august 2013

Som du skifte skjorte kan du skifte by.

Velkommen til det nye livet i den beste byen jeg veit om. Det er hektisk her, jeg har ikke hatt s mye tid til noe som helst, det er frst i dag ting begynner roe seg ned. Har laget middag to ganger og er ellers opptatt med alt mulig annet. Gr mye og spiser lite, tenker at jeg sikkert blir slank snart, men alkoholen delegger nok for det.Min nrmeste naboer et kjpesenter, rett utenfor vinduet mitt er det en vei, jeg ser bussene, hrer bilene, jeg er i en by som knapt sover og om nettene ser jeg ut p gatelyktene, jeg elsker dette lyset og jeg elsker dette brket, stille og mrkt for f sove har aldri vrt min ting. Jeg sover s godt nr jeg hrer bilene utenfor. Kan ikke huske sist jeg flte meg s hjemme som det jeg gjr her.



Det er s annerledes. Jeghar vrtute hver kveld, dette fadderopplegget som n, etter to uker, endelig er over. Har drukket meg full og gtt hjem rundt klokka to hver natt. En kveld, klokka halv tre nr jeg nesten var hjemme,mtte jeg studenter fra petroleumsfag som inviterte meg hjem p l og pizza, det er liksom en snn jeg har blitt, ei som blir med fremmede hjem og vkner fullt pkledd hos de klokka halv ni dagen etter. Fr et glass vann, sier takk for len og pizzaen, gr hjem i klrne fra kvelden fr. Hadde aldri trodd jeg skulle f et slikt liv.Jeg har blitt hun som havner p legevakta en fredags kveld, vi vedder om hvor mange sting detbliri kneet mittog det ender opp med tolv. Drar p fest igjen p lrdag, en fest hvor de gir meg klemmer og sier jeg er tff som er med selv om jeg knapt kan g. Vi gr fra Glshaugen til Tyholt og en fyr tar meg p ryggen siste del av turen, men nr jeg skal hjem igjen gr jeg hele den lange veien selv, aleine, slik jeg har gjort hver natt de siste to ukene. Gr i sneglefart, har vondt i kneet og tenker at jeg ikke skulle prvd danse, at jeg skulle tatt siste buss hjem,men det er okei, for dette, det er jvlig bra.

Lrer meg koke egg, har hatt eggkoker hele mitt liv, og p fjerde forsk blir det akkurat s hardkokt som jeg vil men p femte forsk blir det for bltt igjen. Henger opp klr p et trkestativ fordi jeg ikke gidder vente p at det blir en trketrommel ledig, og alle matenjeg lager blir litt for salt. Jeg har 130 nye mennesker bli kjent med, lre meg navnet p, huske hilse p i gangene, sitte med i forelesningene,og jeg hadde aldri trodd det skulle fles s bra. Og allerede frste kvelden her ville en fyr ha meg med hjem, jeghar blittlagt an p av 3-4 forskjellige nesten hver kveld, men jeg er meg selv lik, jeg sier nei, jeg drar hjem, jeg er ikke hun som mter oppp forelesning med klrne fra kvelden fr. Selv om alt er annerledes er jeg fremdeles meg, bare den mer utadvendte og fryktlse versjonen. Liker meg selv slik. Jenta som er med p alt og lrer seg like l. Hper det varer alle disse fem rene.

Dette nye livet, det virker jvlig bra s langt.

I drowned out all my sense.

Jeg er p jobb, str bak kassa i denne ste, lille kafeen, og alt virker s hplst. Ute hljer det ned, fy faen for et regn, og jeg str helt aleine.Det er ingen kunder, jeg trekker meg tilbake, setter med ned p gulvet i et hjrne og prver puste. Tenke klart. Ta meg sammen. Sitter med hodet i hendene og fler hplsheten omslutte meg, kjenner trene presse p. Men s hrer jeg skritt i gangen og spretter opp, klistrer p smilet, er en annen. Tar meg sammen p sekundet, og resten av dagen fler jeg meg okei. Det er s greit vre meg for tida, jeg tar meg sammen lett, jeg lever livet, mensamtidig er dets vanskelig for jeg brekker i vinden.

Og jeg tenker det, at noen burde redde meg fra meg selv.For en mned siden ville jeg ikke at noen skulle ville ha meg, jeg ville vre helt aleine,mensnt varer aldri,jeg kjenner meg selv, det varer joaldri.Jeg fr vennene mine til kjefte p meg, si "N lar du han vre i fred" og "Han er en idiot, hold deg langt unna" og det fungerer, det fungerer, det trenger seg inn i den fornuftige delen av meg og jeg prver sakte fatte det hele. Men s sitter jeg hos frisren, str p jobb, ligger i senga og prver sove, og det er det eneste jeg klarer tenke p likevel, disse idiotiske valgene jeg har tatt og hva jeg egentlig skal gjre n.

Men fakta er at jeg trodde det skulle fles bedre, alt dette, livet jeg gr rundt og lever for tida. Men jeg fler faen meg ingenting. Det er nesten helttomt, hele greia.Og jeg fatter ikke hvorfor. Jeg trodde det skulle fles bedre. Kanskje er jeg fortapt i apatienmin igjen, den kommer som regel snikende. Ogkanskje er det snn at det gr skremmende fort nedover med meg, eller oppover, jeg veit ikke, men en vei gr det i alle fall. Ingenting str stille. Jeg veit liksom ikke hvem jeg har blitt, jeg er denne jenta som kommer hjem fra jobb og helst bare vil legge meg ned og grte resten av kvelden, men som i stedet drar ut, henger med folk til langt p natt, kjrer hjem i mrket, har overnattinger og str opp grytidlig for dra p jobb om morgenen igjen. Jeg mener, jeg gir jo ikke meg selv tid til vre meg selv. Men jeg elsker det. Samtidig som jeg ikke fler noen ting, s er dette kanskje den beste tiden jeg har hatt i livet mitttil n. Jeg gjr s mye, mter s mange folk og fler s jvlig at jeg lever.

Om en uke harjeg flyttet. Har ikke pakket noe som helst enda. Gleder meg og gruer meg som faen. Hper dette nye livet blir det jeg nsker meg.

hits