desember 2009

Ullsokker.









Vellykket jul, med andre ord. Litt rar julaften, men jeg klarte meg over all forventning.
Fikk alt jeg ønsket meg utenom atlas tror jeg.
Men se da, fire par ullsokker, ikke verst.

Skal være sosial i kveld, og kanskje i morgen også.
Blir spennende å se hvordan det går, lykke til.
Kos deg videre.

Hei nå er det jul.

Hvis det siste du sier før dere sovner er "understrek" mens det smaker sitron (Eller kanskje lime, du vet ikke helt lengre) på leppene dine så skjønner du at nå er det nok.
Da avlyser du planene du har og tenker nå skal jeg gi meg. 
Livet har vært alt for mye for meg i det siste.

Så nå er det lille julaften og jeg har bare tatt det rolig. Jeg har sovet litt foran peisen selv om gulvet er vondt å ligge på og funnt frem gamle tegninger fra når jeg var 5 og nedover. Tegningene har jeg ikke sett siden den gang og jeg oppdaget at jeg var et uoriginalt barn. Rundt halvparten av tegningene var av to mennesker og to katter (Min mor, meg og kattene våre) med innslag av hus, trær eller marihøner. På en av de var det til og med en kanin.  Ehehh. Det var altså alt jeg var i stand til å tegne i mine yngere år i følge tegningene jeg fant, utenom ca. femti tegninger med bare tull.
Og jeg fant noen utklipp av kart limt på blanke ark. Fint å vite at min fascinasjon for kart ikke er noe nytt, da.

Vi pyntet nettopp treet og jeg fikk viljen min og satte på stjerna for første gang på evigheter. Og jeg fikk pynte med polkagriser sånn som i Disneyfilmene, så jeg er ganske fornøyd og gleder meg til å sitte på stua i kveld og drikke rødvin (Kjenner det langt ned i tærne at jeg blir kvalm bare av tanken på vodka i kveld) mens vi ser på tv og bare slapper av. Liker lille julaften bedre enn julaften, tror jeg. 
Faktisk gruer jeg meg til i morgen, for da skal jeg til min far, og det vet jeg ikke hvordan jeg gjør. Hvordan feirer man jul med en far man har møtt kanskje ti ganger i år og ikke har feiret jul med siden noe sånt som 2005? Det vet jeg ikke. Hva ser de på tv, hva spiser de på kvelden, hva gjør de i mellomtiden? Jeg som ikke spiser julemat er vant til å spise grønnsaker, men i år vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg. Når jeg er hos faren min sitter jeg på rommet mitt og leser. Sånn har det alltid vært.
Jeg husker ikke hvordan jeg brukte å klare å være sosial med de på julaften.
Men det ordner seg nok skal du se. Det er jo jul.

(Hihihihi, og forresten har jeg fått julegaven min fra oldemor allerede, fordi hu ville se hvordan jeg reagerte. Jeg skal på Storås og se Gåte i sommer, fintfintfint.)

Håper du har det himla bra og smiler litt en god del mye (- mer - mest?). 
Har lyst til å si noe klokt nå på slutten men jeg er ikke helt i stand til det.
God jul.

Det regner.

Jeg lever.
Men jeg kan ikke å formulere meg lengre. Bruker en istid på å skrive ett blogginnlegg.
Har så mye jeg vil si, men det kommer bare feil ut hver gang jeg prøver.

Etter å ha hatt den verste telefonsamtalen på lenge, innså jeg at nå vet jeg ikke helt lengre.
Skal jeg fortelle deg noe litt hemmelig? Jeg blir aldri flau. Men da jeg snakket i telefonen ble jeg så flau at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. 
Så derfor satt jeg på gulvet og skalv, og så spurte han hvordan jeg har det.
Og hvordan har jeg det, da?

Jeg møtte en fyr som klokka fem på natta ikke så rart på meg når jeg begynte å snakke om en matteoppgave som handlet om vikinglotto, jeg fikk klem av spansklæreren min fordi jeg er mye flinkere enn vi trodde, kjøpte en rar bok om det periodiske system for 5 kroner og jeg har begynt å se hvor mange mennesker som bare virker som de er idioter men egentlig ikke er det. 
Og alt det gjør at livet er så grusomt fint selv om ingen svarer på meldinger og folk oppfører seg som idioter store deler av tiden.

Med andre ord har jeg det faktisk ganske bra.
Jeg har vært hoppende glad i sånn ca en uke nå, etter en uke hvor jeg gikk under jorda og bare ville dø. Men alt ble jo plutselig så bra. Jeg så plutselig så mange uventede handlinger som var så fine, og det er så herlig de gangene jeg får tilbake troen på mennesker. Vi er jo ikke alle like onde og egoistiske, i alle fall ikke alltid. Jeg har sluttet å være så sint og tenker bare at det er ikke vits i å være sint for ting ingen andre ser.
Jeg må heller være glad for ting ingen andre ser.

Det skal være snø nå, men det er det ikke. Det er regn, og jeg går ut i kjole og tynne thigths og jeg merker at menneskene med paraplyer ser rart på meg, det er mørkt og gule gatelys farger asfalten, og midt i alt dette får jeg en sånn rar og fin følelse som jeg ikke helt vet hva er. Det er kanskje den følelsen som bekrefter at jeg har det bra, litt sår og merkelig så jeg bare må smile litt. Jeg tror det er det som er å virkelig ha det bra, men jeg vet ikke helt, det er vanskelig for meg å vite syns jeg.

Men nå fryser jeg, for jeg har vært ute i regnet i nattbukse og tynn genser og stablet ved. Jeg er robust og sterk og alt sånt, jeg kan faktisk å stable ved selv om folk behandler meg som et servise man ikke skal knuse. (Bare fordi jeg er kort og liten kan du ikke si at jeg ikke får lov til å være grunnmur.)
Tærne mine har nesten ikke følelse, for jeg hadde ikke sokker på, og ullsokkene mine har fått hull. De rosa/lilla. De jeg alltid bruker. Jeg må få nye til jul hvis ikke vet jeg ikke hva jeg gjør.

Jeg skal drikke litt vann og finne ut hva jeg skal gjøre videre.
Snart får jeg en ferie og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den.
Vet ikke vet ikke vet ikke.
Jeg er drittlei av å ikke vite.
hits