desember 2012

This past year.

Hei verden! Nyttrsaften, og alle hjerter gleder seg?Alle disse menneskene som drikker seg fulle, ogalle disse nyttrsforsettene da, for ikke glemme. Jeg har ingen nyttrsforsetter, jeg liker ikke det der opplegget. Er mer for at om du skal endre noe, s kan du gjre det nr som helst. Trenger ikke et nytt r som en unnskyldning.

Uansett, dette er jo, som dere sikkert skjnte, et snt oppsummeringsinnlegg av 2012. Og hva skal jeg si da? Det har vrt okei.Kattesnakk og Krkeslvsnakk og en god del bra mennesker og mye sol.Jeg vet rett og slett ikke hva mer jeg skal si enn det. Det er s vanskelig skulle si alt som har vrt, det gr liksom i ett og jeg glemmer. Men alt i alt har dette ret vrt veldig likt det forrige, som kanskje er bra og kanskje er drlig, jeg vet rlig talt ikke. Det har vrt stabilt, kanskje litt for stabilt. Men ja, jeg slenger ut noen bilder fra ret som har vrt, litt representasjon av det gode. Noen har vrtpostether fr, men det fr s vre. Tror rlig talt det gr bra, gitt.






















Der har du det, mitt 2012 kort oppsummert. For en klisje, alts. Men ett bra r, det var det vel.

N drikker jeg sjampanje og har p en glitrende kjole, slik det skal vre. Jeg hper 2013 behandler dere alle pent, for det fortjener dere.

Virkelig, godt nyttr, verden.

Jul.

S var romjula i gang. Alle disse planene og alle disse tankene, det er til bli gal av.

P julaften satt jeg lenge i nattbuksa og s p tv, jeg spiste ingen skikkelig frokost, drakk bare en kopp te og spiste et kokt egg. S p Timmy Gresshoppe og gikk i dusjen, prvde finne ut hva jeg skulle ha p meg, du vet, slik det gjerne er. Og under julemiddagen sitter jeg atter en gang med grnnsakene mine, de spr om de skal sende ribbe men jeg kommer aldri til like ribbe og det er nok like greit. Og under treet er det flere gaver til meg enn man skulle tro, det er dette med bli eldre og at det blir frre og frre gaver, men jeg syns det er ganske bra enda. Noen himla fine smykker, fat til serviset mitt, tte bker, varme ullsokker og en god del annet fint l pakket inn, jeg klager ikke. Det er bra, glassene med rdvin og likr gr rolig ned. I senga senere ser jeg en film med Donald Duck og er vken alt for lenge. Skriver p noe som ikke er en kjrlighetshistorie og tenker for mye. Snart er det etnytt r, og hva skjer da? Sannsynligvis er ingenting annerledes, selv om jeg stadig tenker at det skal vre det.

Jeg gir dere et bilde av meg, en av disse klassiske julebildene poserende foran juletreet, og hper dere hadde en fin julaften.



Og n? N skal jeg vre del av verden resten av jula, ikke verst. Leve litt, ikke sant.

God jul, verden. Jeg liker dere.

Supernova.

Det er deilig vkne til et kaldt rom og sn uteetter ha drukket, selv om klokka er tte nr jeg ikke fr sove mer. Jeg heller i meg vann med isbiter og drmmer om softis, som jeg alltid gjr, men det er s mye lettere nenn om sommeren, det der med fle seg bra igjen. Dagen etter ha drukket m jeg alltid ha det s kaldt jeg bare kan. Begynte dagen med kaldt vann og Brdrene Dal p NRK, da kan jeg jo ikke klage. Sitter fremdeles i nattbuksa og slver litt til, fr jeg skal lage kokosmakroner og den slags. Men det var en bra kveld, og jeg kommer til leve godt p det.

Kjolen min var rosa og jeg hadde krllet hret, de er der svidt enda, krllene. Rosa sko med paljetter p beina og sjampanje i veska. Jeg tok ingen bilder av meg, det angrer jeg p, men jeg lover at jeg var fin (de sa det til meg, mange. At jeg var fin og veldig meg).Og jeg kom, gikk mlrettet, satte meg ned ved et bord og alt var bra. Jeg var denne modige, selvsikre jenta som ikke er redd for gjre noe galt. Pop, fikk pnet flasken, og jeg var s spandabel og tenkte at dette, det er akkurat slik jeg hadde sett for meg.

Og hvor mange venner har ikke jeg? Jeg har s mange venner at jeg aldri mtte vre alene, det var slik det fltes. Og kanskje er vi ikke BFFs, kanskjeer vi ikke venner slik manvanligvis bruker ordet,men vi snakket, vi lo og vi danset, jeg og alle disse menneskene, og det er jo et slags vennskap, er det ikke? Det er snt som det, ha noen snakke med, danse med, det er alt jeg ber om, og jeg fikk det.

Ute var det alt for kaldt for meg, jeg hadde ikke jakken p men jeg trengte s srt luft og samtaler. Inne spilte musikken og jeg orket ikke rope.Alle disse guttene med dressjakkene sine, aldri har jeg misunnet de mer, s deilig det mtte vre ha noe som dekket armene. Dere, kan ikke dere st som en snn liten vegg foran meg s vinden ikke blser p meg slik at jeg kanskje overlever? Og mennesker, de er s okei. Jeg blir alltid helt over meg over hvor hyggelige de kan vre, hvor mye fint de kan si og gjre. Og disse unnskyldningene, guttene jeg gikk med p ungdomsskolen som hatet meg, som sier at de syns det er tft at jeg turte p den tiden, vre meg, selv om jeg var alene hver dag. Og kanskje begynte jeg grte, kanskje gjorde jeg det, men av og til er det slik det blir.

Det var s mange jenter uten skoene p, men jeg beholdt de hye hlene og jeg danset og danset og danset. Alene og med hvem enn som ville (og det var mange som ville, s fint), det er s innmari bra og jeg fikk vondt i beina. Ble kysset p kinnet og hnda flere ganger, flte meg s innmari bra. Disse menneskene, er det ikke rart tenke p at de kan vre s greie mot meg og si s mye fint til meg, og hvordan jeg likevel kan vre redd for at de ikke liker meg.

Jeg ble invitert p nachspiel, men jeg dro ikke. Men jeg ble invitert, og det er det som er viktig. Fy faen, verden alts.

Julenovelle 2.

(Takkfor all fin respons p den forrige. Manner meg opp til en til, selv om den ikke er helt som jeg vil. Flink.)

Er det ikke typisk at det alltid er dette som skjer. Det er litt over en uke til julaften og hun er ute, skjerfet godt pakket rundt halsen og hanskene p. Det er denne panikken som griper fatt de siste dagene fr jul, alle julegavene man har hatt god tid p ordne har man plutselig ikke s god tid p likevel. S hun haster ut dra, det er lrdag og hele resten av byen har tenkt det samme som henne.

I ggata er det haugevis av julepynt, slik det stadig er i jula. Lysene p trrne er ikke s synlige n, det er knapt med sn og det lille som er har sluttet vre hvitt, det har blitt gr srpe som ligger i veikanten. Hun finner ingen julestemning, hun har ikke tid, og hun skulle nske hun hadde tid til bare slappe av. Lage kaker og kakao og lese en god bok i sofaen. Men det er ikke slik det er, for det m vaskes og ryddes og ikke minst kjpes gaver.

Hvor mange julegaver er det hun trenger n? Det er to onkler, to par besteforeldre, tre venninner, fire ssken og deres til sammen syv barn, og foreldrene hennes, for ikke glemme foreldrene hennes... det er alt for mange. Hun gjr en mental oppramsing og innser at hun ikke har tenkt godt nok gjennom dette. Hvem skal egentlig ha gaver, og hva skal hun egentlig gi? Det er slik hvert r, hun vet ikke noe som helst, og hun skriver aldri lister selv om hun burde. Det er flere vintre siden hun syntes det var gy handle julegaver.

Timene gr. Fttene hennes verker og hodet er fullt, hvem mangler n, hva skal kjpes, har jeg alle posene, hvor er lommeboken? Alle menneskene rundt henne haster p samme mte, alle disse gavene som m ordnes i full fart fordi julen nrmer seg med stormskritt, det er ingen som fler de har tid og krefter og likevel er de alle her. Hun fr stadig flere poser holde styr p og tenker at n, snart, er hun ferdig.

Hun setter seg ned p en benk. Ser p klokka, den er snart seks, og hun tenker at hvis hun er kjapp n s kan hun rekke neste buss hjem. Hun prver huske om det er noen hun ikke har kjpt gave til enda, men kommer ikke p noen. Hun er ferdig, beslutter hun, og bestemmer seg for rekke bussen. Hun er sliten og vil hjem, mens hun haster til bussen er hun glad for vre ferdig med det hele. Problemet dukker opp i det hun er fremme ved bussen og skal til finne frem busskortet, for da blir hun oppmerksom p at det er noe som mangler.

Hvor var jeg sist, tenker hun. For det som mangler er alle posene. Og hvor var hun sist? Hvilken butikk gikk hun inn p, ved hvilken hylle satte hun alle posene ned og gikk videre uten ta de med? Hun har ikke en eneste julegave med seg til bussholdeplassen. S str hun der, bussen skal g, gavene er borte, og hun trekker seg tilbake til busskuret og ser bussen kjre. Sitter der apatisk og prver tenke. Hvor satte hun alt fra seg?

Hun gr tilbake til benken hvor hun nettopp tok pause, det er der de burde vre. Men det er de ikke. S klart er de ikke det. Det er en stappfull storby, ingen lar poser fulle av ting st alene srlig lenge. Likevel prver hun flge sporene sine, tenke p hvor hun kan ha gjort av alt. Fttene verker enda mer og hun klarer ikke tenke, vil ikke tenke, for hvis hun tar det innover seg kommer hun til grte.

En dry halvtime senere sitter hun p bussen hjem. Det blir hjemmelagde julegaver i r, tenker hun. Det blir konfekt og syltety. De fr bare leve med det, for n er det nok. Alle pengene og alle gavene, hun prver ikke tenke p det, holder trene tilbake s godt hun kan.

Vel hjemme setter hun seg i sofaen. Panelovnen er ikke p og det er kaldt. Stirrer ut i lufta. Puster ut, puster inn. Gjentar. S rotet hun alts bort gavene. Det gr greit. Det er snt som skjer, og hva hadde hun egentlig kjpt uansett? En bok her, en konjakk der, det gr bra. Hun finner p noe annet, tenker hun. Det gr bra. Kanskje det blir bedre med hjemmelagd, noen kjeks og konfektbiter? Hun tenker at det kanskje er like fint. Og sakte men sikkert slipper apatien taket. Hun reiser seg og skrur p ovnen. Setter p hyttalerne og setter p den fineste julesangen hun vet av, nr hrte hun sist p den? Det er alt for lenge siden. Mens musikken spiller og temperaturen begynner stige, tenker hun at livet er okei likevel.

Ute begynner det sn. Hun gr p kjkkenet og begynner bake.

It's that time of year when the world falls in love.

Det har vrt en kald helg, det er denne vinteren som har kommet for bli en stund. Jeg har vrt mye ut og gtt fles det som, vrtinnom butikker og gtt til og fra busser. Kler p meg s jeg ikke skal fryse ute og er alt for varm nr jeg gr rundt inne. Men er ferdig med julegavene og godt er det. Trondheim by var fin som alltid, vannet i fjorden s sort ut i kulda, det var glatt og folksomt, det er slik det blir. Butikkene spilte julesanger og det var haugevis med tilbud, 25 % her og 20 % der. Mange forskjellige juleteer f kjpt, jeg er stadig p jakt etter en skikkelig god julete, s om noen har noen tips tar jeg gjerne i mot. Ingen av de jeg har prvd s langt holder ml, syns jeg. Er nok fordi jeg er ganske kresen pte.

P bussen var det en bussjfr jeg aldri har sett fr, nordlending, innmari st dialekt, ble litt forelsket med det samme og tok meg i hpe at han skal vre fast p den bussruta. Var flink, ikke en av disse som bruker fem minutter p f ordnet billetten min, de er det s mange av. Det er rart at jeg, som egentlig hater ta buss, skal vre ndt til finne meg en kjreste som bor p enden av ei bussrute slik at jeg m ta buss hele tiden.



Vasker gulv og vinduer. Tar endelig oppvasken, det er disse glassene som samler seg opp, n str de p kjkkenbenken og renner av seg, snart skal jeg sette de inn i skapet(men jeg kommer ikke til gjre det, kanskje i morgen). Gjemmer meg i varme tepper og tusler rundt i tfler, gulvet mitt er s kaldt. En gang hadde jeg en venn som la igjen etpar sko hos meg shan kunne bruke de nr han var her fordi han syntes gulvet var s kaldt.Etter en stundsluttet han komme, og jeg kastet skoene hans. Det er snt som er rart tenke p.

Katten har begynt ligge p fanget, noe jeg har ventet en stund p. Han har endelig blitt s stor at han har tid til kose, det gjr meg skikkelig glad. F ting som er bedre enn en varm katt i vinterkulda, selv om han fremdeles er for liten og tynn til gi skikkelig varme. Varmerhjertet da, kan man si det?



Andre sndag i advent, tida gr fort. Har kjpt meg rdyr, er de ikke innmari fine? Liker ikke alt det rde og alle nissene og snt til jul, liker dyr og snkrystaller mye bedre. Heldigvis finnes det julepynt for en hver smak, dette forbrukersamfunnet er fint p den mten. Hrer p julesanger og tenner store mengder stearinlys, det er slik kveldene er. Blser de ut og skrur av musikken, men det blir ikke stille,sangene gr p repeat i hodet mittmen tankene spinner likevel.

Julenovelle.

Den observante vet kanskje at jeg har hatt skrivesperre siden april. Enkelt og greit. Men n, i det desember begynte, fikk jeg en intens trang til skrive julenoveller, av alle ting (Hva er det med meg og plutselig like jula s godt?). S det er det jeg har gjort, og fremdeles gjr, selv om jeg ikke har tid i det hele tatt (Skal egentlig lese kjemi i kveld, men utsetter og utsetter),og jeg akter (herregud hva gr det av meg) poste noen her. Fordi jeg trenger det, jeg m manne meg opp, jeg m ha tro p at noe av det jeg skriver duger, selv om jeg fler de ikke holder ml. Bare noen sm, korte og helt greie,ikke sant. Tenkte at det er bra for meg, det er min blogg og jeg gjr som jeg vil, alt det der. Og jeg hperhper noen gidder lese, selv om det er ikke er s mange som leser her, og at noen kanskje vil like det.

Derforavslutterjeg alts dageni dag med poste en liten novelle jeg skreiv i helga, og s hper jeg det gr greit.



Kulda har grepet fatt. Det er som om det er noe med desember, at det er en automatikk i det, tenker han. Dagen fr gikk han kledd i en tynn hstjakke, men n, frste desember, har temperaturen sunket betraktelig. Det er som om vret flger med p mnedsskiftet, at universet har bestemt at det skal vre snn. Kanskje er det mentalt, han innser det, at det kanskje bare er noe i hodet hans som gjr at han fler det har blitt kaldere. Men gradestokken er enig, det er kaldere enn i gr.

S han finner frem vinterskoene, de varmeste han har, og han finner frem lue, hansker og skjerf. Vinteren er her, men det er ingen sn enda. Likevel fryser det til i nesa hans nr han gr ut, slik at han m gjemme seg inni skjerfet s godt han bare kan. Etter hvert som han puster blir det varmt og fuktig i skjerfet, det renner fra nesa hans n, det finnes virkelig ingen mellomting. Det gr bra, tenker han. Det gjr ingenting, for det er bedre enn vre iskald i hele ansiktet. Han holder en pose i hver hnd og merker at hanskene ikke er varme nok, hvordan kan det ha seg at det finnes folk som gr rundt med slike hansker som mangler fingertupper om vinteren? Det ser jo s kult ut, men han kunne aldri gjort det. Kanskje de er varmere enn oss andre, tler mer, har fingre som aldri blir kalde.

Trodde nesten ikke du skulle komme, jeg. Etter en liten stund ute i kulda str han i drpningen og veit at hun ikke bare hadde trodd, men nrmest hadde hpet han ikke skulle komme. Han veit jo at han er litt sein, men det gjr ikke noe. Han er tidsnok likevel, selv om hun gir uttrykk for at han er alt for sein. Etter noen sekunder, kanskje noen sekunder for mye, slipper hun han inn.
Klart jeg kommer. Det ble bare litt seint fr jeg fikk tid til komme meg avgrde.
Du vet han ble bekymra for at du ikke skulle komme? Du m komme tidligere, dette er alt for sent. Han veit jo det. Han burde vrt der i dag tidlig, for det er jo snn det skal gjres. Men han er her n, det er fremdeles frste desember og han er ikke for sein. Han sier ingenting, tar av skoene og hun sukker oppgitt.

P kjkkenet str det kakerester og oppvasken har hopet seg opp p benken. I det han kommer inn i rommet ser to trtte yne opp p han, fr de vkner til liv.
Du kom! To tynne hender slenges rundt midja hans, og han tenker at fr eller siden vil de vre like hye. Hun str i utkanten av rommet, som om hun ikke vil vre der men ikke vil g. Han setter seg ned p huk, smiler til guttungen og holder opp de to store posene han har med. ynene gnistrer, herregud, den gutten, og han tar seg i vre redd for at gutten ikke skal like det.

Ut av den ene posen tar han en av de strste gavene. Gutten tar gladelig i mot, en river ikke opp papiret, nei, han pner det rolig og forsiktig, for han har ikke hastverk. Dette har de gjort fr. Guttungen er ni n, og dette har skjedd hver frste desember siden han var fem. Det er snn livet er, og guttungen vet at det er en gave til i dag, og en i morgen, og en dagen etter. Det er ingen grunn til ha hastverk.

Snn, da er det p tide at du finner senga. Si farvel til pappa. Hun kommer inn p kjkkenet, begge gavene er pnet og han veit det er p tide dra igjen. Han gir guttungen en klem, pakker seg inn i skjerfet igjen og gr mot utgangsdra. Hun lser dren nr han er ute, og kulda stikker i ansiktet.

Noen ganger, s fles det ikke som det er noen vits, spesielt disse dagene nr hun s tydelig gleder seg til han drar sin vei. Men snnen, som har bursdag frste desember, gjr at det er verdt det likevel. kunne gi han 26 gaver som strekker seg fra bursdag til julaften, to gaver p bursdagen og to p julaften, med en gave hver dag i mellom, det gjr alt okei. planlegge gavene, pakke de inn og komme med de p bursdagens hans, det gjr alt okei. Desember er mneden han gjr opp for alt som har vrt ugjort resten av ret.

Nr han gr hjem mister han flelsen i fingrene selv om han bruker hansker.

Selv om det e vinter og bekkmrkt og kaldt.

Det er visst frste desember. Det hele kom liksom litt brtt p meg, selv om jeg har kjpt julegaver siden oktober. Har visstvrt litt fjern i det siste, vil jeg tro. Vknet opp halv syv i dag, alt for tidlig p en lrsdag,ogi det jeg kom meg oppfra senga faltkalenderen noen mneder tilbake ogdet sto september, det var snn jeg kom p at det erp tide skifte mned.S da dro jeg ut for kjpe julekalender (med sjokolade, du vet,bare fordi det er snn livet er, disse vanene) og lilla kubbelys. S blir det jul her ogs, selv om jeg ikke flger helt med.Har brukt dagen p rydde og finne frem pynt, og vente i spenning p se om NRK sin nye julekalender er noe tess. Syns den virker st.



Har tatt den nye, glitrende, lilla adventsduken min pbordetog er skikkelig fornyd med den. Har en rosa julestjerne og tenner duftlys, har mest lyst til pynte det lille plasttreet mitt allerede men jeg skal ikke enda. Lager konfekt og planlegger hvor mye mer jeg skal lage i r, selv om jeg knapt kommer til spise det. Med rene har jeg blitt mer og mer glad i julen, det er rart med det, for jeg trodde det gikk den andre veien.

Ringer inn desember med Krkeslv i r ogs. Hjem te jul og Vi tenner vre lykter er omtrent de eneste julesangene jeg hrer p. Noen, vr s snill, tips meg om en sang eller fem, for jeg m slutte bare hre p Krkeslv og Blfjell hele jula. F litt variasjon, ikke sant. Jente sker julesanger.

hits