oktober 2011

There's one thing on my mind.

Hrer vann som renner, uten pne ynene sier jeg at han m skru av vasken, men det har han allerede gjort sier han, og det stemmer, og jeg forstr ikke hvorfor jeg fremdeles hrer at den er p. Drar dyna rundt meg og snur meg vekk, sier g vekk, det er varmt, sover helt inntil veggen og vkner alt for tidlig. Ser alt rotet p stua og det slr meg at jeg hadde en fest.

Og hvem er jeg da, hvem er dette, som har mennesker i huset og et liv? Det slr meg liksom, men jeg liker det, jeg tror det er bra. S tar jeg oktoberbadet, er ikke alene, det er regner og er kaldt og jeg vet at n er det snart vinter.


P skolen skal vi ha en gruppeoppgave hvor vi skal velge gruppene selv, og jeg gruer meg fordi jeg vet ingen velger meg. Men det gr bra. Det er snn det er.Jeg har gjort det ganske okei i det siste, begynner bli flink i de vanskelige fagene jeg har valgt meg, begynner ifinne meg med sitte alene i dem. Det er ganske bra for meg,at jeg ikke gr rundt som i fjor og lengter etter vre med. Jeg er nok med som det er.

Den vesle katten min er fremdeles bare god og myk, hun kommer og mjauer til meg, legger seg p tastaturet for f oppmerksomheten min. Og det fr hun jo. Dyr er s bra for kropp og sjel og alt som er.

Oh. Det er s mye og det er s rart og jeg er s opptatt hele tiden. Enten gjr jeg noe eller s sover jeg, nestenaldri tid. Tid er mangelvare, alltid mangelvare.

Tror jeg m sove. Det blir ofte snn, noen ord fr jeg m gi meg. Men svn er jo bra.

Stand beside me.

Det er fint nr han lover at vi skal sove lenge selv om jeg vet han kommer til vkne senest ni og ikke f sove igjen, men la meg sove litt lengre.



Og s vkner jeg p sndagsmorgenen og der er han, fullt pkledd og med en kopp te til meg. Det var jeg som var trtt og ville legge meg kvelden fr, og det er jeg som vkner sist, mest fordi han ikke trr la meg sove lengre, tullermed at det erfordi han er redd jeg slutter puste. Men det er fint, og teen blir kald fordi han legger seg i senga med meg og vi blir liggende for lenge.

Lager en familie med smmislykkede papirsvaner og skriver norskoppgave mens katten sover ved siden av meg og jeg egentlig bare vil skrive brev. Og himmelen er rosa nr jeg str opp om morgenen og jeg sykler til skolen med musikk p rene, det er kaldt og jeg har begynt bruke lue litt n og da.

S har vi knapt vann fordi det er vannlekasje i hele byen og jeg bruker en evighet p f fylt opp vannkokeren, en kopp te, bare en, okei.

Men s vil jeg plutseligikke ha te likevel. Jeg vil egentlig bare ha et glass vann med isbiter i.

Spiser klementiner og gjemmer meg under tepper fordi verden begynner bli for kald.

P en dag med alt for mye regn.

Det regner og regner og regner og hagler og jeg vil grte fordi jeg er gjennomvt og kald og alt for trtt, tre timer svn er for lite.Har ikke flelse i lrene helt frem til det begynner hagle, da kjenner jeg alt. Husker vi vknet en gang midt p natten og at han sa "vi sovnet visst vi" og plutselig er klokken halv seks og alarmenringer og vi m ut i mrket ogalt det vte.

Dukker opp p skolen over en time fr den begynner og ingen andre er der. Alt for stille. Kler av meg og prver trke klrne, henger sokkene p ovnen og henger alt annet p stoler og pulter. Er iskald menkan ikke la meg selv vre trtt ogtrist hele dagen.S gr jeg like greit rundt, blser opp ballonger, henger opp lapper, bare litt men akkurat nok, s de kanskje smiler litt ekstra.Det begynner etterhvert dukke opp mennesker og en fyr setter seg ved siden av meg, snakker litt om vret og ler litt av hvor vt jeg er, det skal ikkemer tilog jeg fler megplutselig himla bra selv om jeg egentlig er vt og kald og har vondt et sted inni meg.

For det er meg og det er en tekopp og det er den flelsen igjen. Vond og kald inni meg, sm istapper som lsner og knuser eller smelter, jeg flestom og jeg er lei av det der, det er ikke snn det skal vre n.

Jeg skriver nestenikke om vonde ting herlengre, fordi jeg har det egentlig veldigbra. Men det er en setning i en bok jeg tenker p s ofte, "Jeg har det bra, men jeg vet det ikke." og det er s alt for ofte meg. S jeg prver banke det inn, at jeg har det bra, men noen ganger hrer ikke hodet og kropppen p meg og jeg fler at jeg gr i stykker.

Snn som nr jeg ikke fr til brette enpapirtrane og vil grte og kaste alt i veggen mens kjresten min fr det til og prver vre snill og hjelpe meg, som bare gjr meg enda verre,det skal liksom ikke s mye til noen ganger. Men noen ganger blir man delagt og da er det greit vite at det er lov og ikke verdens undergang s lenge det ikke er hele tiden. Kanskje fr jeg ikke til alt og kanskje fler jeg meg dum og teit og kanskje er jeg livredd i fagene mine fordi jeg ikke har noen venner, men det er ikke det som er livet. Det er ikke det. Det er s himla mye mer.

For noen ganger snakker de jo til meg og noen ganger fr jeg vite at jeg er himla flink og noen ganger fler jeg meg pen og noen gangerfr jeg til tingog da er ting s bra. Det er alt det der som er poenget, ikke sant. Alt det andre orker jeg ikke tenke p eller skrive om lengre, fordi jeg vil ikke vre snn.Vil ikke g rundt og ha det vondt uten grunn og fokusere p det, ikke sant. Sjeg fokuserer p alt det som er bra.

S jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men i dag var jeg alts trist og delagt men s gikk alt bra likevel fordi det skal ikke s mye til f vondt men det skal ikke s mye til fr alt blir bra heller. Tror jeg bare vil ha det sagt, ha det ute i verden, ikke sant. At noen ganger er alt himla vondt nr istapper lsner og knuser inni meg,men jeg vet at detblir bra igjen, det blir alltid bra igjen.

It comes down to how curious you can be.

Det er veldig hst for tiden.










Jegliker det faktisk ganske godt. Er alt for tidlig ute til bussen og leker med lv og blser spebobler i kaldt vr med sol. Ser en regnbuenrmest hver dag,og detklager jeg ikke det minstep.Sykler mrke strekninger klokka tte uten refleks og tenker at n kommer jeg til d, men ellers alts, ellers er det ganske bra.

Hstferien er over og jeg sitter p skolen og det er ikke sol i dag, men jeg kjenner det er godt g i gang igjen, st opp til en skikkelig tid og gjre noe fornuftig, ikke sant. Jeg har aldri godt av ha for mye fri for da forsvinner jeg bare. Treet utenfor vinduet er helt gult og det sitter en skjre i det, og det slr meg at jeg gruer meg litt til gresset ikke er grnt lengre. Nr det kommer s langt m det helst bare sn.
Men akkurat n liker jeg verden og hvorokei den er.

We'd drive all night and talk about the world.

Det har vrt hstferie og jeg har ikke hatt stort si. Vasket og ryddet og drukket te og hatt kjreste p besk, det blir mye for meg, men fint. Gjort litt alt mulig.

Skrevet litt med fine penner.




Tatt midlertidige tatoveringer og flt meg fin.

Gtt tur i fint hstvr.

Snt noe, ikke sant. Ogden siste tiden tilbringer jeg med katt i fanget, pepperkaker og sjokolademelk, trenger det fordi det plutselig er smtingsom delegger meg og gjr meg syk, men jeg bare later som ingenting og det har fungert ganske bra for meg en god stund n. Utsetter grte og tenke for mye s lenge som mulig, det er godt bare ha det bra.

Katten lper frem og tilbake og hver gang jeg gr noe sted flger hun etter, mjauer og vil ha kos eller noe godt eller hva som helst, bare oppmerksomhet, ikke sant. Og hun er s st og fin at hun fr alt hun vil ha. Jeg tror det er s bra vre katt, skulle nske jeg var en, hvorfor er jeg ikke det, sukk.

Jajaja, hstferien er snart over og den siste kvelden jeg kan vre oppe s lenge jeg vil tilbringer jeg med hy musikk mens jeg danser rundt p gulvet og er overalt, helt vill og m gjre noe hele tiden, vrt snn mye i det siste og det er passe lreit fordi jeg er omtrent helt manisk og glad. S det jeg gjr klokken kvart over tolv er sitte p verdens styggeste kjkkengulv og fortelle meg selv at jeg lager kunstkunstkunst og lure p hva jeg skal med det.





(Vet det blir mye om katten men se, hun tror ogs at hun lager kunst og blir fin p labbene.)

Men s blir jeg helt utslitt og det er jeg n og da m jeg sove. Pustpustpust, ikke sant. Smil.

Sol+regn.

I dag er det bare bilder nesten,til og med av meg, oi.



Det regnetog var sol samtidig, tenkte at hst kan vre litt fint vel, hst erokei, hst er bra,og gikk ut for ta noen bilder. Hylte da jeg s regnbuen, fineste og sterkeste regnbuen jeg har sett i mitt liv og bildene er ikke rettferdige mot den, oh. Fin. Lp inn i huset og sa kom ut kom ut kom ut alle sammen n, s de kom ut og de s og jeg var glad.







Alts, hva kan jeg si, det var en fin dag, jeg flte meg fin, vret var fint, livet var fint. Det er snn det skal vre, helst hele tiden.

Aim slow.

S er det dette livet igjen. Jeg kommer aldri til forst det.

Slik s det ut her lrdags morgen og jeg tenkte herregud s fint lys og jeg tenkteherregud jeg hadde faktisk mennekser her i gr kveld. Flte at jeg var begivenhetens sentrum fr vi dro videre ut i verden, jeg, hallo, mennesker, og det slr meg at jeg faktisk har et liv ogvet ikke hvor jeg skal gjre av meg. Har kjempet s lenge for bli del av verden n.S, den morgenen, s ryddet vi opp og laget en fin frokostuten gidde trke av bordet frst og klokken var ikke elleve en gang, jeg som aldri str opp s tidlig, vknet rundt ni med fin kjreste og klarte ikke sove mer. Noen dager blir det bare snn og jeg liker det.



S var det altalt for mange pannekaker og jeg tvang i meg to, mer enn nok for meg mens han spiste godt over dobbelt s mye. Jeg drikker vann med masse isbiter i for det er en snn dag hvor jeg trengerkulde mer enn noe annet. Kosting og rydding med sol inn vinduet, merker at dette er bra. Det er ikke kvelden fr som teller, det er dagen etter og hvordan ting er.



Hva kan jeg si, jeg hadde en god morgen. Det er ikke stort mer enn det jeg vil formidle.

hits