettopp opp den forbanna linsa og nr jeg tar den av ser jeg at den er delt i to, begynner rote innp yet etter den andre delen og innser at jeg m begynne ta det serist nr det gjr vondt. Jeg gr likevel ut, et ye er bedre enn ingen,i dag tror jeg katten er inne s jeg kan g s langt jeg gidder og bare puste, leve og slappe helt av.
Visste du har det er fint se p at sola str opp? Her ser jeg den fra klokka kvart over fire, blir s glad av ligge i det vte gresset og bare se p. Tror det er noe av det fineste jeg vet om med sommeren.

(te) Fiskekrydder (rosmarin, paprika, kanel)

Det var masse jeg skulle skrive, men s dro jeg til Anne i dag og da blir det til at jeg skriver alt annet en annen dag og du fr kose deg med snne bilder som jeg liker, snne bilder som blir s fine fordi det damper fra risen og da blir bildene uklare fordi kameraet fr dugg p linsa. Anne spr om jeg har blitt gal nr jeg byer kameraet over risen og lper rundt p kjkkenet og tar bilder av alt og ingenting, men jeg syns det er s fiiint.

041 copy
(Forde hars mye fint der, skulle nske vi hadde like fint kjkken,Reisekasse ved fiskebollen, herregud, fintfintfint)

051 copy
(Og Anne m s klart takle at hun blir modell mens hun dekker p bordet, men hun er vandt til det tror jeg)

086 copy

067 copy

025 copy
(Om du var i tvil lagde vi faktisk mat, kyllinggryte tror jeg, og jeg rrte hovedsaklig i gryta og det gikk bra, selv om jeg laga mat ble det spiselig! Stolt, alts.)

030
(Fiskekrydder. Hva sier du til det, sett noe kulere i det siste? Det har ikke jeg, s en snn en skal jeg ha en gang)

046

019 copy

062


HosAnne.gif picture by _-_BlackAndWhite_-_

Jeg har saltvann i hret og vondt i beina, men det er helt okei for i dag var det s koselig uansett, fr maten bada vi i elva og etter maten dro vi p stranda. P stranda klarte jeg ikke svmme i rett linje, jeg svmmer helt inntil bunnen men det gr bare ikke, jeg svmmer feil, og Anne liker danse p ryggen min s jeg begynner le og mister all lufta og m komme opp igjen. Burde vre p stranda med Anne oftere.

Gransker taket for edderkopper, lukker vinduet,n skal jeg bare lese hele natta.
hits