desember 2008

Faen.

Edit 13.35:
Snn, da er det som var her borte. Det er ikke pent ha snt her, det er slemt av meg. Jeg trengte bare ha det i det yeblikket jeg skrev det.
Vi nyer oss med si at jeg ble inni helvetes skuffa nr jeg fant ut at jeg skulle vre barnevakt likevel, og at jeg n har gitt opp bli sett p som en datter. Det lange klageinnlegget som var her var bare tragisk og teit av meg.

Jeg kan heller si hva jeg gjorde nr pappa kom hjem.
Umiddelbart sa jeg at jeg var trtt, jeg orka ikke sitte oppe og snakke med han. S jeg forsvant ned i kjelleren, gikk p vaskerommet og fant en stygg jakkesak, skrudde av lyset p rommet, smatt p meg crocs og gikk ut dra nede. Jeg gikk rundt i litt over en time og frys nesten i hjel, faen s kaldt, men jeg var ikke i humr til g tilbake. Jeg ringte Kevin og klaga litt til han, han fikk meg i litt bedre humr. Deretter ringte jeg Wanja og spurte om jeg kunne komme til henne en tur og plage henne, for hun hadde sagt tidligere at det bare var komme hvis jeg ville.
Vi s The Breakfast Club, den var fin. Det er though skummelt at jeg vet jeg hadde gjort det samme som han ene fyren om jeg fikk stryk p noe. Han skulle ta selvmord. Jeg fr selvmordstanker nr jeg fr en 4'er. Tenk om jeg fikk en 1'er? Skummelt som faen. Uansett var det en kjempefin film syns jeg.
Nr filmen var ferdigbare snakka vi litt og s p bilder og snt, ogs dro jeg tilbake i fire-tiden. Jeg er glad i Wanja, jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten henne noen ganger. Humret ble betraktelig bedre etter ha vrt hos henne i noen timer.

N sitter jeg i senga nede og skjekker togtider.
Jeg som hadde tenkt jeg skulle vre her og ha det koselig, n vil jeg bare hjem.

Dys-, faberegg og utfordring.

Dysleksi, dyskalkuli, dysfasi. Jeg lurer p hva jeg er mest redd for.
En gang snakket jeg i telefonen med ei venninne, jeg hadde nettopp funnet ut om dysfasi og nevnte at jeg hpet jeg aldri fikk det, tenk s grusomt. Vedkommende svarte leende "Er det ikke det du har da?"
Jeg la p telefonen umiddelbart. Er det noe jeg ikke takler er det folk som kdder med talefeilen min p den mten, for det er det eneste folk kan mobbe meg for som jeg ikke har valgt selv.
Jeg er vandt til folk som ler og later som de ikke begirper hva jeg sier, folk som syns det er morsomt at jeg ikke kan si R og skal ha meg til si ord de vet jeg ikke fr til si. Det er nesten greit, jeg har begynt takle det, men sammenligne det med dysfasi, som er mangel p kontroll over taleevnen pga hjerneskade, det er g for langt.
Jeg tror jeg er mest redd for dysleksi og dysfasi. Dyskalkuli kan jeg leve med.

Jeg sitter og ser p mnen og tenker at jeg burde kjpt et faberegg.
Barnevakt hos pappa i kveld, jeg tror jeg burde vre her oftere, for jeg blir s grenselst inspirert til skrive.
Lillebroren min bruker homo som skjellsord, eller for vre nyaktig, han ville at jeg skulle leke "monster som spiser barn" og nr jeg sa nei lurte han p om jeg kunne vre homo i alle fall. Jeg tror han innbiller seg at det er noe lignende et monster etter ha spurt litt hva han mente med det. Han fikk en rimelig lang tale om ikke bruke homo p den mten, i alle fall ikke nr han ikke vet hva det betyr, og jeg hper han aldri sier det p den mten igjen.

N er jeg lei av mnen, og det er ikke vits i angre p at jeg ikke kjpte faberegg, selv om jeg av en eller annen grunn tror at jeg hadde vrt gladere og lettere til sinns om jeg hadde faberegg henge p juletreet. Jeg nipper til julebrus og spiser pepperkaker og smrbukk, jeg har egentlig et ganske godt liv her ogs bortsett fra at jeg virkelig merker at jeg bare er p besk. Jeg tror serist jeg m dra hit oftere bare fordi det er et eller annet med vre her som gjr at jeg fr s mye skrive i den dumme historien jeg har skrevet i flere mneder bare for min egen skyld. Ingen kommer til lese den historien, men jeg trenger skrive den, den er en samling av alt jeg vil skrive blandet sammen p en fin mte. Jeg tror aldri den kommer til slutte.

Siden engelsktentamen har jeg vrt litt rarere enn vanlig. Og jeg har funnet ut hvorfor.
Er det ikke ironisk nr du blir som hovedpersonen i favorittboka di? Jeg er Vilde. Jeg kan stilen min utenatt og den hjemsker meg. Den handlet om at ingenting betyr noe. Jegfler megtom og begynner virkelig tro p alt jeg skrev.

Ogs fikk jeg den der utfordringen fra Martine, jeg kan ta den i samme slengen, den trenger ikke eget innlegg.
Nesten samme som Imma sin for noen dager siden, men greit, jeg kan hoste opp mer om meg selv.

1. Jeg skal skifte navn, for jeg fr alltid like stor trang til grte nr folk tror jeg heter Maja (Siden talefeil er nevnt tidligere i dette innlegget).
2. Jeg liker ekstremt lite mat, og spiser sjeldent.
3. Nr jeg var yngere var jeg overbevist om at jeg skulle f en flaggermus til jul.
4. Jeg er usannsynlig vanskelig f opp nr jeg frst har sovna (N burde jeg poste link til videoen Alex har hvor jeg blir tmt vann p og sovner igjen? XD) og blir sykt sur og sier ting jeg ikke mener.
5. Jeg har tvangstanker som at jeg blandt annet m telle hvor mange slurker jeg tar av drikke, og det m helst vre 5, 8 eller 12.
6. Jeg er redd for ringe til hustelefoner, av den enkle grunn at jeg ikke liker tanken p at noen andre enn den jeg skal snakke med kan ta telefonen.
7. De eneste gangene jeg fr selvmordstanker er nr jeg feiler.

- Legg ut et bilde av deg selv.

004

Kristiansand i sommer, jeg ser dritt ut, men koselig likevel.

Ogs gidder jeg ikke utfordre andre, som vanlig.

Langt innlegg meg mange forskjellige tema, jeg m lre meg bare ha ett tema for hvert innlegg.
Takk for meg.

Jeg er hjemme og tom for ord, men klarer likevel skrive masse.

Nr jeg kom p flyplassen i Danmark slo lukta av dansk salami mot meg. Helt serist. Danmark nsker meg velkommen med ekle danske lukter fra frste stund, jeg holdtp d litt.
Det regna som faen og jeg ville ikke g rundt i butikker og p tivoli som mormor og venninna hennes mente vi skulle. Jeg ville gjemme meg p hotellrommet og sove s det ble den 30. fortere. Vi tusla rundt p tivoli, spiste p kinarestaurant som var jvlig godt, s p julepynt og etter julepynten ble jeg ganske glad, det var faberegg der og jeg begynte tenke p Anastasia og Romanov familien. Men til slutt gikk vi til hotellet, endelig. Vi s en teit film p den eneste norske kanalenvi fant, tv2, filmen var ganske st egentlig. S sov jeg og drmte om sykkelen min og sn, det var en litt ekkel drm.

Dagen etter syntes ikke mormor jeg trengte g til lokalet klokka tolv. Jeg gikk med p det, jeg kunne vente til tre som hun sa. Klokka kvart p to gikk hun og hennes venninne ut for ryke og kjpe brus, og jeg ble totalt stressa nr jeg var alene p hotellrommet, jeg gikk nesten p veggen og hylte i telefonen til mamma nr hun ringte. S nr de kom inn sa jeg at n gr vi til det jvla konsertlokalet, jeg kan ikke sitte her og vente, da blir jeg gal.
Vi kom dit, og det var5 dansker der. Mormor mente at jeg kunne vente p hotellrommet enda, det var jo s lite folk.
Ikke faen.
S jeg satte meg ned og venta i kulda og flte meg ganske ensom og utsttt, for danskene var store, skumle metalheads som s stygt p meg. De likte meg ikke, de syntes ikke jeg var verdig, jeg vet det, for jeg tenker ogs snn nr jeg ser folk jeg ikke syns passer til like Bullet. Jeg var der rundt kvart over to, og satt og leste/lyttet p danske samtaler jeg ikke skjnte mye av/hrte musikk i ensomhet. Dansker som liksom skal vre s koselige, vi mtte masse koselige dansker dagen fr, men ikkenr jeg venta p konserten.
Wannabekule og overlegne jvler. De snakka om meg da, spass skjnte jeg. Det kom en fyr en time etter meg og spurte hvor lenge folk hadde vrt der, da pekte fyren p meg og sa at jeg kom for en time siden og resten hadde vrt her like lenge som han, og deretter smilte de og diskuterte "pigen med fargar i hret" s vidt jeg forsto. Men snakke til meg kunne de ikke. I lpet av min tid alene freaka jeg ut mange ganger av diverse grunner, jeg begynte nesten grte allerede da. Jeg var et frynsete nervevrak. "Hva hvis billetten er ugyldig, hva hvis jeg str langt bak, faen jeg er alene, faen Wanja er ikke her, hva hvis konserten ikke er s bra som jeg tror." og diverse snt. Uansett, alene kan man f tid til tenke mye.

Derimot rundt halv fire ankom en pike alene. Hu s litt forvirret ut, og ble stende rett opp og ned i noen minutter og hadde visst tenkt st der til drene pnet klokka 7. S nr hun s p meg smilte jeg, og det var faen meg alt som trengtes. Hun kom og satte seg ved siden av meg, riktig koselig pike som jeg er kjempeglad for at jeg mtte. Vi diskuterete diverse koselige saker, spilte kort (Jeg lrte et dansk kortspill, hurra) og fikk tiden til g stortsett.
Et lite komunikasjonsproblem da, siden jeg suger i dansk og hun ikke var s flink i norsk. Litt mye "Hva sa du?" og "H?" men vi fikk da fram poenget, var det for ille switcha vi bare til engelsk. Jeg snakket dessuten bokml for vre mer forstelig, trndersk er lite internasjonalt vet du.
Det var ogs noen ufattelig irriterende gamlinger som kom og ba om f tomflaskene vre, som slettes ikke var tomflasker. De plaga oss i godt over en time, faen s plagsomt, tre stykker som sto og krangla om hvem av de som skulle f flaskene vre. Snn btw.

Rundt halv 7 var det kommet masse folk. Drene pnet til slutt. Piken hang fra seg jakken i garderoben (Hun heter Tina forresten)og vi smlp til scenen. Det var kommet en del folk allerede, jeg havna med to personer mellom meg og gjerdet. Scenen var lav! Og utrolig nrme gjerdet, det var ca. en meter mellom scenen og gjerdet, det var fantastisk s nrme det var.
Ogs var det en times venting igjen. Faen. Jeg ble helt delagt, nervevrak som f.De som var med meg p Hove huskersikkert hvordan jeg var da, og jeg var helt lik dennegangen, kanskje verre.
Men s begynte Bleeding Through spille. De var tffe, jeg likte vokalisten, han har myk hud p armene og hendene, jeg tok han i hnda mange ganger, tff fyr, han hoppa ned fra scenen nemlig. Han lot enfyr i publikum som s ut til vre den eneste som kunne teksten p noen av sangene f synge i mikrofonen gjentatte ganger, det var tft. Jeg likte Bleeding Through.
Lacuna Coil spilte et kvarter etter, det var helt greit, ikke noe spesielt egentlig. Den kvinneligevokalisten var pen da.

Ogs kom Bullet, innen da var det bare en person mellom meg og gjerdet og god plass rundt meg.
Jeg klarer ikke si s mye om Bullet konserten. Den var amazing, jeg er tom for ord til beskrive det. Det var ufattelig flott, serist.
Jeg hadde spirttusj og skrev opp alle sangene de spilte p arma mi, listen er som flger:
Scream Aim Fire (Sjokk at de pna med den), Take It Out On Me, The Poison, All These Things I Hate (Revolve Around Me), 4 Words To Choke Upon, Hand Of Blood, Say Goodnight, Eye Of The Storm, Tears Don't Fall, Spit You Out, Hearts Burst Into Fire, Waking The Demon og Forever And Always.
Fy faen s bra. Jeg grt tre ganger i lpet av konserten, fy s tragisk jeg er. Og hr, frste gang jeg hrte Forever And Always p cd'n begynte jeg grine, og jeg var sikker p at om jeg hrte den live kom jeg til d totalt. Jeg grt fra det sekundet jeg skjnte at det var den, faen s bra. De spilte ikke Her Voice Resides, men det kan jeg faen meg leve med.

Selv om jeg ikke klarer beskrive hvor flott konserten var, kan jeg jo gi noen detaljer. Matt tok vann i munnen og spytta det ut, jeg fikk det p meg. Det samme gjorde Jay, jeg fikk det ogs p meg. Sikkert ikke stort for deg, men dritkult for mitt vedkommende. Jeg sto forresten ganske midt i mellom Matt og Jay, faen s bra. Jay smilte til meg, til meg. Jay er dritkul, kulere enn Matt, mer opptatt av publikum. Matt hadde snn Vegenz University sak p seg, og det var en figur av Quagmire fra Familyguy foran trommesettet.
Og jeg fikk ikke tatt bilder, bare to med mobilen, for det var ikke lov med kamera. Det gr helt greit.
Kall meg rar n, men jeg elsker lukten av l og svette, konsertlukt. Jeg elsker det, jeg blir glad av det, jeg digger kjenne lukta mens jeg er der, jeg liker lukte p klrne mine som alltid blir dynka i en eller annen dude sitt l og som lukter av min og andres svette. Jada, jeg er sr, men det er konsertelukt og det gjr meg glad.

Uansett, etter konserten prvde jeg ta meg sammen og slutte grte, Forever And Always var jo den siste sangen. Og det klarte jeg. Helt til jeg snudde meg mot Tina som sto bak meg og hun smilte og spurte hva jeg syntes om konserten. P Hove bryt jeg sammen p skuldra til Wanja nr hun spurte samme sprsml. Denne gangen ble det den danske pikensin skulder. Jeg er et tragisk menneske.

Dagen etter konserten, alts i dag, er det ikke mye si om. Bagasjen min er i Sandefjord, jeg kan ikke lukte p t-skjorta mi. Jeg vil ha konsertlukt n. Men det gr greit.
Jeg har sikkert glemt skrive masse som jeg ville skrive, jeg kommer til bli sur senere fordi jeg glemte skrive det men ikke gidde gjre noe med saken. Men det gr greit. Hadde jeg ikke ventet p at den danske piken skulle henge fra seg jakken hadde jeg sttt forrerst, det vet jeg. Men det gr ogs greit, jeg har en ny venn. Jeg eregentlig ganske tom for ord om konserten, men nr jeg ser over dette har jeg skrevet ganske mye likevel. Det gr greit.
Alt gr greit, for jeg har sett Bullet igjen og det var kanskje enda bedre enn sist gang.
Jeg er lykkelig.
hits