september 2008

Kjrlighet og snt tull.

I dag har jeg ikke gjort stort. Jeg sov lenge og s Casanova med mamma for litt siden, and that's about it.

En pike som gikk i klassen min p barneskolen lasta opp nytt profilbilde p nettby. S jeg mtte jo ta en titt.
Jeg kjenner at jeg fr litt vondt hver gang jeg ser p profilen hennes, for der str det litt om kjrsten hennes. Hun og typen har vrt sammen i to r n i oktober, og jeg blir rett og slett utrolig misunnelig. Jeg fr nesten fysisk vondt fordi jeg ogs vil ha noen.

Jeg mener, mitt siste (ogs vidt jeg veteneste) serise forhold var nr jeg var 8. Vi var sammen i to mneder ellerno og det er alt. Hverken fr eller siden har jeg hatt noe som helst forhold som var serist, i alle fall ikke fra min side. Og nr du er 8 er det vel ikke spesielt serist heller, s jeg kan vel egentlig si at jeg ikke har hatt noen forhold. Og det gjr meg egentlig ganske deprimert. Sure, jeg har vrt forelska i folk og snt tull, men det har bare aldri blitt noe, blandt annet fordi ingen liker meg p den mten og jeg uansett er for feig til ta intiativ til noe forhold.

Uansett er jeg ddelig misunnelig p alle som har noen, spesielt de som har vrt sammen lenge.
Though, det er ei jeg har p msn som skifter type minst en gang i mneden, og hun misunner jeg ikke i det hele tatt. Det er jo bare teit, rett og slett. Jeg ler litt hver gang det er et nytt navn med hjerter rundt p nicket hennes.

Jeg blir sur hver gang noen i familien, snn som mormor ellerno spr om "Hvordan det gr med kjrligheten?"
Jeez, vr s snill, slutt spr. Jeg lover at jeg skal fortelle deg det den dagen jeg gifter meg med en jeg hadde sex med i fylla fordi jeg har blitt gravid, men fram til den dagen ser det ut som du skal f det samme svaret, nemlig "nei, det gr ikke, kjrligheten er ikke tilstede."

Nananana, jeg klager, unnskyld. Jeg bare ble litt revet med i min egen teite og negativetankegangda jeg s at piken fremdeles var sammen med han. Det er stt, helt flott for de, jeg er glad jeg. Jeg bare hadde vrt enda gladere hvis jeg hadde noen selv liksom, haha.
Men nei, serist, det plager meg egentlig ikke.
Det er bare at noen ganger vokser sjalusien som en jvla blomst inni meg nr jeg snubler over lykkelige par, og sammen med den kommernegative og teite tanker om mitt eget ikke-eksisterende kjrlighetsliv.For jeg kan jo nesten ikke unne andre det jeg ikke har? Og det er ikke bare tanker om misunnelse og "jeg vil ogs", jeg blir grepet av tanker som "hper de slr opp", " de passer ikke sammen" ,"herregud, kjrlighet du liksom"og lignende, men egentlig er jeg ikke s ekkel. Egentlig er jeg glad p andres vegne, det er bare at jeg vil ogs ha noen?

Men hyyysj p meg, som sagt blir jeg revet med av meg selv.
Jeg er glad for alle lykkelige par og satser p at om ti r har jeg vrt i ett flott forhold selv, som gjerne har vart i en evighet.
Det er positiv tankegang det, n var jeg flink som ikke lot sjalusien ta overtaket.

Det gr ikke opp.

Jeg har spilt kabal 411 ganger n, og den har gtt opp 41 ganger. Current losing streak er 29 tap. Den vil bare aldri g opp.
N skal jeg si et teit utsagn; Kabalen gr nesten aldri opp, og jeg fler at det er litt metafor for livet mitt atm. Det er en av de teiteste tankene jeg har hatt i det siste, men jeg fler det virkelig snn. Det gr ikke opp.
S klart, jeg flyter ganske bra n, jeg har gjort det i to dager, jeg synker ikke s dypt inn i tankene men holder meg p overflaten og tenker at det ordner seg. Og det er fint, det er fint klare ikke tenke s mye. For det ordner seg jo s klart, det gjr det alltid.

Men det har jo ikke ordna seg enda, det er jo det som er problemet. Ting har ikke endra seg i det hele tatt, og med min tlmodighet undrer jeg p hvor lenge jeg klarer flyte fr jeg begynner tenke konstant igjen. Jeg veit ting tar tid, men jeg bare klarer ikke vre tlmodig.

Jeg hres ut som en usannsynlig teit pike n, som sitter og klager over at livet suger, det er som en kabal som ikke gr opp. Jeg mener det ikke snn, livet suger ikke, det bare er et rot. Jeg er s klart usannsynlig teit, det har jeg bevist flere ganger i lpet av ei uke n, men det er ikke p dette punktet jeg er teitest. S klart har jeg brought this on my self, det er jo ingen andre sin skyld at jeg har klart rote til ting, men likevel.

Jeg har lyst til nullstille kabalen, starte p nytt s win percentage blir mer enn 9%.
Men jeg kan ikke nullstille livet, s da sier vi deal with it.
Jeg m faen meg slutte klage.

Klassetur, hurra s flott alt er.

Haha, da er jeg hjemme.
Fy faen for et rot det ble <3
Folka i klassen min er litthplse, men de er litt flotte ogs. Jeg er inkludert i hpls alts.

Vi starter med det negative og sparer det positive til slutt, for det er den rette mten gjre det p? <3

Jeg og en pike ble tatt til sides for anklager om alkohol og ryk. Jeg var rlig nr jeg ble spurt om ryk, hun var ikke rlig i det hele tatt nr hun ble spurt om alkohol. Syns hun lyalt for mye, mye mer en ndvendig.Jeg ble ikke spurt om jeg hadde alkohol, ergo ly jeg ikke.
Usikkert om mamma ble ringt om det eller ikke, syns jeg slapp billig unna uansett. Mamma takler vel at jeg har tatt en ryk anyway, og lreren min sa bare at snt m jeg helst ikke gjre p klassetur.

Senere, viste det seg at samme pike hadde avfringspiller, som hun ga til en gutt i klassen. Dumme pike. Nooffence.
Han tok det i brusen til noen og etter en og en halv time hvor resten av klassen var stengt ute fra stua (Som var greit for de somholdt tiloppe, men ikke formeg og alle andre somholdt tilp stua) ble gutten som la pillene i brusen og piken som hadde de sendt hjem. Farvel.
Mer om den saken sier jeg ikke, for det var bare teit rett og slett, drlig gjort som faen.

Utenom det var turen kjempe koselig. Jeg var sosial med folk jeg vanligvis ikke har s mye med gjre, og det er hele poenget syns jeg. Det var en putekrig, som egentlig var mer gy en forventet. Vi var en haug med piker som satt sammen og bare snakka og fortalte spkelses historier, som var meget koselig.

Klassen min er i stand til delegge alt though, dette er vr frste klassetur og det ble det jvla styret. Men det er greit, jeg liker klassen, den er koselig selv om vi klarer rote til det meste. Og n var jegganske skyld i rotet selv, men dude, alt blir s mye mer stress nr noen m vre svikere og fortelle ting til lrere og slikt. Jeg er glad jeg ikke snakka s hytlydt om ting snn som piken gjorde, du m jo ikke si ting til hvem som helst.
For klassen ble litt delt i to forresten, vi som var nede og de som var oppe. De oppe var litt overlegne, de var bedre enn oss ellerno. Nesh, vi hadde det garantert mer gy.

P vei hjem n fant jeg ut hvor lite jeg faktisk vet om en gutt som har gtt i klassen min siden tredje. Dude. Vi satt i samme bil p vei hjem og snakka, og det var nesten det koseligste med alt, for han har jeg stortsett aldri snakka med.

Men det absolutt viktigste var at jeg klarte flyte. Jeg sank ikke inn i meg selv, jeg tenkte ikke s mye.
Jeg klarte flyte. Og det, det er virkelig flott.
For alt ordner seg, det hjelper ikke tenke p det konstant. Det var godt ha en dag hvor det nesten ikke streifet meg, hvor jeg nesten ikke tenkte.
Det var godt flyte.

S du bli en sykehuslege adgang med Wavenet.

Huhu, jeg tok en titt p e-posten min, og s en gammel en fra morfar.
Hahah, jeg ler.
Nr jeg var med mormor og morfar p Gran Canaria i sommer, skulle vi ha internett. S vi fant en side, Wavenetcanarias.com, som vi brukte. Den kunne oversettes til norsk, og jeg ler fremdeles sykt nr jeg ser det.

https://www.wavenetcanarias.com/en/wlan-kanaren.html
G p den siden. Les litt.
S klikker du p det norske flagget for f det oversatt, og forbered deg p le.

Eksempel.
Now just select " Wavenet_ Hotspot " and establish the connection.
Er oversatt til: N rettferdig velge "Wavenet_ Hotspot " og opprette likheten.

When connection is ready , open your webbrowser like Internet Explorer, Opera or Firefox and you will be directed to our log in site

Som da er oversatt til: Nr forbindelse er klar , pen din web kikker lik Internet Explorer, Firefox, Opera, og du ville vre instruert vre stokk inne sted.
Stokk inne. Haha. Vi logger ikke inn, vi stokker inn. Haha.

If the payment is done you will be redirected automatically to our website and then you get the logins you bought.Please dont leave the site before you have recieved your codes, the redirection process may have a duration up to 30 seconds.
Equals=
Hvis betalingen er gjort du ville vre omadressert automatisk vre hjem side og s du f logikk du dont avreise byggetomta tidligere du har resept din koder , omadresseringen forarbeide kanskje har en varigheten til 30 sekunder likeledes sende din adgang koden din email adress.

Og til slutt; How to conect to the internet ?
Hvor kjegle det sykehuslege?

Haha, herregud, det er s mye bra der som jeg ikke har skrevet her, men du m serist ta en titt. Du kan ikke unng le litt, det er jo s ufattelig drlig oversatt :'D

Til Frokost Spiser Vilde Negler.

Denne boka m f sitt eget innlegg.
Den fortjener det s sykt.

I den lange tiden jeg har elsket denne boka, har jeg fremdeles ikke klart si hva den handler om.
Jeg klarer ikke svare nr folk spr meg om det.
Den handler ikke om Vilde og Marthe som studerer ett r i Spania.
Den handler ikke om Vilde som ikke vet hva hun vil.
Den handler ikke om gjengen deres og Vilde som krangler om alt.

Den handler om noe dypere. Noe jeg ikke fr fatt p. Jeg leser den igjen og igjen, men fler fremdeles at jeg har gtt glipp av noe.
S jeg fortsetter lese den, og lete etter noe som kan hjelpe meg svare p hva den handler om.
Jeg prver finne ut hva det er jeg gr glipp av, hva som har gjemt seg for meg. For jeg vet at det er der, jeg fler det. Jeg bare fr ikke takp det.

Det er yndlingsboka mi. Jeg har den med meg overalt, jeg klarerstortsett ikke dra noe sted uten den. Den er i veska mi, baggen min,under puta mi. Den er overalt hvor jeg er.
Jeg siterer den alt for ofte, for den forklarer s mye for meg, den gjr at jeg slipper sette ord p tingene selv, den sier det for meg.
Den er s utrolig ubeskrivelig, og jeg fler at jeg utretter noe i verden hver gang jeg fr noen til lese den. Jeg fler at jeg gjr alt litt bedre, for den boka er rett og slett fantastisk.
Den endret mten jeg ser p...vel, alt. Etter jeg leste den for frste gang var liksom ingenting det samme.

Jeg vet at ingen forstr. Jeg vet at mest sannsynlig er det ingen som deler mine flelser for denne boka.
Det er sikkert ingen som syns den handler om noe mer enn Vilde i Malaga. Det er sikkert ingen som syns at den gjr verden til et bedre sted.
Men jeg syns det, og det er det som teller akkurat n.

Hvis du noensinne snubler over Ingvild Waalen Borch m du hilse fra meg og si at boka hennes endret livet mitt totalt.

Asfalt.

Jeg hadde ikke noe vre redd for. Det gikk bra. Jeg overlevde.
Beste stilen skrevet av en niendeklassing hun hadde lest. Og den dama har vrt lrer lenge.
Jeg tror jeg kan si meg fornyd. Jeg liker f 6 p norskstiler.
Det er flott.
Jeg hater fremdeles at jeg innvolverte en gutt, men greit, la g.
S jeg poster her n, den er alt for lang, men det driter jeg i, de som fler for det kan lese om kommentere.



Asfalt.

Hei. Jeg tror jeg skal g ganske rett p sak. Du skal f hre om min hverdag med angst n. Du skal f hre hvor jvlig det faktisk kan vre, de dagene det er p sitt verste.

Men frst, trenger jeg introdusere meg selv.

Hei, jeg heter Ingvild, et relativt teit og uinternasjonalt navn, men jeg liker det snn.

Jeg er bedre enn alle andre og sitter p en hy hest mens jeg ler av alle de andre dumme barna. Jeg er best av alle, jeg er fantastisk, og du tror nok at jeg er helt skrudd. Men det er jeg ikke, jeg er bare bedre enn deg. Alltid er jeg bedre enn deg, du kan ikke mle deg med meg. Jeg er s ufattelig intelligent og overlegen at du muligens ikke fatter det. Og jeg ser ned p deg, uansett hvor flink du er, for jeg er alltid bedre.

Jeg har ikke venner, for de kunne ikke mlt seg med meg uansett. Det er greit, jeg liker tilvrelsen snn.

Jeg bruker tiden min p kdde med folk, rote til hjernene deres, gjre alt absurd. Jeg tar en lampeskjerm p hodet for bevise at alt de har lrt om lampeskjermer er galt, jeg hyler for bryte stillheten for bevise at ingenting er unormalt. Og det er flott, verden trenger bli mer absurd, s det hjelper jeg til med. For jeg har skjnt hva som er viktig, jeg er bedre enn alle, for jeg vet at ingenting betyr noe og at absurditeten burde herske.

N tror du kanskje at jeg er gal, men det er jeg ikke, jeg vet at jeg ikke er gal, jeg er bare bedre enn deg, og jeg skal bruke hver anledning jeg fr til understreke at jeg er best. For jeg er ikke gal, jeg er bare noen hakk smartere og mer genial enn normalen. Haha, jeg vet du ikke tror p meg, men det er greit, jeg kan ikke forvente at du er smart nok til forst.

Men n vet du litt om hvem jeg er, s n skal jeg gi deg det du vil hre.


Har du hrt om angst fr? Vet du hva angst er? Gjr du det?

Vel, i tilfelle du ikke gjr det, s skal jeg fortelle deg litt n.

Det finnes mange forskjellige typer angst, og mange forskjellige symptomer. Ikke alle er like kjente, ikke alle vet at de har det en gang.

Vi har panikkangst, som bare plutselig kommer uten noen spesiell grunn.

Vi har fobier, for edderkopper og klovner og vann og hyder, men det tror jeg strengt tatt du vet hva er.

Vi har klaustrofobi, som er angst for sm rom og avlukker.

Vi har en haug med forskjellige typer angst, alle er ikke like alvorlige, men de er der, tro meg. For jeg vet bedre enn deg, s jeg har s klart rett.

Angst kan klassifiseres ved panikk, frykt, engstelse og bekymring, men ogs snt som svimmelhet, rdme, pustevansker og kvalme. Se for deg hvor fryktelig det m vre f angst hele tiden? Se for deg fle snt nr du trenger det minst, se for deg f pustevansker p pen gate fordi det kommer en edderkopp forbi? Se for deg f panikk og bli kvalm i klasserommet helt uten grunn? Hvor ufattelig jvlig tror du ikke det er, ville du nsket at noen hadde det snn?
Nei, trodde ikke det. Angst er ikke noe du kdder med, angst er serise saker som folk gjerne trenger hjelp med.


Men vi skal ikke snakke om hvilken som helst type angst, vi skal snakke om min.

Sosial angst.

For selv om jeg er bedre enn best, selv om jeg er fantastisk og flott og vet alt om alt, s har jeg angst. Jeg husker den dagen den var verst, jeg husker den dagen jeg mtte overbevise alle om at jeg ikke er gal, for den dagen gikk alt galt, og nr angsten melder seg tenker jeg alltid tilbake dit og hper det ikke skal bli snn igjen.

Jeg er best og vet at ingenting er viktig utenom absurditet, men angsten blir jeg ikke kvitt.

Neineinei, det gjr deg faen ikke bedre enn meg. Jeg er ikke svak, jeg er ikke teit, jeg har bare angst.

S n skal du f hre om min hverdag, nr jeg ikke er opptatt med g rundt med lampeskjermer p hodet for bevise at jeg vet hva som er viktig.

Med en gang jeg beveger meg ut dra, kommer angsten, og jeg tenker forsiktig tilbake p den dagen for lenge siden nr angsten kom for frste gang mens jeg gr gjennom nabolaget.


Ingvild gr gjennom hovedgata i byen, p vei til kjpesenteret.

Hun smiler og er glad, ler med jevne mellomrom av de rundt henne, de fikser p hret og stopper foran vinduer for se om de er pene. Haha, s teite de er, pynter seg for alle og ingen, s mye bedre Ingvild er.

Alt er flott, men s ser hun noen som ser rart p henne der hun gr rundt og ler hnlig for seg selv.


For i dag skal jeg g ut, jeg skal p butikken en tur, i sentrum.

Og problemene begynner allerede p vei mot bussholdeplassen.

Jeg puster litt for fort og tenker for meg selv "Hva hvis det er noen der? Som ser p meg?" mens jeg prver fortelle meg selv at herregud, jeg er jo faen meg bedre enn hvem som helst som kan vre der, de kan stirre s mye de vil, for det er de det er noe galt med, ikke meg. Ikke meg.

Men s str jeg der, og bussen kommer ikke fr om fem minutter, og det er ufattelig lang tid for en snn som meg. Spesielt nr det str en gutt der, en fremmed rar gutt.

Jeg kan se at han gltter bort p meg, smiler litt i skjul, og jeg prver og gjre mitt beste for ikke begynne grine.

Jeg prver mane fram meg selv, den jeg er nr angsten ikke har overtaket, men hun vil ikke komme, hun gjemmer seg dypt der inne et sted og vil ikke hjelpe meg mot den fremmede gutten.


Jeg tror angsten i utgangspunktet kom fordi jeg var alene.

Den dagen jeg fortalte vennene mine om min verden, den verdenen hvor jeg er bedre enn alle, den fine verdenen jeg lever i, forlot de meg p rappen. Det var litt rart, det at de ikke forsto. Jeg hadde egentlig trodd de skulle forst.

S siden da har jeg vrt alene, og jeg trives med det. Alene kan jeg le av alle de teite folka rundt meg og vite at ingen kan dmme meg, ingen kan sprre hva jeg ler av. Og da fler jeg meg om mulig enda bedre enn alle enn jeg gjr nr jeg er sammen med folk.

Men s kom det til et punkt hvor det gikk opp for meg, at de kan dmme meg, de kan lure p hva jeg ler av og tenke at jeg er s jvlig teit. De kan tro hva de vil om meg, de forstr ikke hva jeg holder p med, det tror kanskje det feiler meg noe. De tror kanskje jeg er gal, men det er jeg ikke, til og med psykologen min tror jeg er gal, men hun tar ogs feil. Det er bare det at jeg ikke har muligheten til forklare de at jeg ikke er gal, at det ikke er noe galt med meg.

Og det er nok der angsten begynte.


Latteren stopper, Ingvild stivner midt p gata.

Dmmer de henne? Ser de p henne?
Hun ser panisk rundt seg, og oppdager at noen har stoppet og hvisker seg i mellom.

?Hva feiler det henne? Hun ser helt gal ut, har det klikka for henne, trenger hun hjelp??

Ingvild innser at de snakker om henne. De dmmer henne og tenker stygt om henne, nr det egentlig er hun som er best. Hvordan kan de misforst s kraftig?


Og n kommer endelig bussen, og jeg er stolt nr jeg gr inn fordi jeg ikke begynte grte. Se s flink jeg er, n skulle Tirill, psykologen min, sett meg!

Jeg har ikke vrt p skolen p tre mneder fordi jeg ikke takler det, men Tirill sier at jeg m prve g ut i verden og overvinne angsten. S det er derfor jeg gjr dette, drar til byen. Og jeg syns jeg er kjempeflink nr jeg n sitter p bussen og ser gutten sette seg i et sete p andre siden av midtgangen.

S kommer den delen av meg jeg liker best p besk, sterke og overlegne Ingvild, den virkelige meg. Og hun er akkurat den jeg trenger n. N titter hun ut fra dypet, og jeg kjenner at jeg slapper av igjen, at pusten roer seg og verden slutter spinne rundt i sirkler.

Jeg titter bort p gutten, og han rdmer umiddelbart fordi han satt og glante p meg.

Haha, idiot. Faen, s mye bedre enn han jeg er. Sitter der og rdmer, idiot.

Jeg skal til snakke til han, si noe nedlatende, eller bare le litt.

Men s ser han opp igjen, han smiler, og da er det min tur til rdme, og jeg innser at mitt angstfrie jeg bare var p besk en liten tur, for n blir jeg svimmel igjen.

Jeg holder blikket p skoene mine resten av turen, jeg vil ikke ta sjansen p at gutten ser p meg igjen.


Ingvild str fremdeles stille, men s fler hun at beina ikke kan bre henne lengre.

"Hva skjer med meg?" tenker hun nr hun synker ned p knrne p den harde asfalten og bryter sammen i krampegrt, og mellom trene ser hun menneskene som ser p henne, og hun vet at de ikke skjnner at hun er bedre enn de, de forstr ikke at hun ikke er gal. Nr hun sitter her p asfalten, skjnner hun det ikke selv heller.


Men s kommer jeg ut av bussen, jeg kaster meg av p en holdeplass, ikke den jeg skulle av p, en midt i ingenting p halvveien til sentrum. Jeg m av, jeg orker ikke mer, jeg kan g resten av veien, dette er en fin strekning g.

Men han str der, ved siden av meg, han hoppet av der han ogs.

Og overlegne Ingvild vil ikke komme p besk igjen.

"Hei. Jeg s deg p bussen." H? Jeg er svimmel, jeg har problemer med holde meg oppe, han s meg p bussen? Hva i helvete er det med han?

"Du?Du s ikke helt bra ut, trenger du hjelp?" Faen. Det eneste som kan hjelpe meg er at du stikker! Jeg biter meg hardt i underleppa for holde grten tilbake.

Jeg har fremdeles ikke forsttt hvorfor jeg reagerer snn, hvorfor jeg ikke takler det. Jeg bare fr det ikke til. Jeg takler ikke fremmed folk, jeg takler ikke at de ser p meg, langt mindre at de snakker til meg. Jeg bare klarer det ikke.


Forbipasserende stopper og samler seg rundt henne, men Ingvild klarer ikke slutte grte. Hulkene blir hyere, folk spr hva som er galt, men Ingvild grter mer og mer jo flere som snakker til henne, og hun skjnner ikke hvorfor. Hun vil be dem g bort, hun vil fortelle at det ikke er noe galt, det er de som har misforsttt, hvis de bare kan g bort skal de f se at hun ikke er gal, at det ikke feiler henne noe, at hun er bedre enn de.

Men hun klarer ikke f fram et ord.


Fr jeg vet ordet av det er jeg p bakken. Angsten fikk overtaket, beina klarte ikke bre meg lengre, jeg faller sammen og lander p asfalten.

Hvorfor n? Hvorfor m dette skje, dette skal jo ikke skje med meg n? Gutten m jo ikke tro at det feiler meg noe, herregud, alt er jo i orden, det er han som er problemet! Hvis han bare gr bort blir jo alt fint igjen, hvis han bare gr bort fra meg s jeg kan ta meg sammen og bli meg igjen.

Men gutten tar ikke hintet, hva feiler det gutten da, for faen? Skjnner han ikke at det er hans skyld, kjenner han ikke igjen sosial angst nr han ser det?

"Hva er det? Er du syk?"


Ingvild legger seg ned p asfalten, begraver hodet i hendene og prver skjnne hva som skjer, prver ta seg sammen. Ingenting er som det skal vre, hun klamrer seg til tanken p at asfalten er hard og kald, snn som den skal, s verden kan ikke vre helt gal enda.
"Jente, hva feiler det deg?" spr en mann, og hun skjnner endelig noe. Hun skjnner at de tror det er noe galt med henne, at det er hun som er problemet. De forstr ikke det hun vet, nemlig at det er de som er problemet. Og hvis hun tar seg sammen, s hjelper det ikke. De kommer fremdeles til tro at hun er gal. Og da hun oppdager det, klarer lyder plutselig slippe ut av henne.

"Jeg er bedre enn dere! Jeg er for faen ikke gal!" hyler hun ut til alle og ingen av ren frustrasjon, fr alt blir svart.


Gutten ser p meg, gutten er teit, jeg vil at gutten skal g sin vei, men han vil ha et svar.

"N-n-nei..." fr jeg stammet fram, og gutten setter seg p huk ved siden av meg og lfter forsiktig hodet mitt. Nei faen, kutt ut, g din vei! Han er s teit, kan han ikke bare la meg vre i fred s alt blir bra igjen? Jeg m forklare han at han er problemet, jeg m forklare at det ikke er meg det er noe galt med, men han. Det er bare det at den egentlige Ingvild vil ikke komme, hun vil ikke snakke hyt og si at jeg ikke er gal. Og uten henne er jeg fortapt, uten henne klarer jeg ikke si noe.

Jeg hrer plutselig et hyl, og gutten skvetter unna. Jeg blir glad, skjnner han at han m g sin vei og la meg vre i fred? Men s innser jeg at det var jeg som hylte, og jeg fr mer panikk enn noen gang fr nr jeg innser at dette begynner bli farlig likt den frste gangen, den verste gangen. Trene presser p, jeg vil ikke, jeg takler ikke dette i dag, i dag skulle vre en fin dag, jeg vil ikke ha et anfall i dag!


Ingvild vkner opp, og alt er hvitt. S kommer morens ansikt til syne, og Ingvild blir panisk.

"Mamma! Jeg er bedre enn de, vet de det? De tror jeg er gal mamma, men jeg er ikke det, jeg er s ufattelig mye bedre enn galskap!" Hun ser morens bekymrede ansiktsuttrykk, og innser at dette er ikke det rette si n.

"Mamma, jeg trenger en psykolog. Jeg kan ikke la dette gjenta seg, aldri, jeg er ikke snn, jeg er bedre enn dette!" Ogs blir alt svart igjen fr hun hrer responsen.


"Det gr bra, slutt grt, hva er det?" Gutten er virkelig bekymret, men jeg klarer ikke f fram grunnen til at jeg grter. Jeg oppdager at han holder rundt meg, stryker meg p ryggen, og jeg liker det ikke. Hvordan vger han rre meg? Jvla idiot.

Til slutt river jeg meg ls og reiser meg brtt, men faller like fort mot bakken igjen, jeg er for svimmel til st. Gutten tar tak i meg fr jeg nr asfalten, og jeg lurer s jvlig p hva for en fyr dette er, hvorfor bryr han seg om meg?

Mellom hulkene prver jeg snakke, jeg m ikke la angsten ta overtaket, jeg m prve f frem meg, den som er bedre enn alle, den som vet at jeg ikke er gal, for selv om holdningene enda er her, selv om jeg tenker at jeg er bedre enn han, hvordan vger han rre meg, s er ikke overlegne Ingvild virkelig der. Hun vil ikke komme og redde meg.

Jeg trekker pusten dypt, m si noe, jeg kan ikke la han fortsette tro at det feiler meg noe, han m forst at det er han som er problemet, at jeg ikke er gal.

"Duu...Hvorfor faen... holder du rundt meg?" Han ser rart p meg, fr han slipper taket sakte. Han ser litt unnvikende ut, rdmer lett, og det gjr meg glad at han er usikker, jeg vokser litt inni meg og jeg klarer nesten slutte grte.

"Jeg...har sett deg. Lenge. Ikke bare p bussen." Han...hva? Jeg krymper umiddelbart igjen, mellom hulkene og svimmelheten prver jeg sette sammen det han sa, og jeg kommer til slutt fram til en konklusjon. Has he been stalking me?

Han ser tydeligvis at jeg er forvirra, og prver og forklare.

"Jeg heter Henrik. Jeg gikk...gr p skolen din. Du forsvant, s jeg har... prvd stte p deg p fritiden, men du har aldri lagt merke til meg fr i dag. Jeg trodde... Jeg mente ikke at du skulle grte... Jeg... Jeg, faen, jeg er s dum!" Han spretter opp, slipper meg s jeg lander hardt p asfalten. Han sier noe jeg ikke fr med meg, mumler et eller annet til seg selv fr han byer seg ned og kysser meg, blir tydelig skamfull og lper sin vei.


Jeg blir liggende p bakken og hikste litt lengre, prve ta inn det som nettopp skjedde.

Han...h? Han har fulgt med meg, han vet hvem jeg er? Nei herregud, jeg fatter det ikke.

Men han har fatta at jeg er bedre enn han og at han er dum, det er flott, han tror ikke han er bedre enn meg. Han tror ikke at jeg er gal, det er bra, for jeg er ikke gal, jeg er bare bedre enn alle. Og tro det er ikke det samme som galskap.

Men han kyssa meg. Hvordan kan han finne p noe snt? Idiot.


Etter ha grublet en stund kommer jeg meg opp til slutt, gr p neste buss, unnviker alle blikk inntil jeg kommer meg til Tirill sitt kontor. Hun m f hre dette, jeg m fortelle det, Tirill m hjelpe meg, jeg har blitt verre, det er nesten like ille som fr. Hun m f hre om gutten, gutten om trodde han var bedre enn meg, gutten som gjorde alt ille, gutten som er syk i hodet sitt.


"Og etter det kom du hit?" Tirill ser p meg med et smil i munnviken, og jeg skjnner ikke hvorfor.

"Ja, jeg kom rett hit."

"Du taklet det drlig, men gutten, neste gang du ser han m du g bort til han. Du m si hei og du m si unnskyld, og du m sprre hvorfor han har holdt ye med deg og hvorfor han kysset deg." Jeg lurer p om Tirill har blitt gal. Tror hun det skal hjelpe meg? Kjenner hun meg ikke, forstr hun ikke at det er dumt, forstr hun ikke at gutten tror han har en sjanse, at han tror jeg er drligere enn han? Han m jo ikke oppmuntres til tro at jeg er like dum som alle andre! Han m for all del ikke oppugners til tro at jeg er gal!
"Jeg kan jo ikke det, jeg synker ikke s lavt! Jeg er bedre enn som s!" Tirill hever et yenbryn, og jeg vet hva hun mener. Jeg ser at Tirill er oppgitt, jeg vet hun tenker "Vi har jo gtt gjennom dette s mange ganger, hvorfor tror hun fremdeles at hun er bedre enn alle?"

Dumme Tirill. Tirill forstr ikke at jeg er best. Tirill vil at jeg skal slutte med den holdningen. Tirill er som alle andre. Tirill tror ogs at jeg er gal.

Men jeg er den eneste som vet at jeg ikke er det. Jeg er den eneste som forstr at jeg ikke er gal.

"Du er ikke bedre enn alle, Ingvild. Du er ikke det. Du kan ikke se ned p han p den mten. Snakk med han, han bryr seg, han er ingen ting grte for." Tirill er dum. Tirill er like dum som alle andre, Tirill er ikke like bra som meg, jeg er bedre enn best. Tirill kan ikke hjelpe meg, Tirill har sviktet i dag.

Jeg reiser meg resolutt og spytter p pulten hennes. Tirill reagerer ikke, det er ikke frste gang jeg har blitt sur og gtt min vei. Snakke med han, haha. Hun m da ikke tro at jeg skal synke s lavt, sier jeg unnskyld til han tror han jo at det er jeg som er problemet, nr det i virkeligheten er han. Han kommer til tro at jeg er gal, og det er jeg jo ikke.

Jeg slenger dra igjen bak meg og vet allerede at jeg kommer tilbake i morgen for si unnskyld og snakke mer. Men n er jeg sint, i dag har Tirill svikta, s jeg m bare g for komme vekk fra Tirill som sier at jeg ikke er bedre enn alle, Tirill som syns jeg er gal.


P vei hjem fra Tirill sitt kontor kommer angsten igjen. Faen, jeg trodde det var over n, hvorfor n, jeg vil ikke mer i dag, hvorfor gr alt galt? Frst kommer angsten, s er gutten der, s svikter Tirill og n kommer angsten igjen? Det skal ikke skje mer i dag. Jeg trodde det var over for i dag.

Men nei.


Jeg hikster etter luft, forstr ikke hvorfor angsten kommer n, forstr ikke hvorfor den virkelige Ingvild ikke har kommet ut fra dypet enda, og plutselig kjenner jeg asfalten igjen. Jeg har blitt glad i asfalten, den er vennen min, den tar alltid i mot nr angsten kommer. Den og Tirill er der nr angsten kommer, men nr Tirill svikter er asfalten der uansett, den kan ikke svikte. Asfalten er der, asfalten er trygg. Asfalten dmmer ikke, asfalten er den eneste som ikke tror jeg er gal.

Fr hatet jeg asfalten, jeg hatet kjenne kroppen falle mot den harde, kalde asfalten, for det minte meg bare p at angsten virkelig var der. Men n er asfalten trygghet, n er asfalten et fast punkt, den er alltid der til ta i mot nr jeg faller.

Jeg legger meg ned, prver f igjen pusten og presser meg mot asfalten, ber asfalten om fikse alt, men jeg vet at den ikke kan gjre noe annet enn vre der og ta i mot. Men det er greit, det er nok, mer kan jeg ikke forlange, for selv om asfalten er det eneste i verden som nesten er like bra som meg, det eneste jeg ikke ser ned p og ler hnlig av, s kan ikke asfalten klare alt. Men den er der alltid, og det er nok.

S kommer en mann forbi og fr meg p beina, og asfalten vinker farvel og venter p neste besk, og jeg vet at den alltid er der til at i mot meg inntil jeg blir meg selv igjen, inntil overlegne Ingvild er her p heltid.
Inntil alle forstr at jeg ikke er gal.

Fittesatan Anarkikommando.

Fordi jeg alltid har hatt litt lyst til annmelde et eller annet.

Film: Mannen som elsket Yngve.
Spilletid: 94 minutter
Produsert av Motlys.
Regi: Stian Kristiansen
Basert p en bok av Tore Renberg.

Warning: Spoilers for deg som ikke har sett filmen og/eller ikke lest boka.

Jarle Klepp er sterkt politisk engasjert, har verdenes beste dame, og spiller i Mathias Rust Band sammen med den kule kompisen Helge Ombo. Han har det jvlig bra, men s kommer en ny gutt i klassen, Yngve Lima. Og han endrer Jarles verden totalt.

Damdam, det var alt vi fikk av regelrett referat fra meg, jeg vil heller skrive hendelser med min mening i tillegg.
Jeg liker filmen. Den holder seg greit til boka i starten, noe som er flott, jeg liker filmer som holder seg til boka. Kathrine kommer inn i bildet for tidlig, men det kan jeg overse.
Sangene til Mathias Rust Band er greie, de er litt snn som jeg forestilte meg, og det syns jeg er litt viktig.
Nr de skal inn p utestedet fikk jeg litt "Wow, briller!" for det var klokt, Jarle prver se gammel ut med briller.
Jeg misliker Fortapt sangen, den hrer ikke til der, Fortapt var teit. Yngve skal ikke f den, men Tre Sm Kinesere. Punktum. Det var bare teit med den sangen, hele sammenhengen.
Dusjscenen er...dyp. Den var bare breathtaking, jeg vet ikke hvorfor.
En av de beste scenene er nok nr Helge fr vite om Jarles tenninsplan. "Tennis? I frelsaren jesu kristi navn, tennis?" Det er s jvligbra, Helge er en awesome karakter i filmen, jeg liker han bedre der enn i boka.
Og nr vi kommer til selve tennisen...Det er flott, det er amazing.
Frisren, det er morsomt. Jeg ler sjeldent hyt i enerom, men jeg smler da, spesielt nr han kommer p skolen med hret.
Nr mamman til Jarle mister jobben, blir jeg forbanna fordi han er s forelska i Yngve at han driter i mora si. Rett og slett, jeg blir sur.
Fr konserten, det liker jeg ogs. Jakta p hasj er bra, den er fint satt opp. "KUG" var et fancy innspill, jeg likte det, jeg trodde jeg skulle mislike det, men det var litt tft.
Festen er okei. Men det er der alt begynner g downhill, bde i handling og samspill med boka.
De delegger ikke bilen, det suger, og familien til Yngve flytter ikke.
Og nr Helge og Jarle er p pub, s skulle slosskampen vrt lengre, og jeg savner biljardkula i hodet.

Jeg hater som faen slutten. Alt er messed up. Jarle er ikke over tredve fr de mtes igjen, vi fr aldri vite skikkelig hva som feiler Yngve, det er ikke like spesielt nr han sier "Skal vi spille tennis p onsdag?" for det har ikke gtt flere r, bare noen uker, og det delegger effekten totalt. Slutten irriterer meg grenselst, jeg hater at de dela slutten.
Though er det litt fint at han ser tilbake. Men ellers er slutten teit, fra ca. festen og utover.

Men den er ikke bare dum. Den er fin. Den er bra. Jeg blir like opprrt som i boken nr Jarle sier at han er forelska i Yngve og er drittsekk, selv om jeg ikke griner. Filmen er ikke like sterk som boka, ikke i det hele tatt.
Men den fortjener en femmer. Den er bra, jeg liker den, den er dyp, den er flott.

Og til sist, et par av mine favorittsitater fra filmen.

Helge, nr de ver i starten:
Sku me kanskje gtt meir i en snn der Sting retning da eller? Starta et flsomhetsband og kalt oss for Te og Stearinlys?

Helge, nr de ver i starten:
Unnkyld Kathrine, med all respekt melda,uansett kor mye feminist eg e, dette her, dethar du bare ikkje greia p.

Kathrine, etter de prvde komme inn p utested:
Det er bare...Uansett hvor mye Berlinmuren faller s kommer vi ikke inn p de kule utestedene.

Yngve, til Helge etter Jarle har sagt han vil spille tennis:
Hvis du har lyst til vr med, s kan me jo spille double.
Helge, etter Yngve har gtt:
Double? Hvor her er underlig, jeg har visst havnet p feil klode.Veit du kem som sa det? Obstfelder. Han gikk her han. Og ska eg fortella deg en ting? Han spelte faen ikkje tennis!

Helge, nr Jarle har spilt tennis i stedet for vre sammen med mora og ving:
Kor mange vennar har du Jarle? Kor mange vennar har eg?

Helge, etter hasj:
Eg e Helge Ombo.
Og det vet du, den gangen p Jren, du snakket te meg som om eg va Helge Ombo. Og det va eg jo. Eg e jo det.
Og du va Jarle Klepp. Og det e du jo.

Yngve, etter konserten:
Du va steinbra Jarle. Du va knallbra. Du lyste der oppe.

Jarle, p badet til kapitalist svina:
Hei, P-pillar! Det kanjo rykas!

Jarle, p badet til kapitalistsvina, looking in the mirror.
Satan. Det str jo kug i pannen p meg!
Helge:
Nei, gjr det det? Kor da?

Jarle, hvisker til Yngve:
Eg e forelska i deg.
Yngve, hvisker ogs:
H?
Jarle:
Du hrte ka eg sa.
Yngve:
Eg e forelska i deg og.
Jarle, roper:
Tror du faen eg e homo eller?!

Yngve, nr Jarle kommer p besk:
Ska me spella tennis p onsdag?

Og i senere tid fr vi en annmeldelse av boken.
S snart pappa har vett til lese den ferdig, for jeg vil lese den igjen, jeg vil ha boken min.

Og til sist, hva syns du om filmen? Bra, drlig, helt grei?

Det som skjedde p togstasjonen *trommevirvel*

Haha, jeg hadde rett, jeg skal vre barnevakt. Greit nok, jeg fr penger.
Og broren min s p Ninja Turtles, og da fikk jeg sjokk nr There's A Class For This av Cute Is What We Aim For plutselig begynte. Wow, that's awesome, jeg har aldri hrt noe av de noen som helst plass.

Og hr, det O store som skjedde i dag p togstasjonen, det var nemlig litt gy.

Jeg str og venter p toget, og hrer bak meg "Hei!"
S da snur jeg meg s klart, og ser en gutt og to jenter, gutten og ei jente har svart hr, alle har prinsessekrone og overdreven sminke, du skjnner hva jeg mener, litt snn stereotypisk "emo stil" (n liker jeg ikke si det p den mten, men jeg m jo forklare?).
Gutten str og gliser og peker p buksa mi uten si noe mer, s jeg sier til slutt "Uhm, takk antar jeg?"og han smiler stort. S str de der alle tre og ser dumme og sjenerte ut, men ogs veldig som om det er stort snakke med meg, fr gutten gr for kjpe brus. Jentene forblir rundt meg, veksler blikk og ser veldig sjenerte og glade ut, fr hun ene spr "Heter du lostmyfear p nettby?"
Jeg ble skikkelig overraska, men svarte ja. Og de sa at de hadde sett meg der, og det skjnte jeg jo, og for vre hflig spurte jeg hva de het. Jeg fikk svar, og de sto der og gliste litt lengre fr de gikk etter gutten.

Herregud, jeg holdt p bryte sammen av latter etterp, det er raaart bli kjent igjen p gata fordi folk har sett meg p nettby, virkelig.Men greit, det er snn halvveis koselig selv om det er skikkeligskikkelig srt. De virka though som koselige folk, jeg skriver ikke dette for henge de ut, det er bare at det skjer litt for ofte for tiden, at folk kjenner meg igjen fra nettby.
Det er bare s srt.
hits