juli 2011

Now I have.

Jeg har vrt mye ute av huset. Hva kan jeg si, det er snn det har blitt, jeg har aldri tid alene. Skal ikke late som det ikke sliter meg ut for det gjr det jo, men ikke snn at jeg vil grte og forsvinne, bare snn at jeg virkelig trenger sove. Jeg har jogjort smye fint. Snn som dra til Sverige og kjpe tre flasker saft.Og farge noen andreshr og drikkevin.Oggrille med fine folk mens jeg drikker en hel mugge saft helt for meg selv.











Snn som plukke jordbr og markjordbr og bringebr og lage en slags slush med stjerneformede isbiter.

Nr det er s mye fint jeg kan tilbringe tiden med gjre s tler jeg vre utslitt. Liten pause, pust, sov, tenk, og s er livet i gang igjen. Fler at jeg lever, eller hva.

Dark was the night.



Byen slukte meg hel. Og hva er dette med savne et annet menneske? Blir gal. Det er for stort for meg her og det er for mange mennesker og reiseflget mitt vil se byen p en annen mte enn meg. Hvorfor drar jeg alltid sammen med folk som vil se ting p en helt annen mte enn meg? Jeg vil ikke vre overalt og se mest mulig, jeg vil puste. Noen ganger burde jeg heller vre alene, men s er jeg jo ofte redd for vre alene ogs. Vanskelig.


Jeg vurderte legge ut et bilde hvor jeg ser fin ut, men la heller ut et fra taket p akvariet i Monaco hvor sola var s sterk at jeg ikke kunne ha ynene oppe. Bedre snn.

Og greia er at vi aldri er borte lenge nok, eller kort nok. I begynnelsen syns jeg det er for lenge for jeg er redd og alt er ukjent, men s kommer jeg litt inn i det, lrer hvor butikken er og tr g til den alene, og akkurat nr jeg begynner trives og blitrygg s drar vi. Det blir liksom ikke helt optimalt uansett.

Jeg ser p havet og tenker at jeg vil bo der, jeg vil bo i bltt vann og kanskje bare trenge litt luft, litt som en delfin kanskje, hval, bare opp og puste i blant. Var i to akvarium og i det siste ville jeg helst bare flytte inn, var der hele dagen og brukte opp batteriet p kameraet og tok flere hundre bilder men det var ikke nok. Og de sier noe om blekkspruter og jeg begynner snakke og fortelle alt jeg vet og de ser p meg og sier hvorfor vet du snt, og jeg sier bare at vel, man vet jo snt, men snn er det visst ikke.

Mandler p gulvet og jeg fler meg ensom, mandler over alt men jeg er alene i mrket og liker ikke mandler. Og p gata er det ingen som ser p meg fordi jeg er rar, det er det som er s fint med ikke vre i Norge for der ser alle p meg,de syns ikke jeg er merkelig,men her ser de p meg av andre grunner og de prver snakke til meg, bonsouir, you are beautiful, og jeg tenker bare g vekk. G vekk g vekk g vekk. Jeg orker ikke vil ikke makter ikke.

Men det er bra. Det er skilpadder og varme og vin i glasset og sol i ynene. Jeg hadde med solbriller men jeg bruker jo aldri solbriller. Jeg lukker dren og det er vanndrper p den, og det regner, folk gr med paraplyer og stopper under tak for gjemme seg for det, men jeg, jeg snurrer rundt og sier kom igjen, det er jo s fint, men ingen blir med. S jeg snurrer rundt alene og franskmennene ser p meg men jeg bryr meg ikke for jeg ser de aldri igjen.

Selv om jeg gr p butikken og str der med vin og bittesm barberhvler i hendene og oppdager at jeg ikke klarer dette, selv om jeg m legge tingene fra meg og g ut og prve puste igjen, selv om snt skjer s gr det bra. Det gjr det. Jeg takler det.

Det var fint. Jeg hadde det bra.Kom hjemp fredag og etter dethar alt vrt full fart og overalt, har vrt sosial hele tiden og knapthatt tid alene,og jeg har helt rlig prvd unng f tid til tenke s veldig p hvor grusom verden er. Jeg makter ikke tenke p det, og jeg vil ikke skrive noe om alt det fryktelige her, for jeg vet ikke hva jeg skulle skrevet. S jeg skal skrive mer om andre ting senere, om livet og turen og alt fint, for man kan bare ikke la livet stoppe opp.
Uansett hadde jeg det veldig okei Frankrike.

Drar min vei + litt av en fin bok.

S, jeg forlater stedet. Takk for meg. Klr p senga, jeg pakker for mye, som alltid.

Jeg harjo godt av reise bort, vel. Har jo det.Jeg vil jo alltidbort og jeg har joalltid godt av det, selv om jeg sier "aldri mer" og tenker at neste gang drar jeg helt alene. Blir alltid s usikker.Men s skjer det likevel og jeg fr det bra.Drar til akvarium og varme og vin, alt det andre er ikke s farlig. Dette blir bra. Og jeg liker tro at jeg blir savnet.

Tenkte jeg bare skulle vise litt av det som varyndlingsboken min i fjerdeklasse fr jeg drar. Jeg leste om havet og hvalerog haierog delfiner s himla mange ganger. Kom liksom p den n, ikke sant. Det er jo ikke rart at det jeg tror blir best med turen er et fint akvarium. Alt det andre er ikke s farlig. Havet er s undervurdert.

Jeg har pakket tolv notatbker og kamera. Dette skal g fint.

Mhm. Ja. Det er bl himmel og sol ute og jeg gleder meg litttil flyturen. Det er jo ganske fint plutselig dra likevel. Forsvinne litt.

Blir blind nr alla lampor lyser.

N er ting rolige en liten stund. Men mye har skjedd og mye skal skje.



Jeg varblant annetp en hytteturmed mennesket over her, han som ligger i senga med et eple i hnda og er oppgitt over meg, og det var himla fint. Han heter Emil (Herregud, han fr ha et navn, det er det ikke mange som fr her) og jeg kan vel kanskje muligens vge vre s modig at jeg sier at han muligensp en mteer kjresten min. M vre lov skrive litt fine ting s lenge det faktisk gr bra ogs, vel? S fr jeg heller skrive lange og triste innlegg nr det ikke gr bra, ikke sant.

Spiser steinhard mintis for meg selv og lurer p hvordan jeg skal f fiksa fryseren s den ikke er s himla kald, men det er liksom ikke s viktig. Jeg bryr meg egentlig svrt lite om alt som kan bli sett p som negativt. Hva slags sommer er liksom dette, herregud, det er jo ikke sol og ingenting er som jeg trodde det skulle bli. P torsdag drar jeg til Frankrike helt plutselig og bde fr og etter skjer det sosiale ting hele tiden, dette er jo... nei. Vet ikke. Jeg trodde dette var sommeren uten planer, sommeren hvor jeg ble liggende i senga hele dagen. Men s er det ikke det likevel, og selv om ting ikke gr som jeg tenkte s syns jeg det er helt okei. Tilpassningsdyktig, eller hva.

S jeg tusler rundt i ullsokker og det drypper fra dusjen,igjen og igjen s jeg nesten blir gal, men jeg slr ikke, verken veggen, sofaen eller meg selv, bryter ikke sammen, gr ikke i stykker,jeg trekker bare pusten. Puster. S skrur jeg opp lyden p musikken og glemmer alt.

Tenker at jeg burde beklage fordi innleggene mine er s drlige for tiden, men s slr det meg at jeg ikke vil. Javel, s handler nrmestalt jegskriver om at jeg har det bra for tiden, men virkelig, om jeg skriver drligere og mer uinteressant nr ting er bra, s fr jeg bare leve med det. Smiler i enerom, det er ganske rart men jeg liker det. Beklager ingenting, verden fr finne seg i det.

Then I never did.

Jeg er. s. trtt. Himla sliten.

Men det er ikke trtt og sliten og trist og lei, det er trtt og sliten og glad og fornyd. Sommeren uten planer har blitt sommeren hvor jeg gjr ting hele tiden, hva skjer, h, oi. Liker det. Jeg har ikke tid til skrive og jeg har ikke tid til tenke, har bare tid til leveleveleve.Det er helt utrolig herlig og jeg tilbringer de fleste dagene med det nrmest frste mennesketi verden jeg ikke vil jage ut av huset etter noen timer. Det er rlig talt ganske fantastisk. Ting er veldig enkelt ogfint for tiden. Jeg er rolig og glad og fler meg rlig talt bra, det er liksom helt okei vre meg.

For frste gang i historien, s skal jeg f lov til dette. Jeg skal f lov til slappe av, jeg skal f lov til ikke vre skeptisk og redd, jeg skal f lov til tro atalt gr bra. Alt gr ikke til helvete, vet du. Det gjr ikke det. Det gr bra. Jeg skal f lov til vre litt glad og ikke bekymre meg for alt som kan g galt. Bare ta det helt med ro, ikke sant. Like dette, trives. Puste.

Til tross for alt jeg var trist fordi jeg ikke kom til f gjort denne sommeren, s ser det ut til at alt gr ganske bra likevel. Sosial hele tiden, brenner bker og lrer meg skjre ost, det er ikke mte p. Venter p togetsomer forsinket ogsetter meg ned p bakken, blir glad nrandre flger mitt eksempel og jeg ikke sitter der alene. Lakker negler og venter tlmodig mens jeg tenker at jeg egentlig har savnet ta tog n. Kan ikke ta buss alene, detsto det om meg, men de skulle bare visst, for jeg kan. Jeg gjr det hele tiden n. Jeg har blitt s mye bedre p nesten absolutt alt i det siste fler jeg, stolt og glad.

Det kan regne og vre grtt s mye det bare vil, men jeg er glad likevel. Denne sommeren er faktiskganske lreit.

Seen it all.

Tidligere skrev jeg et innlegg om faren min og alt det hplse der. S n tenkte jeg at jeg skulle jevne ting ut litt, og skrive et om moren min, fordi hun fortjener det.

Jeg husker s godt for lenge siden, da det bare var jeg, henne og kattene. Hvordan hun gikk med meg til barnehagen om morgenen og dro p skolen selv, og hvordan vi gikk hjem etterp og den ene katten mjauet hylydt da han skjnte at vi kom hjem. Leiligheten vi bodde i og naboene vi hadde, de gangene vi bakte noe og jeg bare ble stende og ta p melet fordi mel er noe av det fineste som finnes.

Husker den lrdagen jeg var hjemme alene og filmen jeg s p ble ferdig, moren min var p en av de tre butikkene i nrheten og jeg skulle bare i full fart finne henne og sprre hvilken knapp som spolte tilbake filmen. Hvordan jeg slengte p meg jakke og sko, gikk til den strste butikken og spurte i kassa om de hadde sett en dame med svart hr, svart jakke, svart bukse og svarte sko, og hvordan jeg endte opp med sitte og trykke p knapper i kassa og spise kjeks p pauserommet til moren min fant ut hvor jeg var. At jeg ikke helt skjnte hva det store problemet var, for jeg hadde jo ikke gjort noe galt, og hvor sint jeg syntes moren min virket.

Dagene vi dro p stranden og jeg svmte under vann s lenge jeg kunne, hvordan jeg snakket med fremmede folk svabergene helt til jeg oppdaget at moren min hadde jordbr og at det kanskje var stedet vre. De gangene vennerville jeg skulle bli med ut ogjeggikk til moren min for f henne til finne p en grunn til atjeg ikke kunne bli med, siden jeg ikke orket folk i lengden, og hvordan hun alltid gjorde de selv om hun ville jeg skulle vre mer sosial. Hvordan jeg var vant til ligge i dobbelsengen sammen med henne hver natt, og hvor sint jeg ble da hun fikk kjreste som tok plassen min. Hvordan jeg tenkte at det eneste logiske gjre var skru ut lyspra av lampa mi og knuse den, men jeg kom aldri s langt fr jeg fikk et gigantisk brannsr i hndflata og ble liggende med hnda i et glass vann resten av natten.

Herregud, jeg er s trtt. Det er s vanskelig huske alle de fine tingene med moren min, alle de fine minnene, er det ikke snn at vi husker negative tinglettere enn positive?Det er jo det. Og moren min har alltid vrt der, jeg klarer jo s klart ikke huske altsom har skjedd gjennom hele livet mitt.Jeg er for trtt til huske alt det fine, for trtt til at dette innlegget yter henne rettferd og det er jeg ganske flau over for jeg ville at dette skulle bli et skikkelig fint innlegg.Men jeg makter virkeligikke, og kan like greit innrmme at jeg er trtt fordi jeg har vrt ute og hatt et liv, og at jeg ikke har begynt p innlegget for flere dager siden av samme grunn. Snn kan det g.

Men moren min, hun er virkelighimla bra, og jeg har aldri vrt, og kommer aldri til bli, en av de som sier at moren deres er verst. Moren min har aldri vrt verst, ikke et eneste sekund. Hun har alltid kommet med unnskyldninger for meg, hun har latt meg farge hret s rart jeg bare vil, funnet seg i alt det rare jeg gjr og dratt p butikken med meg selv om jeg gr rundt i nattbukse. Og jeg husker da jeg begynte p ungdomsskolen, da jeg ikke hadde en eneste venn og moren min ble den eneste jeg hadde snakke med, og jeg vet ikke om det alltid var snn, men det ble i alle fall snn etter det, at jeg forteller absolutt alt. Moren min vet omtrent alt som skjer i livet mitt, alle jeg snakker med, alt jeg gjr og alt jeg tenker, og det lille hun ikke vet er bare fordi jeg vet hun helst ikke vil vite det.

"Maria er nrt knyttet til mor" str det i en fullstendig hpls analyse av meg som jeg fikk i posten, men akkurat der har de rett. Moren min er joviktig for meg, det skulle bare mangle.


Her er et drlig bilde hvor vi fjortisposererp en Burgerking i London, og det fr vre avsluttende.

Unnskyld at skriveferdighetene mine sviktet, men gratulerer med dagen, mamma.

hits