november 2012

Would you show them to me?

Leser en novellesamling for tiden,lengesiden sist jegleste annet ennromaner.Kjpte den p impuls fr sommeren og liker denveldig godt, er snart ferdig med den. Tittelnovellen, Kassadamer jeg har elsket,er lang, men bra.Jeg syns novellesamlinger fr alt for lite oppmerksomhet, for det finnes s himlamye fint.

"Jeg var like full, men alt behaget ved det hadde p et blunk ftt en u foran seg, slik tall skifter fortegn nr du flytter dem til den andre siden i en likning, tenkte jeg. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom p det, men jeg syntes det var en god sammenligning og prvde dele den med jentene, men det kom nok ikke ut like velartikulert som jeg hadde sett det for meg."

"Ved flytte p litt skum klarte jeg dekke de to kneyene. Som om de forsvant under en isbre, tenkte jeg, og funderte p hvor mye speskum som mtte til for erodere bort knrne mine."



Meg og disse evinnelige selvutlserbildene. Vel, i dag tidlig var det rim p gresset og timene gikk men det forsvant aldri, alt glitret og alle fargene var matte: Gikk ut for kaste visne tulipaner og det var s kaldt, fikk gsehud, jeg tror det blir minusgrader fremover. Sitter inne med duftlys og spiser sjokoladekjeks fra fredag, neste sndag er den frste i advent og snen kommer nok snart igjen. Har ftt meg en lilla, glitrende adventsduk og gleder meg til ta den i bruk. Og, vel, orkideen min holder p visne, er det ikke slike som skal vre s lette ha med gjre, hvordan klarer jeg ta livet av denne ogs? Til vre glad i blomster er jeg fryktelig drlig p gi de lange, gode liv.

Men en dag alts, en dag skal jeg ha en potteplante som lever og lever og vokser og vokser og aldri dr.

The night sky is changing overhead.

Lrdag, og jeg satt p bussen og sminket meg, er det ikke stadig snn? Har blitt s flink til legge fine eyelinerstreker, selv om bussen svinger og kjrer over fartsdumper, for det er stadig tidlig morgen nr jeg sitter der og bussturen er lang. Mistet linsa og mtte f den p igjen, merket blikkene men det bryr meg ikke.

I Trondheim by var det middels grtt og halvtrist, og likevel tenkte jeg at dette er byen jeg vil bo i, ien leiligheti et avdisse stygge husene hvor bussen gr forbi og tyggisen blir trkket fast i asfalten. Gikk litt rundt og lurte p hva det er med denne byen,fr jeg fant veien dit jeg skulle. Alt for mange folk og jeg vurderte snu,g ned trappen, ut dren og aldri se meg tilbake. Men s lesteErlend Loe fra barneboka si og jeg fikk signert Doppler, den frste boka jeg leste av han, og da var det visst verdt det uansett. Gikk derfra og var storfornyd, kjpte meg en ny genser og satte meg ned p en benk for hvile, puste, du vet.



Oppdaget at jeg hadde to klementiner i jakkelomma og tenkte for meg selv at kjresten min er kanskje den beste som finnes, som sender med meg lunsj. S jeg satt der og spiste, p benken ved siden av meg satt en mann med en stor rotweiler som han lot sitter p benken sammen med seg. En unge gikk forbi og pekte, snakket til faren sin, "se, hunden sitter p benken!" og det hele var veldig fint. Etter en liten stund, da jeg hadde spist opp en klementin og mannen med hunden hadde gtt, s beveget jeg meg tilbake og hrte Erlend Loe lese fra en ny bok som ikke har kommet enda. S satte jeg meg p toget hjem og kjempet hardt for ikke sovne, endte med lytte p telefonsamtalen bak meg og lurte p om han som satt der var slik jeg s for meg ut i fra stemmen. Det skjer hele tiden, at jeg ser de for meg men aldri fr vite hvordan de ser ut. Det er kanskje like greit.

Hjemme drakk jeg to glass rdvin og spiste meg kvalm p ost og kjeks. Byttet fra linser til briller og la meg i senga for lese, men sovnet med nesen i boka og brillene p.

Og n, n ligger jeg vken for lenge og leser den samme boken jeg sovnet med i gr kveld(sovner sikkert med den i kveld ogs), katten jakter p trne mine og det har vrt en god helg.

The webs we weave.

S er jeg der. Bussen har stoppet og jeg str p holdeplassen, trekker pusten, begynner g opp bakken. Angrer smtt. Jeg har sett det for meg i hodet mitt og jeg husker at jeg tenkte at dette, det er en kjempegod ide, men i yeblikket jeggr avbussenfler jeg at det ikke var det. Prver planlegge hva jeg skal si og gjre nr jeg kommer inn dra.

Jeg har kjpt en gave. Det tok lang tid. Jeg veit jo at man m ha med gave, men hva kjper man, da, til noen man ikke veit hva liker? Jeg vandret rundt p mf og s slips og v-gensere, men jeg kan jo ikke kjpe genser for jeg veit ikke strrelsen. Til slutt str jeg med to alternativer, te eller sjokolade. Jeg endte opp med sjokoladen og den ligger i veska. Gr opp bakken og lurer p om han liker mrk eller lys sjokolade best. Kanskje han er som meg, jeg liker mrk. Men kanskje ikke, jeg tror det er melkesjokolade som er tingen. Hper det, for det var det jeg endte opp med.

Da jeg fikk sms'entenkte jeg at det passet bra, siden jeg uansett hadde tenkt foresl komme innom p sndag. Men s er klokka ti over halv seks p sndag, det er mrkt ute og jeg gr opp den bakken og tenker at jeg egentlig burde dratt hjem. Vinterskoene er for varme, vinterjakka er ikke lukket og jeg harbare en bitte litenrefleks. Kommer frem, men det er ingen ringeklokke, har det alltid vrt snn? Det har jo ikke det, de hadde ringeklokke fr. Men jeg veit de har sett meg fra kjkkenvinduet uansett,banker p dra, hei, kom inn. Legger fra meg jakka fordi jeg ikke ser noe sted henge den og finner frem sjokoladen fra veska.

Det gr tre timer. Det er kake med jordbr og mango, den er kjempegod og jeg drikker sitronte med for mange suketter i. Sjokoladen blir godt mottatt og jeg fler meg flink.Vi snakker litt om jul, nskelister, og i det yeblikket slr det meg at i gr var det seks mneder siden bursdagen min og at jeg aldri fikk noen gave. Jeg tror de m ha glemt det, vurderer si noe men lar vre. Det hele er koselig og ingenting galt, kaken var god og jeg har det fint. Utenom de smkleine stillhetene er detveldig bra.Jeg skulle nske de tilbydde seg kjre meg hjem, men nr jeg sier at det gr en buss s foreslr de ikke noe annet enn kjre meg til holdeplassen,og det blir for dumt.

Ute i gangen fr jeg en klem som er lengre enn debruker vre og plutselig, faen alts, plutselig kjenner jeg trene presse p, helt uventet og uten grunn,s jeg bryter klemmen og sier farvel uten snu meg. Lukker dra raskt bak meg,puster rolig innog uthele veien ned bakken og p bussen tenker jeg at jeg aldri har vrt denne jenta fr og at jeg aldri ville vre henne heller. Men s er jeg alts den jenta, hunsom sitter og grter p bussen. Helt uten grunn, det er bare snn og bussen er alt for godt opplyst. Bussen jeg tok dit var s mrk at jeg knapt klarte lese, er det ikke typisk.

Jeg trodde dette var noe man vokste fra, men jeg skjnner det jo n, at uansett om jeg er 20 eller 40s er det snn. Den der flelsen av at noe mangler, av at det er noe jeg gr glipp av. Det er livet, ikke sant. Og det er okei, for det er snn det alltid har vrt og det er snn det kommer til vre. Det er greit.

Hjemme spretter katten rundt og har aldri vrt s glad for se meg. Til tross for alt, s har det vrt en ganske god sndag.

One last chance.

Det er lenge siden det har vrt s godt med helg. Har vrt en slitsom uke og likevel fles det som onsdag i hodet mitt. Glad det ikke er det og har telt ned til endelig ha en rolig fredagskveld. Slenger ut en fredagsliste med ting som er bra i dag:

- kjpe kjeks til ti kroner p Ica
- Katten som kommer og mter meg i gangen nr jeg kommer hjem.
- lese ei bok som hverken er fysikk eller noe annet faglig.
- rydde litt og finne ting jeg hadde glemt at jeg har.
- Ny sofa! Sett p maken. Mye bedre enn den gamle.


(Drlig bilde bare for vise frem. Myk!)

- Mandler i haugevis som kveldssnop.
- (pluss litt sjokolade kanskje)
- hre p musikken jeg likte for fem r siden og det fles som oppdage det p nytt, samtidig som det er nostalgisk og fint.
- tenke litt p hvem jeg var og hvem jeg er n.
- drikke s mange kopper te at jeg mister tellinga.
- ligge i senga og kose med katten helt til han blir lei.
- Varme ullsokker.

Noen andre som vil dele noe fint med sin fredag?Trenger litt positivt fokus, ikke sant. Uansett, god helg, verden. Klem til alle som trenger det.

I swear we were infinite.

Sto opp tidlig, hadde alarm p klokka halv tte men katten vekte meg sju. S dro jeg p kino med en av de beste menneskene jeg veit om, som er hjemme fra Oslo i helga. Kjpte popkorn som jeg saltet for mye og gikk mange trapper for komme til den bitte lille kinosalen.Vi s The Perks of Being a Wallflower og den var s innmari, innmari fin. Jeg grt en god del og hadde en veldig god flelse i meg etterp. Serist en skikkelig fin film. Har n innsett at jeg m lese boka igjen, for det er alt for lenge siden sist. Hadde glemt hvor fin hele historien er og kjenner at den sitter godt planta i meg igjen n. Verden, dere m lese boka og se filmen. Kommer ikke til angre, jeg lover.


(Vekkerklokkekatten har blitt strre og er stadig like fin!)

Etter filmen kjpte vi julegaver og denslags, flte meg flink, prver finne fine ting til folk og hper jeg lykkes. Fikk gjort unna mye i dag, elsker flelsen av at jeg har kjpt fine ting som jeg tror folk virkelig vil like. Gleder meg til pakke inn ogs, har kjpt masse fint gavepapir. Blir bra. Etter vi var ferdige kjpte vi is, jegtok to kuler men spiste kanskje tre-fjerdedels kule i alt. Hadde ikke kapasitet ogdet er alt jeg har spist i dag.Kastet isen i spla og dro hjem. Og n snart, s skal vi spise popkorn igjen, for jeg fr sannsynligvis besk snart, vi skal se film og bare slappe av og ha det fint.

"I don't know how much longer I can keep going without a friend. I used to be able to do it very easily, but that was before I knew what having a friend was like. It's much easier not to know things sometimes."

Og er det ikke rart, at jeg har disse vennene som er her, s nr, men nr hun som bor i Oslo kommer har jeg den mest sosiale helga jeg har hatt p lenge? Er det ikke rart at jeg sjelden ser disse menneskene som er s nr og nesten bare er aleine eller sammen med kjresten? Det er snn det er, ikke sant. Muligheten er der og jeg blir glemt, og jeg glemmer. Det er bare at nr folk er her, s nr, s forsvinner de, de glemmes og de glemmer. Det er nr de er langt unna at man husker. Nei, jeg veit ikke, kanskje jeg bare snakker tull igjen, men det er slik det fortoner seg i yeblikket. Dette med ikke se hva man har fr man ikke har det lengre, ikke sant.

Jeg savner den tida jeg bare skreiv og ikke tenkte p hva det frte til. Den tida jeg skreiv alt jeg tenkte her, og ikke minst at jegfylte notatbkene mine. N har jeg ikke skrevet et fiktivt ord siden april.

hits