oktober 2008

Drlig teksting er et irritasjonsmoment.

S mange kvelder har
Jeg sett et vakkert par.
To kjrester i elskovslys.
De hadde snn en gld omkring seg,
det minnet mest om himmelsk lys
Jeg savner i min nd
En varm og kjrlig gld,
Men sjansen vil nok aldri bys.
Et ansikt heslig likt som mitt er
Var aldri ment for himmelsk lys...

Men jeg har mtt en engel somhar smilt tilmeg
Og kysset meg p kinnet uten kny.
Beriket fler jeg hun kanskje liker meg.
Og mens jeg ringer inn p ny
M trnets mrke kulde fly
For varmen fra et himmelsk lys.


Jo, da ser jeg alts Ringeren I Notre Dame igjen.
Den er flott, helt serist. Jeg elsker sangene i den totalt, det er derfor jeg tar meg tid til skrive ned teksten p noen av deher, haha.

Trygg bak blyglassvinduer og brystninger av sten
ser jeg andre mennesker der nede
Hver dag har jeg fulgt dem som en due p en gren
Hungret etter smuler fra mitt rede
Hver dag har jegmerket meg detaljer
Lrt meg hva de gjr i sorg og glede
Hver dag har jeg spurt meg hvordan livet tar seg ut
Ikke herfra
Men nedenfra
Der ute
Der i solens skinn
Gi meg en dag ute som er bare min
Et vakkert minne
Ute
Der hvor ingen andre vet
Hvem jeg var
Hva jeg het
All min tid i ensomhet

Der sammen med en mller og en vever og hans viv
Gjennom tak og gavler kan jeg se dem
Se hvordan de uten innsikt lever sine liv
Tenk om jeg fikk lov vre med dem
Da tok jeg alt jeg fikk og nt hvert yeblikk
Der ute langs med Seinens vann
Mt en morgen ute
Lik som en vanlig mann
Som fritt kan vandre rundt der
Med en dag i frihet her
Er jeg fornyd
Silk det er
Har fordyd mitt besvr
Sammenbyd str jeg her
Jeg har tilbrakt dagen der.

Men jeg m alltids klage litt, for nr jeg holdt p skrev disse sangtekstene kom jeg fram til at jeg kunne jo sette p tekst, s blir det lettere.
Tekst gjorde ingenting bedre, herregud, s drlig folk tekster.
Eksempler fra sangen ovenfor:

Hver dag har jeg merket meg detaljer
=
Hver dag har jeg merket meg de tanker


Der sammen med en mller og en vever og hans viv.
=
Der sammen med en mller og en vever og en smed.

Se hvordan de uten innsikt lever sine liv
=
Se hvordan de utemennesker lever sine liv
Denne overnfor er jeg ikke helt sikker p though, men jeg er rimelig sikker p at utemennesker er feil.

Og nt hvert yeblikk
=
Og mtte hvert yeblikk

Mt en morgen ute, lik som en vanlig mann
=
Mte en morgen ute, liksom en vanlig mann
Lik som og liksom er to helt forskjellige saker. Liksom en vanlig mann?
Jeg str veldig fast p at han sier lik som.

Som fritt kan vandre rundt
=
Som fritt kan vanke rundt
Vanke? Jeg ler.

Og den som gjorde at jeg reagerte i utgangspunktet:
Sammenbyd str jeg her
=
Som en vegg str jeg her.
Som en vegg? Du hrer jo at han sier sammenbyd, s hvordan kan du tekste som en vegg?!

Jada jada, du er ikke interessert i hre om drlig teksting p Ringeren I Notre Dame, men det driter jeg i.
Min blogg, ergo skriver jeg om det som engasjerer meg.

Kutt ut Hugo! Hun er en kvinne, ikke en makrell.
=
Slutt opp Hugo! Det er en kvinne, ikke en makrell.
Poff, s var Esmeralda intetkjnn?

Mer serist enn du tror.

Haha. Jeg ler.
Jeg fant en gammel stilaktig sak jeg skrev i starten av 2007 ellerno, den er merkelig, haha.
S siden jeg fikk lyst sposter vi den her, for jeg tror jeg var godt fornyd med den nr jeg skrevden, k9z.


Mer serist enn du tror.

Jeg dreper hodebunnen min sakte men sikkert. Flass vet du.

Tar et skikkelig tak med neglene og river til. Fr ikke med nok hud og prver igjen.

Funker ikke bra nok da heller, s jeg graver neglene dypt ned og rsker de bortover hodebunnen. Nr jeg titter p de etter det er det masse hud under de, noe av det med en svak rosa farge. Jeg klner forsiktig igjen med en negl, og nr jeg ser p den er den helt rd.

Hurra, jeg gjorde det igjen. Jeg klr til jeg blr.

Og flass-sjampoen virker ikke, s den tanken kan jeg bare legge fra meg. Jeg kommer til forsette drepe hodebunnen min til evig tid. Klne, skrape, rive, alt jeg kan bare fordi det klr. Det tilfredsstiller meg se den dde huden under neglene, for da fler jeg at oppdraget er utfrt.

Men likevel m jeg kl bare litt til etterp. Litt til etter jeg har sett blodet og vet jeg fr mange stygge sr i hodebunnen. Bare litt, for jeg kan ikke la vre.

Det er problemet, hvis jeg noensinne blir kvitt det spiller det ingen rolle, for jeg kommer til kl likevel fordi det har blitt en vane.

Kl, kl.

Litt til, litt til.

Hud, blod, bare litt til.

Helt til en negl brekker, og jeg innser at nei n, n m jeg gi meg.

Jeg bruker bli snn passe snderknust nr en negl brekker, s da klarer jeg kanskje g hele dagen uten kl. Da gr jeg bare og srger over neglen, og tenker som s at jeg ikke skal kl mer for da kanskje jeg brekker flere. S jeg lar vre, kanskje riktig lenge ogs.

Jeg kjenner at det klr, men nekter meg selv kl fordi jeg husker hva som skjedde med neglen min forrige gang.

Men jeg gjr det likevel, om s ikke samme dag, s gjr jeg det igjen dagen etter.

Avhengighetsskapende. Nesten som dop og spillemaskiner og ryk og alt snt.

Jeg skal bare prve det en gang, ikke mer.

Jeg m bare vinne en gang til, s er jeg ferdig.

Jeg skal bare ta et trekk til, s ryker jeg aldri mer.
Jeg skal bare kl litt til, s slutter jeg.

N ja, tenker vell du n. Det er ikke s ille.

Men det er det skjnner du. Du klr og klr og klarer ikke stoppe. Du gjr det uten tenke over det, for det blir en vane.

Akkurat som blunking, pusting.

Du gjr det hele tiden, men du tenker ikke over det.

Kl, kl. Hm, hva sa du?

Kl, kl. , se der da!

Kl, kl. Du burde ikke ryke, det er ikke bra for deg.

For ingen sier at du ikke skal kl. Det er ikke som folk som gr p dop, at noen sier "Nei, ikke gjr det! Du er avhengig, du m stoppe!"
Hvorfor?

Jo, det er jo fordi ingen innser hvor ille det virkelig er. Det er en fare for samfunnet, eller i alle fall nesten.

Tenk hvis alle plutselig hadde bldende hodebunner og brukkne negler? Det hadde vrt ille, ikke sant? Men nr det bare er noen f gidder ingen bry seg, utenom de som har det selv.


Ogs det stakkars hret mitt da! Det har jo fult av hvite hudflak i seg hele tiden, og det ser ikke videre delikat ut, det kan jeg love deg.

Det drysser jo av meg, ned p skuldrene mine og overalt hvor jeg gr. Det ser jo ut som det er vinter rundt meg, som at hodet mitt snr bitte sm, hvite snflak. Og nr noen skal stryke meg gjennom hret, s er det en videre ubehagelig opplevelse. Forestill deg styrke kjrlig gjennom hret p noen og nr du tar hnden din til deg er den full av dd hud?

Du ville ikke likt det nei?

Tenkte meg det ja.


Hadde det vrt opp til meg, noe det uheldigvis ikke er, hadde jeg satt ett mye strre fokus p flass, eller det som er virkelig ille: soriasis. Du vet, snn som kan komme over hele kroppen, snn som aldri gr bort? Tenk p de stakkars menneskene, som klr og klr, men ingen hjelper de.

Hvis du var spillegal for eksempel, s hadde alle brydd seg. Men har du flass er det ingen som gidder. "h, har du flass? Jaja, det gr over"

Men det er ikke s bagatellmessig som alle tror.


Jeg klr. Klr og klr og klr.

Jeg klarer ikke stoppe engang. Jeg klr til jeg fler at det blir litt fuktig, litt mer flytende, for det er tegnet p at blodet strmmer ut fra sr jeg nettopp har laget i den dende hodebunnen min. Jeg er fornyd, men klr litt til bare fordi jeg simpelthen m, klarer ikke la vre.
Au, n brakk jeg en negl igjen ogs. Nei huff, jeg m slutte.

Ikke noe mer skraping av hodebunnen n. N skal jeg gi meg, og la det vre helt i fred.

Men dagen etter begynner jeg igjen, og glemmer alle lfter om slutte.

Det er et serist problem, like ille som dopmisbruk.

Og du tar ikke like lett p dopmisbruk som du gjr nr det gjelder flass, eller hva?

Jeg skal ta det opp med statsministeren skal jeg. Han skal f hre min mening, for jeg taler for det flassrammede folket. Jeg skal be han sette mye strre fokus p det, overalt, spesielt i media.

For n er det p tide at verden pner ynene for grusomhetene som finnes.


Faen ogs, n klr jeg igjen.

Usj, dette er virkelig kjedelig, kl s besatt.

N svir det i hodebunnen ogs, for s mye har jeg kldd i dag.

Jeg m ta en dusj, s blir det nok bedre. S skyller jeg vekk litt gammel hud, s det er klart for mer skraping og riving i morgen.

Samme gamle hver dag, en ond sirkel det ikke er noe gjre med.


Eller kanskje jeg bare skal prve en ny flass-sjampo.



Jeg trodde virkelig jeg hadde grenser for hvor usaklig jeg kan vre, men dette er et bevis p at hos meg finnes det visst ikke grenser for hva jeg kan lage et halvserist skriveri av. Haha.
Ogs har jeg forresten funnet ut at blogg.no fucker opp oppsettet av teksten, s det ser ut som jeg har trykka enter to ganger hele tiden.

Vann.

Forleden s jeg p svmminga p skolen. Jeg satt og telte lengder til en dude i klassen, det var konkurranse om flest lengder i lpet av 15 minutter.
Plutselig beveget vannet seg. Det var ikke stille lengre, det glitret og rrte p seg. Jeg fikk sjokk, hvor kom det fra?
Fr folk hoppet ut i bassenget var det virkelig stille, det l helt rolig, ikke en eneste krusning, og nr de begynte svmme dela de det. Det rrte p seg, men ikke p noen spesiell mte, det var ikke noe du legger merke til. Men p hans sjuende lengde begynte vannet virkelig rre p seg, jeg begynteog legge merke til det, jeg klarte ikke se noe annet enn vannet som beveget seg raskt og ukontrollert.
Jeg tror kanskje det var fordi jeg byttet fokus. Kanskje jeg bare begynte se p vannet i stedet for fyren som svmte. S jeg prvde bytte fokus igjen, f vannet til slutte bevege seg s jvlig og konsentrere meg om han som svmte.
Men det gikk ikke, jeg klarte ikke gjre noe annet enn se p vannet og prve forst hvorfor det rrte seg mer enn vanlig, hvorfor det glittret s flott at jeg ikke kunne ta ynene fra det.
S jeg mtte gi opp telle runder og bare stirre p vannet, som s utrolig levende ut.

Jeg fikk lyst til meddele det.

hits