desember 2013

How we made it through this past year.

Hei igjen verden.

Prøver meg på en av disse evinnelige årsoppsummeringene, men jeg sliter, som jeg alltid gjør. Hva slags år har dette vært? Sånn helt egentlig, tror jeg det har vært et av de beste jeg har hatt. Mot slutten av vgs fikk jeg endelig venner på en slags måte og hadde det ålreit, skikkelig ålreit, bedre enn jeg hadde trodd. Og sommeren, vel, det var den beste og mest sosiale sommeren jeg har hatt, kan ikke klage, kan virkelig ikke klage. Seine netter i bilen på vei hjem, det var det beste, å føle . Høsten kom, og jeg flyttet inn med en av mine aller beste venner i den aller fineste byen jeg vet om, begynte på universitetet, druknet i alt presset, overlevde likevel. Kanskje strøyk jeg på alle eksamenene, kanskje ikke, og uansett går det bra, det går bra, for det var et bra semester, det var bra.

Jeg gjorde det slutt med en fyr jeg var dritlei, og ble dumpa av en fyr som var dritlei av meg. Begge deler var helt jævlig og jeg tenker at okei, sånn er livet. Jeg har fått nye venner, en ny hverdag, og alt i alt har alt endt opp skikkelig bra for meg. Jeg har vært heldig, for kanskje går det til helvete faglig, men sosialt og mentalt tror jeg aldri det har vært bedre. Kanskje setter jeg meg fremdeles alene i forelesning av og til, kanskje orker jeg ikke alltid inkludere meg selv, men for det aller meste er jeg så utadvendt jeg makter og kjemper mot angsten hver eneste dag. Og det fungerer.

Bottom line: Bra år. Slenger ut noen bilder, mest av meg selv, det får så være.



Jeg og hun jeg bor med har nyttårsfest hos oss i dag. I skrivende stund har vi nettopp laget ferdig kalkunen og jeg har sminket meg. Når dette blir postet er jeg sannsynligvis alt for full, slik jeg alltid er, og enten er jeg lykkelig eller så gråter jeg meg inn i det nye året. Det er skremmende  ofte det alternativene er.

Kjører som vanlig ikke nyttårsforsett, men har jo håp. Satser på at 2014 blir et år hvor jeg takler studiehverdagen bedre, er snillere, mer sosial, slutter å slå til folk, har mer tid og puster, puster, puster.

Godt nyttår, verden. Håper det blir HIMLA BRA. Sender dere alle klemmene dere tåler å ta i mot.

And I've got a weakness for them.

Jeg våkner morgenen etter siste eksamen i ei stor seng med hvitt sengetrekk. Det er for tidlig til å stå opp, tenker jeg. Alt for tidlig. Første dag i juleferien, i et kjølig, fremmed rom, og jeg vil så sjukt sove mer. Er svimmel og prøver å huske hvem som lurte i meg akevitt.

Kvelden før trodde jeg ikke at jeg turte, men nå, når jeg ligger i senga til en kompis på studiet mitt og er kanskje litt full enda, så angrer jeg ikke. Klapper meg selv på skuldra for å ha overkommet angsten og dratt likevel. Så sjukt flink du er, Maria, så sjukt bra at du dro. Med disse tankene reiser jeg meg og finner veien til badet. Det er varmekabler i gulvet, fy faen så misunnelig jeg er, og jeg fomler i mørket for å få skrudd på vasken. Drikker vann, tre-fire glass til sammen, før jeg snubler inn på soverommet igjen. Senga er svær, men han våkner likevel til når jeg legger meg på min side av den. Jeg pakker halve dobbeltdyna mellom oss og later som jeg sovner med en gang.

Da jeg til slutt bestemmer meg for å la han vite at jeg er våken småsnakker vi litt om kvelden før og hvor gøy det var, før jeg klager på at det er for tidlig å være våken. Det viser seg at klokka er elleve og at vi faktisk har sovet i nærmere åtte timer. Kan huske å ha gitt de andre guttene en klem og sagt god jul, men jeg husker ikke å ha sovna, herremin, det slår meg hvor grei han er som lot meg overnatte. Jeg ligger med ryggen til, han maserer skuldrene mine, i bakrusen tenker jeg på hvor godt det er å ha venner.

"Du er så anspent. Sjukt anspent."

Jeg svarer at det er det et angstfylt liv gjør med deg. Det er jo ingen grunn til å være angstfylt, sier han. Og jeg veit jo det. Det er derfor jeg forlater huset mitt for å dra på fest mens jeg føler meg sjuk i hodet og kroppen, med tanken om at dette, det er tull. Ta deg sammen. Og det gjør jeg, jeg trosser angsten og jeg lever det livet jeg alltid har villet leve, så godt det lar seg gjøre. Puster dypt inn og forteller meg selv at det går bra og at jeg er ålreit. Jeg har noen å skravle med mellom forelesninger, jeg har folk å dra på fest med, jeg har kompiser jeg kan sove hos når jeg ikke gidder å gå hjem, jeg tror hundre prosent seriøst jeg har funnet meg kompiser som ikke bare vil ha sex med meg og det er fuckings deilig. Tenker litt mer på dette over en kopp te mens han rydder, og jeg håper dette kan fortsette, dette livet hvor jeg har venner og ikke sitter aleine hver jævla helg. Til slutt går jeg til bussholdeplassen mens jeg tenker på hvor bra dette semesteret har vært.

Hjemme hos mamma spiller jeg kabal på mobilen klokka tre på natta. Hun jeg bor med har nettopp snakket med meg i en time på telefonen, hun er på fest og drita full. Vi har diskutert alt kjøkkenutstyret vi har fått til jul og hvor bra alt skal bli, det blir kanskje et fint år, kanskje det. "Auto complete to win" står det på skjermen. Ser de virtuelle kortene fly på plass. Tenker at okei, nå, faktisk, så er livet mitt en kabal som går opp. Jeg har venner å dra på fest med og tid til å lese bøkene jeg vil, jeg står kanskje på eksamenene mine og jeg trives på studiet. Kabalen går opp.

Det er innmari godt med ferie.

I remember waking up in Georgia.

Muntlig eksamen i Marin teknikk overstått. Bare en eksamen igjen nå, men den veit jeg at jeg stryker på, jeg veit det, det er greit, akseptert. Føles sjukt å ha akseptert at jeg skal stryke, men jeg har altså tatt juleferie, det er lov å feile. Beroliger meg selv og prøver å puste. Det slår meg hardt og brutalt at det er en uke til julaften og dette har gått så alt for fort, dette semesteret, herregud, dette semesteret, hvor er tiden. Jeg trenger mer tid, som alltidalltidalltid trenger jeg mer tid.

Har lyst til å kompensere for at jeg nærmest glemte jula, kompensere med å bake all mulig julebakst og gi verdens fineste julegaver og ta en skikkelig julevask. Men det går ikke, det går ikke, jeg klarer bare sove, jeg er så sliten, denne ferien blir det beste som har skjedd meg på en stund. Setter meg disse sinnsyke målene og kjøper inn og gjør klart, men in the end orker jeg bare ikke. Og det er lov. Jeg har lov til å være sliten, sier jeg til meg selv, og sovner klokka to på dagen.

I dusjen er vannet alt for varmt, jeg står med håndflatene vendt opp midt i strålen og ser på blodårene mine. De røde hendene, de blålilla strekene som snirkler seg under huden, jeg ser for meg en kombinasjon av å surre hendene inn i tilfeldige mengder tråd og å tegne streker på kryss og tvers for å fargelegge hulrommene mellom de. Så jeg går ut av dusjen, vasker toalettet og vasken, kler på meg, tar en penn, streker opp blodårene og fargelegger mellom de med markeringstusj. Så finner jeg frem et såpestykke og skrubber det vekk. Jeg er ikke interessert i å være bevisst på blodet som strømmer gjennom meg med mindre jeg må. Men hver jævla gang jeg står i dusjen for tida er det alt jeg klarer å tenke på.

Hører på denne sangen igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og går fuckings aldri lei. Har den høyt klokka ett på natta og håper det ikke er lytt, jeg har lurt på det i fem månder nå, om naboene mine bare er veldig stille eller om det er så godt lydisolert, jeg veit ikke. Håper bare at naboene ikke hører noen ting, at jeg ikke er hun som holder de våkne. Likevel, alt i alt hadde jeg vel hørt på den for høyt uansett, selv om jeg visste at det var lytt. Egentlig er jeg fryktelig selvsentrert.

All snøen har regnet bort.

Det er fint å være fler en sen desemberkveld.

God første desember og første søndag i advent, verden.

Vært ute av huset i hele dag, eksamenskurs og en hodepine fra en annen verden. Gikk ut fra Realfagsbygget og så at det snødde igjen, det er en stund siden sist nå, kanskje det ikke regner bort. Kom meg til slutt hjem, sliten og lei, og husket at det faktisk er på tide å dra frem litt julepynt og åpne kalenderluke, og da følte jeg meg straks litt bedre. Har glemt å skaffe meg sjokoladekalender i år, det er helt rart, jeg som er så låst fast i vanene mine. Men mamma har kjøpt tekalender til meg, og det er faktisk hundre ganger bedre. Har satt opp et lite juletre fra Søstrene Grene, hallo, litt julepynt på hybelen må man da kunne ha. Egentlig en ganske bra dag. Liker desember.

Hører på denne sangen (og denne(og Kråkesølv sine, men de linker jeg til hvert år...)), drikker te, har tent det første lyset og skal nå få en (kanskje ikke helt) velfortjent pause fra eksamenslesning med å se en dårlig film.

Det var bare det, egentlig. Sender en klem til dere alle.

hits