oktober 2012

Og du må gass på, husk at livet går fort.

Det var Kråkesølvkonsert i går kveld. Det var helt sjukt bra.

Jeg dro dit med ei venninne og vi var der en og en halv time før konserten begynte, som er helt rart seint å dukke opp til meg å være. Vi vandret litt rundt og prøvde å orientere oss, finne en garderobe eller liknende for å bli kvitt jakkene. Og så, jeg holdt på å falle om, observerte jeg Kråkesølv rett foran meg, nettopp ankommet, med toppluer og boblejakker og ullgensere. Hvisket opprømt til henne at de var rett der og prøvde å ikke være creep, prøvde å se litt vekk, slappe litt av, for det var for tidlig å gå bort og være plagsom. Så det gjorde jeg ikke, jeg sto med ryggen til og snakka med henne om hvordan vi skulle ta mot til oss og spørre hvor garderoben er, og plutselig ble jeg prikket på skuldra av Kristoffer (gitar og vokal) som sa takk for sist. Ble så glad og overrasket at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det kan jo nesten ikke bli bedre enn det?

Litt senere satte vi oss i en sofa og ventet på at tre andre vi kjenner skulle komme (var på konsert med fire personer, ny rekord! Jeg som alltid er alene), og mens vi satt der begynte Kråkesølv å ordne med et bord hvor de skulle selge ting rett ved oss. T-skjorter! Og Fredrik (gitar og vokal) gikk forbi oss og vinket til meg, veit ikke om noen fatter det, men det er så utrolig herlig å vite at de husker meg og tar seg tid til å vise det. Det er så fint å vite at man ikke blir glemt og er verdt noe. Kort tid etter løp jeg og kjøpte t-skjorte, himla bra.

Selve konserten var naturligvis helt suveren, selv om fulle jenter sølte øl på meg og irriterende jenter prøvde å presse seg forbi meg, selv om jeg fikk vondt i nakken og ble himla varm i skoene (Ullsokker! Ikke gjennomtenkt), for alt det der hadde så innmari lite å si. Det var jo Kråkesølv, herregud. De er så flinke og fine og de spilte omtrent alle yndlingssangene mine. Så innmari verdt å vente på, har hatt billetten i tre måneder og ventet så utålmodig. De skuffet ikke.

Og etterpå, rommet tømtes, det lå røde leppestifter og plastkopper på bakken, og det var på tide å komme seg hjem, men ikke før jeg fikk signert Alle gode ting. Ble litt satt ut, for det var helt ville tilstander! Jeg har sett Kråkesølv mange ganger, og snakket med de etter konsert hver gang. Da er det som regel meg og kanskje 8 andre. Denne gangen var det så innmari mange, som samlet seg rundt bordet der de solgte album og vinyler, og alle ville ha autografer eller liknende. Ble litt overrasket nesten, men også veldig glad, for endelig er det flere som setter pris på hvor bra Kråkesølv virkelig er. De fortjener det så innmari. Jeg fikk i alle fall albumet mitt signert, litt småprat og alt i alt er hele den kvelden nok til å leve på en god stund. Kom hjem litt over ett på natta, drakk tre glass vann, følte meg full selv om jeg aldri drikker på konserter, og la meg til å sove i den nye, fine t-skjorta. 

Kråkesølv altså, de er det fineste jeg vet om.

Seasons go and seasons come.

Slenger meg på lasset og sier at det er snø. Forlot huset tidlig morgen med conversesko, hadde med ullsokker i veska og tok de raskt på. Det er kaldt og det er vått og jeg kan ikke sykle lengre. Men det er koselig da, enn så lenge. Sitte inne med te og kakao og varme klær og fyr i ovnen.



Kan si det sånn at jeg har funnet frem vinterskoene. Forventer å bruke de i noen måneder fremover nå, og pakke meg vekk i tykke jakker.

Men i morgen! I morgen skal jeg tusle ut i snøen og til Kråkesølvkonsert. Har gledet meg så innmari lenge. Det blir så sjukt bra! Har ikke sett de på over ett år, gleder meg så himla mye! Blir en skikkelig bra kveld. Vil bare at tiden skal gå fortfortfort, og så gå sakte som bare det i det konserten er i gang. Garantert verdt ventetiden i alle fall.

Every little single moment could carry us through every night.

Har en del tid til å lese igjen. Føles bra. Leste nettopp Alkymisten gjennom skolen (tok to dager, veldig fin og lettlest), noe som passet meg bra fordi jeg har skullet lese den i flere år. Men det er ikke det at jeg mangler bøker å lese, for de siste ukene har jeg kjøpt inn haugevis. Og bokhylla har nådd det punktet hvor den ikke kan ta mer, selv om jeg har flyttet ut de fire store ordbøkene mine (norsk, engelsk, norsk-spansk og nostalgisk norsk), så er det likevel ikke mer plass. Så alle de nye bøkene mine blir plassert litt her og der for tiden. Men det er jo ålreit, man har aldri for mange bøker. Det eneste som er et problem nå er at jeg har så alt for mye å velge i, for ikke bare har jeg kjøpt nye bøker men jeg har jo uleste bøker som har stått i bokhylla en stund også. Luksusproblem.



Der har vi altså de nyeste jeg har skaffet. Har store forventninger til dem alle sammen og veit liksom ikke hvor jeg skal begynne(hvis noen har tips tar jeg gjerne imot de). Men har fremdeles 100 sider igjen av boken jeg leser nå, så har litt tid på å bestemme meg. Har egentlig aldri brydd meg om når jeg leser hvilke bøker, men gjør visst plutselig det nå. Blir i skikkelig lesehumør når det blir kaldt og ekkelt ute, så da blir jeg også enda mer opptatt av hvilke bøker jeg skal prioritere, vil jeg tro. For mange valg og ikke nok tid til å lese. Og når jeg ligger i senga om kveldene har jeg en katt som angriper boka hver gang jeg blar om, og han er jo søt og det er jo gøy, men det blir litt irriterende i lengden så da skrur jeg heller av lyset og sover.

Så nå skal jeg legge meg tidlig og lese på senga og håpe det tar en stund før katten skjønner at han kjeder seg.

Let us walk from fire into fire.

Det er bare høst. I dag tidlig var det is på veiene og livsfarlig å sykle. Meldt snø til uka. Syns vinteren kommer for tidlig og veit den kommer til å vare for lenge, slik den alltid gjør. Jeg har jo nettopp kjøpt ny sykkel og vil helst bruke den i minst to uker til, men det kan det se ut til at jeg ikke skal.







Det er ålreit da. Selv om det er kaldt, men jeg går med lue(blå med glitter) og hansker(rosa) som gjør susen, for det aller meste. Drikker mange kopper te, herregud, all den teen som jeg får i meg i disse kalde månedene. Veit at det er meldt regn i morgen men nyter at det har vært sol og fint de siste dagene, for jeg har ikke regnjakke og er ikke vanntett. Har paraply da, det duger nok, man tager hvad man haver.

I kveld skal jeg sitte inne, godt plassert i sofaen med en katt ved siden av meg, lese ut boka mi, begynne på en ny, drikke litt te og spise noen sjokoladetrøfler, bare slappe av. Helt hundre prosent. Det er så godt å bare være litt alene og puste skikkelig ut.

Godta livet eller sitt der å se sur ut.

I går hadde jeg en veldig bra dag. Egentlig har hele ferien vært ganske bra, men dagen i går utmerket seg. Laget blåbærmuffins og skaffet sykkel, for eksempel. Sykkelen kostet 100 kroner og var kjempefin. Måtte ha en fordi min ble stjålet forrige uke(fra skolen min! Er det mulig.), det var ganske kjipt, kan man si. Klarer meg ikke uten sykkel for da kommer jeg meg ikke noe sted, så det var bra jeg fant en ny en. Har endelig kurv også, syns det er innmari fint. Sykkel med kurv! Har ikke hatt det siden jeg var seks.

Har vært mye ute for tida, egentlig. Det er sol og greier, utnytter det til det fulle, for jeg venter i spenning på disse regnfulle høstdagene hvor jeg sitter inne med te og ikke vil ut. Så lenge sola er her må den nytes. Klatrert opp i toppen av blodbøken i bunnen av hagen og tok teite bilder av meg selv og stirra opp på blå himmel. Var bra så lenge det varte, for plutselig oppdaget jeg naboen som så på meg fra verandaen sin og da ble jeg så flau at jeg ga meg. Veit ikke når jeg ble sånn, en sånn som blir flau. En gradvis overgang, kanskje. Del av det å vokse opp? Blir egentlig litt pinlig berørt av å poste bilder av meg selv her også. Prøver å kjempe i mot.

Tenkte at jeg skulle få tid til å svare på brev i dag, men gikk heller tur i nesten to timer med ei venninne, syns det var verdt det. Har utsatt å svare på brev i en evighet fordi jeg visste jeg kom til å få nytt postnummer i oktober, og da er det lett å utsette litt til. Får skrive brev i morgen heller. Senere i kveld skal jeg være sosial igjen, med folk jeg sjelden ser. Blir en bra kveld. Må kanskje gå hjem i natt, men kommer ikke til å gå alene og da er det ikke så innmari ille. Da er det nesten litt fint.

Men til og med en kråke gjør et svalestup i blant.

Jeg veit ikke hvor hodet mitt er for tida. I alle fall ikke her. I bøkene og i tankene kanskje, men ikke her. Så jeg veit ikke hva jeg skal si. To uker siden sist jeg blogget og kanskje har jeg blitt for gammel for dette, kanskje gjør det ikke noe fra eller til lengre? Jeg har i alle fall ikke hatt noe å si, for alt har stått stille. Har kjøpt en alpefiol som står på stuebordet mitt. Spiser epler og knekkebrød og noen få sjokoladetrukne mandler, rydder kjøkkenkroken og prøver å få orden. Vasker ut gammel rødvin fra glasset og hører på ei høstliste med bare norsk musikk. Det står ganske stille. Hva skal jeg si, da? Jeg utsetter å svare på mail i flere uker, mail det tar meg to minutter å svare på når jeg endelig orker. Det er sånn det har blitt for tiden. Orangsje og gule blader fester seg til vinduene mine og katten sover ved siden av meg i sofaen, den er navnløs enda, og jeg legger meg tidlig fordi det ikke er noe å gjøre. Og på mange måter er det greit, men det blir kjedelig i lengden.



Mens jeg sjekket saldoen min på en minibank kom en dame, jeg veit ikke, kanskje var det noe litt galt med henne, men hun ba meg hjelpe henne med å ta ut 2000 kroner og ga meg kortet sitt og kortnummeret som sto på en post-it lapp. Tenkte hele tiden at dette kunne gått galt, hva hvis hun ikke hadde spurt meg, hva hvis noen stakk av med kortet, hva hvis alt gikk galt? Tenkte at det var bra det var meg. Bra at jeg er grei. Men det er det ikke alle som er, og kanskje det er de som er problemet med verden og samfunnet og alt som er.

Nå er det høstferie, og når den er over vil dette også være over. Og med dette, så mener jeg ikke noe er galt, noe ille, jeg mener bare at alt står stille og ingenting skjer, ingenting føles verdt noe. Det kan jo ikke fortsette sånn. Så når ferien er over er dette over. Det må være lov å skrive sånt innimellom, ikke bare sol og grønt gress, men å være litt ærlig. Så snart vil hodet mitt være her og ting vil slutte å stå stille. Det er sånt man bare må si og så skjer det. Bestemme og ta livet i egne hender, for hva skal man ellers gjøre? Skal få ting til å gå rundt igjen.

hits